Den 12 Februar var jeg å tok en utvidelsesprøve siden celleprøven slo ut. Jeg skrev et innlegg om dette og fortalte hvordan det var. Det var både vondt og ubehagelig.
Jeg fikk telefon Tirsdag 9 April, nesten 2 måneder etter at jeg tok prøvene. Det var gynekologen selv som ringte. Han forklarte at det fortsatt var litt celleforandringer. Han sa jeg kunne vente en stund for så å gjøre det samme som jeg gjorde nå sist, som vil si celleprøve og utvidelsesprøve vist den fortsatt slo ut. Men han ville sende meg videre til Stavanger for å ta konisering, der de fjerner litt av livmorhalsen. Det høres egentlig bedre ut en å gjøre det jeg gjorde sist, når jeg vet hvor ubehagelig å vondt det var. Jeg foretrekker undersøkelser i narkose, og synes egentlig det er best.
Videre spurte han om jeg gikk på faste medisiner, jeg sa ja og han spurte om hva jeg brukte. Jeg begynte med den ene og fortsatte med den andre. Men så stopper han meg og spør om jeg heller kan skrive ned de jeg tar og ta med meg arket selv når jeg skal til Stavanger. Medisinene skal jo stå på papiret når han sender meg videre. Jeg synes det virket rart. Han begynte også å snakke om en operasjon jeg hadde for 10 år siden der de opererte en skillevegg. Jeg har jo operert flere ganger nedentil både cyster, myomer, en muskelknute, og Endometriosen som de tok bort i April i 2018. Den gangen fikk jeg også beskjed om at det ikke gikk ann å fjerne muskelknuten jeg hadde. Jeg ble videresendt til Stavanger for en grundigere undersøkelse, der sa de at det gikk ann å fjerne den å at det ikke skulle være noe problem. Men på grunn av høyden måtte de gjøre operasjonen med keisersnitt for å få muskelknuten bort.
Jeg har ikke tatt konisering før, men jeg regner med at det ikke er en smertefull operasjon. Konisering er nokså vanlig for mange å ta, det er en rutine operasjon som skal være grei og som ikke skal ta lang tid. Jeg vet ikke når det blir, men jeg skal oppdatere når jeg vet noe mer.
Dette er noe jeg har skrevet litt om før, men jeg tenkte jeg kunne dele noen av mine tanker rundt dette, og hva medisinene gjør for meg.
Benepali og tablettene jeg tar er jeg avhengig av for å fungere i hverdagen.
Benepali er i sprøyteform som jeg tar selv en gang i uken. Nå har de kommet med en ny pakning. Selve pakningen er smalere og inni ligger det to små pakninger til, med 2 sprøyter i hver. Jeg må si jeg likte den gamle best, for den var så enkel å åpne. Den nye er rett og slett idiotisk lagt til. Jeg sliter med å åpne denne, for her må du trykke inn for å få ut sprøytene. Jeg lurer på hva de har tenkt her, det kan umulig bare være meg som har problemer med dette. Når du er stiv og vond i hender og fingre så klarer du ikke å åpne denne.
Det er jo litt forskjell på disse, den største er den gamle pakken, den hadde jeg ingen problem med å åpne.
I den nye pakningen ligger denne pakningen med to sprøyter, her har jeg bare revet opp på toppen siden jeg ikke klarte å trykke inn der jeg skulle.
Prednisolon (Kortison) og Methotrexate (Cellegift) Dette et betennelsesdempende tabletter
Folsyre må jeg ta på grunn av Methotrexate. Jeg må også ta Niferex jerntabletter siden jeg ikke har jernlager.
For å klare å sove tar jeg også Tolvon sovetabletter. Jeg tar også Pantoprazol krka som er det samme som Somac, denne er forebyggende mot magesår, og hjelper også på halsbrann som jeg har hatt i alle år.
Smertestillende tabletter er jeg også avhengig av for å klare å fungere, jeg har prøvd flere ulike typer men akkurat nå bruker jeg Nobligan. Selv om smertene ikke forsvinner blirde likevel dempet.
Metoclopramide er det samme som Afipran og er kvalmestillende. Disse fikk jeg etter at jeg begynte på jerntabletter og kan tas ved behov.
Det jeg tenker generelt om tabletter, medisiner og sprøyter er at vist du trenger det for å bli bedre så mener jeg at det bør brukes. I mange situasjoner er det også livsviktig og nødvendig.
Når du får medisiner så skriver legen ut dosen du skal ta. Det kommer ann på høyde og vekt. Etter en stund kan du gå å ta blodprøver og da kan du finne ut hvordan medisinene virker på deg.
Det er selvfølgelig viktig å følge reglene fra legen og doseringen du har fått
Før du begynner på medisiner kan det være lurt og noen ganger nødvendig å ta blodprøver for å se hvordan prøvene ser ut. Noen kan få bivirkninger av medisiner, noen kan gå over etter en stund, mens andre ganger kan det være lurt å slutte og heller prøve en annen type, til du har funnet en som hjelper for deg. Det er jo likt med narkose, noen tåler narkose bra, mens andre tåler det ikke. Jeg har aldri reagert på narkose, jeg har vært oppe av sengen å gått, spist og drukket rett etter at jeg har våknet. Jeg har kun vært dårlig en gang, men det var på grunn av operasjonen på livmoren, som var nokså krevende.
Blodprøvene har vist at jeg tåler det jeg tar nå, prøvene har vært fine og viser at medisinene hjelper.
Dette er jo min mening, mine tanker å det jeg vet med tanke på mine medisiner. Jeg er vandt med mine, og noen av de har jeg gått på siden 2 års alderen. Jeg har prøvd mange forskjellige typer både tabletter, flytende medisin, intravenøs medisin og sprøyter. Noen er kanskje ikke helt enig i alt, men det er lov, for vi har alle ulike meninger og forhold til medisiner.
I tillegg tar jeg også noen vitaminer som jeg synes er viktig å få i seg. De fleste spiser jo variert å får derfor i seg det de skal.
Siden jeg ikke klarer å få i meg det jeg skal ha, så er det greit at det fins vitamintabletter som dette. Multivitaminene var på tilbud når jeg kjøpte sist, så jeg fikk to store bokser til 220 kroner, og det svarer seg jo når jeg tar de hver dag.
Jeg tenker at det må være fint å være frisk, uten noen form for diagnoser og plager. Du slipper å tenke på medisiner og det som følger med når du har en diagnose. Jeg misunner dere som slipper dette, for det er faktisk stressende til tider, spesielt på morgenen når det er flere ulike tabletter som skal tygges.
Etter at legen sendte henvisning tok det bare 5 dager før jeg fikk time til røntgen.
Som regel har jeg alltid fått time raskt, det har vært lite ventetid, men prosessen rundt det tar jo alltid tid, det er jo ofte steg for steg når det er ting som skal gjøres. Du skal jo innom ulike leger, samtaler og behandlinger før ting blir klart.
Onsdag en uke etter at jeg hadde vært hos legen fikk jeg tatt røntgen av begge hoftene og begge håndleddene. Det ble tatt 7 bilder pluss noen som ikke ble like bra. Jeg fikk ligge på benken mens det ble tatt bilder av hoftene på grunn av protesene.
Røntgenbildene ble tatt i Egersund i steden for Stavanger. Det var jo veldig greit at de kunne gjøre det såpass nærme.
Det å gå med smerter og plager over en periode gjør at jeg mister energien, jeg føler meg tom og humøret har heller ikke vært som det pleier. Jeg skulle ønske jeg hadde mer energi og at humøret var bedre, sånn som det pleier å være. Det er perioder der det bare er sånn men det pleier jo å gå over etter en stund. Jeg trenger bare litt tid innimellom.
Takk for at dere er så tålmodige med meg å gir meg tiden jeg trenger <3 Jeg skal oppdatere når jeg vet noe mer.
Jeg har tatt røntgenbilder av de fleste ledd, som regel ble de tatt når jeg var på Rikshospitalet i Oslo. Det kunne være at de trengte noen av de gamle bildene for å sammenligne, men da skulle de bare kontakte de på Rikshospitalet.
Jeg hadde håpet at det skulle gå over av seg selv, men det gikk flere dager og det gikk ikke over. Jeg har gått med sterke smerter og låsninger i den ene hoften. Jeg skrev litt om dette for noen dager siden så jeg tenkte jeg å komme med en liten oppdatering til dere.
Det har vært vondt å gå å vondt å bevege seg, jeg har så vidt fått på meg sokkene, og har så vidt klart å bøye meg, når jeg nyser er det nesten enda verre. Etter noen dager ble jeg bedre men det gikk likevel ikke over. Så da ble det en tur til legen
Etter å ha vært hos legen på Onsdag fikk han sett på både hoften og håndleddet som jeg har to kuler på. Humpen jeg har på den ene hoften er en muskel, men det kunne også være litt hevelse. Det ble jo som jeg tenkte, henvisning til Stavanger for å ta noen rønkenbilder, av både hender og hofter. Noen ganger synes jeg bare det er et styr. Men veldig glad for at jeg får den hjelpen jeg får. Tålmodighet har jeg nok av, spesielt i sånne situasjoner. Jeg har lært at det ikke nytter å være utålmodig.
Når jeg var hos legen sist valgte jeg å ta en EKG, det så veldig bra ut. Den viste at jeg hadde en EKG som en 16 åring,
Jeg håper egentlig at det vil gå over av seg selv eller at det kan bli ordnet uten operasjon siden det tar så lang tid med hofteoperasjoner, spesielt etter. Det er ikke som med et kne, en ankel eller en arm, det er mer avansert når det kommer til hofteoperasjoner og hvertfall vist du må bytte ut leddene.
Etter å ha vært småsyk og tom i hodet en stund har det gått litt opp og ned.
Men etter å ha blitt bedre har jeg slitt med den ene hoften, jeg aner ikke hva som har skjedd, men det gjør så vondt. Jeg har hatt noen dager der jeg så vidt har klart å gått, jeg har lent meg på kommoder og veggen for å støtte meg. Jeg lurer litt på om jeg har brukt opp hofteprotesene jeg har.
Jeg fikk hofteproteser når jeg var 16 år, siden mine var helt ødelagt. Jeg var veldig ung til å få begge hoftene byttet ut, men jeg fikk et nytt liv med nye hofter, de har vært så gode og de har fungert veldig bra. Jeg har jo hatt kunstige hofter i mange år nå og har ikke hatt noen problemer etter at jeg fikk disse. Men nå har den ene begynt å tulle.
Vist det ikke går over på noen dager så må jeg bare ta meg en tur til legen. Det frister så lite, jeg vet hvordan den prosessen kommer til å bli. For da er det først til legen der du må forklare hva problemet er, så skal han se å kjenne på hofta. Så er det blodprøver noen ganger, han henviser meg videre, deretter vil jeg tro at det blir tatt rønken, og deretter må jeg vente på svar. Om det skulle bli behandling kan det også være nok med en kortisonsprøyte som er det enkleste, vist ikke blir det nok en ny operasjon der de tar ut det som gir plager, vist de ikke bytter ut hele hoften da.
Jeg har vært både trøtt og sliten av å gå med disse smertene, i tillegg har jeg også vært sint og irritert som også hører med når du går og har vondt.
Jeg la merke til at jeg hadde en hump på hoften, jeg vet ikke hvor lenge den har vært der og om den egentlig har vært der hele tiden. Jeg vet heller ikke om det er en muskel eller om det er hevelse. Det kan også være begge deler. Den venstre hoften har knirket og knast så lenge jeg kan huske, mens på den andre hoften har det ikke vært noe. Disse knase lydene høres ut som bein som gnisser mot hverandre.
Dette er fra den venstre hoften, som dere ser så buler det ut fra siden.
Jeg vil først beklage for at det har vært litt stille fra meg, grunnen til at jeg ikke har blogget så mye er for at jeg har vært dårlig og ikke i form. Jeg er fortsatt ikke helt i form, det virket som det slapp, men så ble jeg verre. Jeg ble tettere i nesa, jeg hoster litt og har også feber. Jeg er slapp og trøtt og har egentlig ikke orket noe. Men det går vel over etterhvert, jeg må nok bare gi det litt tid.
Nye klær er alltid gøy og denne tightsen må jeg bare si at jeg er veldig fornøyd med, en ny favoritt. Den var så behagelig å god å ha på seg å i tillegg syns jeg også at den var fin. Jeg liker jo at det er litt mønster på, og da spesielt ruter. Jeg skulle ønske det var en jakke også som hørte til, for det hadde jo vært et fint sett å hatt.
Vist det er noe som er viktig så er det sokker, men ikke hvilket som helst. Jeg er faktisk litt kresen av meg når det kommer til sokker, både på farger, tykkelse og selve stoffet i sokkene
Jeg liker best bomullssokker som er litt tynne i stoffet, jeg syns svarte og hvite sokker kan bli litt kjedelig, så da blir det andre farger med ulike mønster på og gjerne også med Mikke Mus motiv. Jeg har ankelsokker, men liker best de som er lengre. Denne gangen kjøpte jeg guttesokker på grunn av mønsteret og fargen.
Typiske sokker som jeg ikke liker er tennissokker, og ribbestrikket sokker, de blir for tykke i stoffet og er egentlig harde å ha på seg.
Jeg kjøpte meg også en bluse, en slags blanding av bluse og skjorte i ett. Denne kan brukes til det meste av bukser og tightser. Den er finslig samtidig som den er hverdagslig. Jeg er alltid litt i tvil på om klærne passer, spesielt når jeg kjøper fra utlandet. Jeg bruker 10-11 år i klær, men noen ganger er det ikke alltid det stemmer. Denne var hvertfall normal i størrelsen.
Må si jeg begynner å bli litt smålei nå, jeg synes det har vært litt mye i det siste.
Jeg fikk telefon om at celleprøven jeg tok fortsatt var lik som sist. Jeg måtte derfor komme å ta noen nye prøver, en utvidelses prøve.
De siste månedene har det vært litt gynekologiske undersøkelser, prøver og en operasjon. I tillegg har det jo også vært andre ting.
På Tirsdag var det nok en undersøkelse og prøver som skulle tas. Jeg hadde fått time klokken 11.00, men kom ikke inn før rundt 11.25. Prøvene som ble tatt tok rundt 20-25 minutter.
En utvidelses prøve innebar flere forskjellige prøver, men usikker på hvilke prøver det var. Dette var jo rutine prøver når celleprøvene slår ut 2 ganger. Det hele var utrolig ubehagelig å vondt. Spekteret som blir brukt til å utvide for å ta prøver var også vondt, det ble dratt så mye i alle vinkler.
Jeg fikk bedøvelse siden prøven skulle tas i slimhinnene, sprøyten ble satt innvendig, selv om det var i underlivet var det ikke det som var vondt, det var alt det andre. Bedøvelsen måtte virke i noen minutter før biopsien kunne tas, og da ble det klippet av en bit fra livmorhalsen.
Noen av prøvene ble også tatt før jeg fikk bedøvelse. Den ene prøven var skraping av vev fra livmorens innside. Etter prøvene ble det lagt inn et langt tørkle, et slags gasbind som skulle ligge mot såret for at det ikke skulle blø. Dette skulle jeg helst ha til dagen etter før jeg kunne ta det ut.
Jeg kan si at å gå med et tørkle inni der ikke var det beste når du skulle tisse hvertfall. Jeg satt både 20 minutter å 30 minutter for å få ut noe av tissset, men det var vanskelig. Jeg fikk til noe da, tørkle som hang ut ble så klart tildekket av urin, og selv om urin er rent følte jeg meg både skitten å ekkel. Hadde jeg ikke fått ut noe så måtte jeg jo bare dratt ut tørklet.
De kan stikke meg og operere meg, men når det kommer til prøver og undersøkelser i underlivet synes jeg det er vondt å ubehagelig. Jeg var både stresset og nervøs på forhånd fordi jeg synes sånne ting er vondt. I tillegg fikk jeg også noe panikk når jeg la meg ned i stolen, noe som resulterte med en reaksjon av at jeg ble sint, samtidig kom det også noen tårer. Jeg prøvde å slappe av men fikk det ikke helt til. Hadde jeg visst det var så vondt så hadde jeg gjordt det i narkose. Narkose er noe jeg egentlig alltid foretrekker, spesielt i sånne situasjoner.
Jeg fikk lite informasjon så jeg måtte ringe dagen etter for å høre. Jeg måtte hvertfall ta det med ro i en ukes tid.
For andre vil kanskje ikke disse tingene være verken ubehagelig eller vondt, men for meg var hele opplevelsen egentlig bare vond.
Jeg sov bare 4 timer den natten, når klokken var rundt halv 5 på natten fikk jeg endelig ut urinen og det hjalp for jeg sovnet etter det.
Dagen etter skulle jeg dra ut det her tørkle, jeg dro å dro, litt å litt av gangen mens jeg hadde noen pauser, jeg trodde aldri det skulle stoppe. Men jeg fikk hvertfall ut alt, håper jeg da.
Jeg luktet som en baby med tisselukt å det hele. Så etter en dusj og rene klær følte jeg meg hvertfall litt renere.
Etter å ha blitt feilbehandlet, ikke bare en gang, men tre ganger av samme lege, så mister jeg rett og slett respekten. Det er menneskelig å gjøre feil, det kan skje alle, men når ting ikke stemmer av det som blir sagt og gjordt og konsekvensene ble så ille den ene gangen, da har jeg ikke mye respekt igjen.
Av egen erfaring må jeg si at jeg ikke er fornøyd med verken gynekologen eller personen som assisterer. Det handler jo om alt, kommunikasjonen som er dårlig, de tar ikke hensyn, og de hjelper heller ikke om du har vondt og gråter, om du stresser eller er redd. Og som sagt, lite informasjon. Her må du egentlig bare finne ut av ting selv, for andre kan jo være fornøyd selv om jeg ikke er det. Jeg har vært fornøyd med alle utenom disse to. Hadde det ikke vært for at jeg måtte ta prøvene rundt dette klokkeslettet, så hadde jeg gått en annen plass.
Jeg måtte ta ny celleprøve om noen måneder, mulig jeg må operere bort noe av livmorhalsen også
Jeg hadde med meg søsteren min Gunn Hege når prøvene pågikk, jeg følte meg tryggere når hun var med. Jeg har hatt med Gunn Hege tidligere også når det har vært undersøkelser og prøver. Tusen takk for at du ble med, jeg setter utrolig pris på at du orket å være med meg.
Dagens innlegg handler om hva som er greit å dele å hva som ikke er greit. Jeg har allerede delt mye med dere. Både fine ting å ting som ikke alltid har vært så greit. Det er mye personlig, men det er sånn jeg har ønsket å ha det. En av grunnene er at jeg er en åpen person, jeg er ikke den som er redd for å skrive om ting, det er jo på den måten dere blir kjent med meg. Det føles godt å skrive ned ting, å fortelle om det til dere.
Noen velger å ikke dele så mye av det personlige, men heller skrive om andre ting, mens andre velger det motsatte.
Det jeg ikke har delt og som jeg heller ikke kommer til å dele er bilder og navn av personer som jeg ikke har fått tillatelse fra. For at navnene skal komme med skal personene godkjenne det først, det samme gjelder bildene. Det er ulovlig å dele navn og bilder uten at de har sagt ja til det. Jeg har derfor heller ikke gjort det. De bildene og navnene jeg har delt på bloggen har blitt godkjent av personene.
Som hovedregel bør man derfor alltid be om samtykke før bilder eller filmer skal pupliseres.
Når det kommer til å dele bilder av barna sine tenker jeg at det må være opp til hver enkelt. Jeg forstår de som vil skåne barna sine og ikke ønsker å ha bilder av barna sine på nettet, men jeg forstår også de som velger å dele bilder av barna sine. Det er ingen fasit på det, gjør det som føles rett for deg.
Samtykke skal hentes inn før offentliggjøringen. Publiserer du familiebilder eller festbilder av omgangskretsen må du derfor ha samtykke fra alle som kan identifiseres på bildene. Dette gjelder selvsagt uansett om bildene publiseres på en hjemmeside, på en blogg, på sosiale medier som snapchat eller andre nettsider. Det gjelder også om bildene deles i åpne eller lukkede grupper (slik som Facebook-grupper med flere medlemmer), og det gjelder direktestreaming selv om ingenting lagres. Brudd på disse reglene kan være straffbart.
Noe som er irriterende og ganske så frustrerende er når det går ut over tennene.
Når du har gått på medisiner siden 2 års alderen sier det seg jo selv at det går ut over tennene. I tillegg så tygger jeg alle mine tabletter siden jeg ikke klarer å svelge de hele. Grunnen er at jeg alltid har hatt problemer med selve svelget, jeg har opplevd å sette fast tabletter før, selv om jeg tygger tabletter kan de fortsatt sette seg fast i halsen.
Jeg har egentlig ikke hatt noen problemer med tabletter, og heller ikke noen bivirkninger. Men det har gått ut over tennene, så det er vel det eneste jeg kommer på og at jeg mister en del hår da som også er en bivirkning. Jeg leser aldri papirene som følger med tablettene. Det er vel egentlig en av de dummeste tingene du kan gjøre. Det beste er å ta tablettene uten å lese på arket, ikke gå å kjenn etter om du kjenner noe, for da blir du bare gal i hodet, du vil merke vist noe føles annerledes, og da kan du heller lese over papiret som følger med.
Før gikk jeg til tannlegen hver uke å hver 14 dag, godt jeg ikke har tannlegeskrekk for å si det sånn. For en tid tilbake fikk jeg porselenstenner i overkjeven, planen er å få porselenstenner i underkjeven også. Men før det har jeg noen ting som må fikses. Det er jo best å ta det i riktig rekkefølge.
Jeg har fått operert inn to titanskruer i underkjeven, en på hver side. Dette var for å få en bedre tyggefunksjon. De andre jeg hadde ble trukket for en tid tilbake. Jeg hadde en periode der jeg måtte tygge på gommene, men etterhvert begynte det å bli sårt å vondt, i tillegg begynte også tannkjøttet å verke.
Jeg får dekket ca 90% av Helfo, ellers hadde det nok ikke gått. Jeg måtte betale en egenandel på over 23.000, som jeg i utgangspunktet syns er mye. Det kostet over 50.000 for to skruer, to nye tenner og bedøvelse. I tilegg har jeg også fått 4 nye tenner på den ene siden i overkjeven.
Det å få operert inn skruer i underkjeven er ikke vondt, men mer ubehagelig. Men, jeg kan love deg at smertene kom når bedøvelsen gikk ut.
Jeg fikk operert inn en og en skrue om gangen. Jeg hadde en tann på venstre side som de opererte ut på grunn av betennelse i tannkjøttet, jeg fikk flere sprøyter med bedøvelse men jeg kjente det likevel. Tannen måtte deles for å tas ut, jeg fikk panikk, det var vondt og jeg ble liggende i stolen å gråte samtidig som jeg var tildekket med en duk over øynene mine. Det var ingen god følelse. Etter å ha fått fjernet tannen måtte området gro før de kunne operere inn den ene skruen. Selve gro perioden tok ca 6 måneder.
Under operasjonen ble det brukt en boremaskin som skrur ned skruen i tannkjøttet. Jeg hadde heldigvis nok kjevebein, som da skulle gro sammen med skruen. Vist ikke måtte de tatt bein fra hoften for så å satt inn i munnen.
På grunn av trykket i kjeven mistet jeg følelsen fra nesen å ned til haken, i tillegg mistet jeg også følelsen i leppene.
Selv uten følelse, merket jeg godt smerten. For etter noen dager begynte ansiktet å brenne, det boblet og det dunket. Brennhetsfølelsen var værst, jeg slet med å sove og jeg fikk heller ikke til å slappe av. Jeg prøvde å massere området, som faktisk hjalp litt. Dette var visst normalt på grunn av trykket i kjeven
På en voksen person kan det ta fra 1 år til 18 måneder før hele følelsen er tilbake, mens hos barn kan det ta 6-7 måneder. Dette kommer ann på hvordan gro-prosessen er. På meg tok det mellom 6-8 måneder før alt var normalt igjen. Jeg fikk beskjed at gro-prosessen hos meg er som på et barn, sånn har det vært etter de andre operasjonene også, der operasjonssår og arr har grodd fort, noe de også sa til meg på sykehuset.
Det å få nye tenner er virkelig en lang prosess, som gikk over et år. Men jeg er godt fornøyd å veldig takknemlig over hjelpen og ikke minst at jeg fikk nye tenner. Det har vært mye tannlege og tannlegespesialiser, og jeg kan innrømme at jeg mange ganger har vært oppgitt. Det er jo litt av et styr.
På det øverste bildet kan dere se skruene som er operert inn, tennene er plassert oppå selve skruen.
Vist du har sterke og gode tenner, ta godt vare på de og vær glad så lenge du slipper alt det styret som følger med når tennene ikke er helt på topp. Du vet aldri når problemene dukker opp.
Dette er noen av tennene som disse sitter på siden i overkjeven sammen med resten av porselenstennene.
Et nytt år og årets første blogginnlegg. Håper dere har hatt en fin og fredfull jul. I dette innlegget har jeg samlet noen av julegavene jeg fikk samtidig som jeg har skrevet litt om julaften og nyttårsaften
Som jeg skrev i blogginnlegget før jul, så har vi juletradisjoner der vi spiser julefrokost å ser 3 nøtter til askepott. Jeg er jo ikke så glad i frokost, men jeg gikk hjem sånn at jeg kunne se askepott med de andre, og fikk spist litt eggerøre å skive etter filmen var ferdig. Bonny fikk også julesokk av mine foreldre, med biffstrimler og ny leke.
Julaften ble ikke helt den samme siden foreldrene mine var hjemme alene. De var syke å ikke helt i form. Jeg og min bror feiret julaften hos søsteren våres Gunn Hege. Middagen bestod av både pinnekjøtt og ribbe. Jeg spiser ingen av delene, men spiste poteter, grønnsaker og kålrabistappe. Til dessert hadde vi riskrem. Mamma hadde laget både riskrem og jorbærsaus av rørte jordbær.
2 juledag var vi alle hos mamma og pappa, de hadde laget kalkun, noe jeg heller ikke spiser. Men poteter, grønnsaker og saus er mer en nok for meg. Etterhvert var det tid for julebingoen. Alle skulle skrive tall, tallene skulle leses opp, og alle fikk bingo i løpet av kvelden. Det var mange pakker som skulle deles ut. Jeg fikk bingo 3 ganger å fikk 3 fine pakker. Til dessert ble det riskrem, is, hjemmelaget dronning maud og kake.
Nyttårsaften ble feiret hos min søster Gunnhild Marie, hennes mann og 2 unger + flere. Middagen ble kalkun å god saus, til dessert ble det dronning maud som mamma hadde laget, det var også is, nonstop og chips. Hunden min Bonny var hos mine foreldre så han ble passet godt på. Etter desserten gikk jeg hjem til mine foreldre og Bonny og ble værende en stund før vi gikk hjem.
Bonny fikk Sileo gel hver andre time, men han var så klart urolig og redd. Han var rolig en periode men ble verre når vi hadde kommet oss hjem. Han bjeffet i 3 hele timer og var veldig redd. Men han roet seg i 2 tiden og da gikk vi å la oss.
Til jul fikk jeg blant annet blender og treningsmanualer
To av julegavene var 3 pakker med kaffekopper fra Rosendahl og skål og lysbeholder i Wik å Walsøe alv serien
3 vaser i forskjellige størrelser
Swell drikkeflaske og glasskrukke med smågodt oppi
Gavene fra julebingoen ble 2 par med sokker, en søt nisse jente og en lysestake
