På fredag for en uke siden ringte de fra sykehuset, hun fortalte at anestesilegen hadde lest gjennom journalen min, i journalen står det at jeg har leddgikt og han ville at jeg skulle ta røntgenbilde av nakken min siden jeg har leddgikt. Jeg måtte møte opp på søndag i 16.00 tiden. De ringte røntgenavdelingen med en gang jeg kom, og det ble tatt 3 røntgenbilder, blodprøvene fikk jeg også tatt, som skulle vær klar til operasjonen, prøvene skulle ikke være mer en 48 timer. Jeg dusjet på kvelden sånn at jeg skulle være klar på morgenen og fastet fra kl 00.00.
Jeg ble innlagt på sykehuset, men valgte å ligge over på pasienthotellet. Jeg synes det er roligere på pasienthotellet, i tillegg liker jeg ikke å ligge på rom med flere pasienter. Jeg hadde med meg pappa, som har vært der hele tiden for meg. For meg er det viktig å ha med meg noen, noen som er der og støtter, det er så klart tryggest når du kan ha med deg noen på sykehuset.
Jeg var oppe 07.00 mandag morgen og møtte opp på avdelingen halv 8. Jeg fikk sykehusskjorte, den var selfølgelig alt for stor og så ut som en kjole på meg. Jeg fikk beskjed om at jeg var nummer 2 i operasjonskøen. Kvart på 10 ble jeg kjørt opp til et rom, der fikk jeg venflon og deretter noe væske intravenøs. Da kom også kirurgen og hilste på meg. Kvart på 11 ble jeg kjørt videre og sengen ble stoppet utenfor operasjonsrommet. Der fikk jeg en grønn lue på meg, dere kan jo bare tenke dere hvor fin jeg ble med den. Mobilen fikk jeg ikke ha med meg, så jeg fikk ikke tatt noen bilder.
Jeg gikk inn i operasjonsstuen, i rommet var det 5 personer, det stod en gynekologisk operasjonsstol på gulvet som jeg skulle opereres i, og jeg la meg fint ned i stolen. Det kom flere personer inn i rommet etterhvert. Selv om noen av tingene er rutine var det alikevel ikke helt de samme forberedelsene. Jeg fikk ekg lapper på, flere pulsmålere, blodtrykket ble tatt og ei stod og holdt meg i hånda, mens de andre passet godt på. I en operasjonsstue er det kjølig, jeg fikk både strømper på meg og flere varmetepper. Jeg fikk en liten oksygenmaske som skulle fylle lungene med oksygen, disse maskene liker jeg ikke, de ga meg noe i venflonen som gjorde at jeg ble susete, det var lettere å puste inn i masken da, de ga meg enda mer i venflonen og jeg husker at jeg sa ''Nå sovner jeg''
Da de var ferdig ble jeg vekket, klokken var da rundt 13.30, operasjonen tok bare en time, denne gangen var det forberedelsene som tok tid. Når jeg våknet var jeg hes, dette er vanlig etter å ha hatt en tube i halsen, dette gjør de under narkosen for å holde tungen på plass. Halsen er sår flere dager etter. Under narkosen bøyer de nakken og hodet bakover for å legge inn tuben i halsen, dette var nok litt av grunnen til at jeg måtte ta røntgenbilder av nakken. Skiveutglidningen jeg har i nakken hadde ikke blitt verre siden 2015. Operasjonen ble gjort med kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopi. Jeg ble liggende på oppvåkningen en stund før jeg ble trillet tilbake til rommet. Under operasjonen binder de også fast armene sånn at du ikke skal kunne bevege deg. Kirurgen fant først flere muskelknuter som blant annet satt på tarmen og rundt urinrøret. Disse hadde kommet etter de fjernet muskelknuter sist, som ble gjort med keisersnitt. Når du har muskelknuter på disse plassene kan det være vanskelig å gå på do, dette har jeg merket og slitt litt med, men håper at dette blir bedre nå og at riene jeg har vil forsvinne. Kirurgen løsnet muskelknutene jeg hadde i tillegg til endometriosen som var sammenvoksninger rundt livmoren, disse sendes videre til undersøkelse.
Jeg fikk reise hjem på kvelden og var hjemme rundt 21.00. Jeg fikk som alltid tilbakemeldinger på at jeg var sprek, at de var overasket over hvor rask jeg var oppe, jeg følte meg ikke helt på topp. Jeg fikk også en blodfortynnende sprøyte før jeg kunne reise hjem. Dagene etter har vært greie, jeg har vært sløv og trett, jeg kjenner jo at de har vært inni magen og livmoren. Jeg klarer ikke å gå helt oppreist enda og jeg kjenner at det trykker og strammer over alt. Under operasjonen blir du sprøytet full med luft og dette merkes blant annet i skuldrene, mellom skulderbladene, i brystet og i magen. Jeg hadde også kateter i urinrøret under operasjonen, dette tok de bort når de var ferdige, etter å ha hatt et kateter kan det svi litt de første gangene når du skal tisse. Kateter har jeg hatt mange ganger og flere dager etter hverandre. Dette er noe jeg syns er deilig, å slippe å tenke på at du trenger å gå på do.
Det første døgnet hjemme fikk jeg ikke sove og har egentlig bare gått å vært sløv og trett. Den første dagen var det vondt å ligge på ryggen så jeg satt for det meste oppreist. Jeg fikk beskjed om å ha noen hos meg den første natten, så da lå mamma over. Sovetabletter kunne jeg ikke ta samme dag som jeg hadde hatt narkose, alt jeg sov var bare en time på morgenkvisten. Jeg hadde også feber på tirsdag, jeg var rød i ansiktet og følelsen var at huden brant, dette kan være vanlig etter å ha hatt narkose. Dette er noe jeg har hatt mange ganger. Jeg har for det meste bare ligget på sofaen, men fikk tatt en dusj og skiftet plaster, jeg fikk også hjelp av søsteren min til å vaske håret. Etter 3 dager begynner sårene å klø, noe som betyr at det gror, dette kan ta flere måneder så det gjelder å være tålmodig. Det beste er å ha på myke bukser som sitter løst og som ikke strammer. Blir det for stramt rundt sårene er dette vondt å ubehagelig
Venflonen jeg hadde i venstre hånd
Venflonen fra høyre hånd
Strømpene jeg hadde på meg, som de tok på meg før operasjonen
Her er plastrene etter inngrepet fra de 4 plassene de gikk inn
De gikk inn med et kikkerthull på 4 forskjellige plasser. Hun gikk blant annet inn via navlen som dere kan se her
Magen er fortsatt hoven etter inngrepet. De brune plastrene skal løsne av seg selv
Sånn kan du se ut etter å ha tatt bort venflonen
Her har jeg skrevet ned litt informasjon om operasjonen jeg hadde!
Laparoskopi er en kikkhullsundersøkelse av organer i bukhulen. Laparoskopi er også blitt en stadig mer brukt operasjonsmetode ved sykdommer i magen.
Hva er laparoskopi?
Et annet ord for laparoskopi er kikkhullskirurgi. I stedet for å lage store snitt gjennom huden og bukveggen, vil en laparoskopisk kirurg gjennomføre operasjonen gjennom små snitt (kikkhull) først ett snitt gjennom navlen for et kamera slik at kirurgen kan se innsiden av bukhulen på en TV-skjerm, via en TV-skjerm kan man inspisere bukhulen og undersøke livmoren, eggstokker og eggledere. Deretter legges det ett til flere små snitt for hjelpeinstrumenter. Snittene er vanligvis bare noen millimeter lange (typisk fra 5-12 mm) Operasjonen pleier å bli utført i narkose. I forkant vil urinblæren bli tømt og bukhulen fylt med gass (karbondioksid) for å få god oversikt over bukorganene. Ofte vil det også bli lagt inn et hjelpeinstrument i livmoren slik at denne kan beveges under operasjonen.
Symptomer etter operasjonen:
De første dagene kan du føle deg oppblåst i magen og eventuelt ha vondt i skuldrene. Dette skyldes irritasjon fra gjenværende gass i bukhulen og kan oftest lindres med reseptfrie, smertestillende tabletter.
Det er ikke uvanlig å føle seg mye mer trett enn vanlig i tiden etter operasjonen da kroppen bruker energi på tilhelingen. Du vil kunne trenge å sove litt ekstra på dagen. Tretthet er et vanlig symptom og er det som varer lengst
