På dette bilde var jeg 7 år, og hadde allerede da hatt epidural

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har operert mange ganger nå, de siste gangene jeg har operert har jeg ikke hatt epidural men heller fått sterke smertestillende. Jeg har hatt epidural mange ganger, både som barn og som voksen. Epidural er nok kanskje mer vanlig en plexus, men begge fungerer på samme måte.

Forskjellen på epidural i ryggen og halsen er at epidural i ryggen gjør at du mister litt av følelsen fra livet og ned, mens plexus i halsen gjør at du mister litt av følelsen fra brystet, ut i armene og ned til magen. Begge har vært utrolig gode for smerter. Epiduralen som blir festet i korsryggen er en plastikk tråd på noen cm, videre blir den lagt over skulderen og festet med hvit teip. Smertepumpen har forskjellige doser alt etter hvor vondt du har og hvor mye du trenger. Når de tar ut epiduralen i korsryggen kan det være ubehagelig. Det beste er å ligge på siden med beina mot magen og ryggen vendt ut, følelsen når de drar ut slangen er at det stråler ut i kroppen og kjennes ut som strøm. Det var ikke noe jeg merket hver gang og kunne variere.

Epiduralen i halsen heter Plexus og er ikke like vond å ubehagelig, denne blir festet på siden av halsen, under øret. Slangen du får i halsen er ikke like lang som den i ryggen, de satte alltid plastikk over og sydde 2-4 sting rundt plexusen sånn at den ikke skulle falle ut. Jeg hadde som regel epiduralen og plexusen i 7 dager, dette er noe de ser ann, alt etter hvordan smertene er. Den ene gangen jeg hadde epidural ble den ikke satt inn ordentlig og slangen begynte dermed å lekke. Jeg hadde operert, men fikk ingen smertestillende, de skrudde opp smertepumpen til epiduralen men jeg bare gråt å gråt, de skjønte etterhvert at den ikke virket og tok ut hele epiduralen. Jeg fikk da morfin intravenøs og tabletter, og det tok ikke lang tid før smertene forsvant, noe som var utrolig deilig.

Her hadde jeg operert ankelen, og også hatt epidural

Jeg har alltid vært glad i å tegne, her sitter jeg og tegner på det gamle revmatismesykehuset i Oslo.

Her har jeg skrevet ned litt informasjon som dere kan lese!

Valg av bedøvelse:

Valg av bedøvelsesform avgjøres under visitten av anestesilegen (anestesisykepleier) Narkose (helbedøvelse) Dette er den vanligste form for bedøvelse. Først får du rent oksygen på maske. Sovemedisin gis så direkte i en blodåre på armen, du sovner raskt uten noen form for ubehag, og vil sove og være smertefri under hele operasjonen. Du våkner kort tid etter at operasjonen er ferdig.

Epidural smertelindring er en behandlingsform som skal sikre deg god smertelindring i akuttsituasjoner med sterke smerter. Mest typisk vil en slik situasjon være etter en kirurgisk operasjon eller etter en betydelig skade. Behandlingen innebærer at et kateter settes inn i nedre del av ryggen din, og smertestillende og/eller bedøvende middel sprøytes inn i ryggkanalen. Vanligvis foregår det ved at kateteret legges inn før operasjonen, slik at du får epidural bedøvelse, og at kateteret blir værende i ryggkanalen etter inngrepet.

Metoden anvendes under og etter kirurgiske inngrep der man forventer sterke smerter. Hos slike pasienter kan man la kateteret bli liggende i flere dager, og bedøvende og smertestillende midler kan sprøytes inn etter behov gjennom kateteret og gi effektiv smertelindring. Epidural smertelindring blir også brukt etter svært smertefulle skader, og ofte som smertebehandling ved fødsler. I noen tilfeller anvendes epidural smertelindring ved ekstreme smertetilstander uten forutgående operasjon.

Epidural smertelindring anvendes først og fremst ved smerter og operasjoner i bena, i underlivet, ved fødsler og ved inngrep i nedre del av buken.

Ved å bedøve bare den delen av kroppen der smerten sitter, vil risikoen for andre plager minskes. Det gjelder f.eks. færre blodpropp-komplikasjoner, mindre forstyrrelser av lungefunksjonen, mindre svekkelse av kroppens forsvarsverk mot infeksjoner (immunapparatet) og kortere tilfriskningstid. Epidural smertelindring kan benyttes også på barn.

Du opplever god smertelindring samtidig som du er våken. Hvis ikke du ble behandlet på den måten, ville du alternativt kanskje vært neddopet med sterke smertestillende midler.

Vanligvis kommer virkningen innen 10 minutter. Varigheten av en dose avhenger av hvilke legemiddel som gis, men som regel dreier det seg om 1-3 timer. Oftest fylles det kontinuerlig på med bedøvelse via epiduralkateteret ved hjelp av en smertepumpe. Dersom virkningen ikke er god nok, kan det gis mer bedøvelsesmiddel.

Plexusbedøvelse:

Bedøvelsesmidlet settes i nærheten av nerver slik at bare den delen av kroppen som skal opereres, blir bedøvd. Denne form for bedøvelse brukes for det meste ved operasjoner på armer og skuldre

Plexusanestesi vil vanligvis lamme både smertenerver og nervene til musklene i armen.

På fredag for en uke siden ringte de fra sykehuset, hun fortalte at anestesilegen hadde lest gjennom journalen min, i journalen står det at jeg har leddgikt og han ville at jeg skulle ta røntgenbilde av nakken min siden jeg har leddgikt. Jeg måtte møte opp på søndag i 16.00 tiden. De ringte røntgenavdelingen med en gang jeg kom, og det ble tatt 3 røntgenbilder, blodprøvene fikk jeg også tatt, som skulle vær klar til operasjonen, prøvene skulle ikke være mer en 48 timer. Jeg dusjet på kvelden sånn at jeg skulle være klar på morgenen og fastet fra kl 00.00.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg ble innlagt på sykehuset, men valgte å ligge over på pasienthotellet. Jeg synes det er roligere på pasienthotellet, i tillegg liker jeg ikke å ligge på rom med flere pasienter. Jeg hadde med meg pappa, som har vært der hele tiden for meg. For meg er det viktig å ha med meg noen, noen som er der og støtter, det er så klart tryggest når du kan ha med deg noen på sykehuset.

Jeg var oppe 07.00 mandag morgen og møtte opp på avdelingen halv 8. Jeg fikk sykehusskjorte, den var selfølgelig alt for stor og så ut som en kjole på meg. Jeg fikk beskjed om at jeg var nummer 2 i operasjonskøen. Kvart på 10 ble jeg kjørt opp til et rom, der fikk jeg venflon og deretter noe væske intravenøs. Da kom også kirurgen og hilste på meg. Kvart på 11 ble jeg kjørt videre og sengen ble stoppet utenfor operasjonsrommet. Der fikk jeg en grønn lue på meg, dere kan jo bare tenke dere hvor fin jeg ble med den. Mobilen fikk jeg ikke ha med meg, så jeg fikk ikke tatt noen bilder.

Jeg gikk inn i operasjonsstuen, i rommet var det 5 personer, det stod en gynekologisk operasjonsstol på gulvet som jeg skulle opereres i, og jeg la meg fint ned i stolen. Det kom flere personer inn i rommet etterhvert. Selv om noen av tingene er rutine var det alikevel ikke helt de samme forberedelsene. Jeg fikk ekg lapper på, flere pulsmålere, blodtrykket ble tatt og ei stod og holdt meg i hånda, mens de andre passet godt på. I en operasjonsstue er det kjølig, jeg fikk både strømper på meg og flere varmetepper. Jeg fikk en liten oksygenmaske som skulle fylle lungene med oksygen, disse maskene liker jeg ikke, de ga meg noe i venflonen som gjorde at jeg ble susete, det var lettere å puste inn i masken da, de ga meg enda mer i venflonen og jeg husker at jeg sa ''Nå sovner jeg''

Da de var ferdig ble jeg vekket, klokken var da rundt 13.30, operasjonen tok bare en time, denne gangen var det forberedelsene som tok tid. Når jeg våknet var jeg hes, dette er vanlig etter å ha hatt en tube i halsen, dette gjør de under narkosen for å holde tungen på plass. Halsen er sår flere dager etter. Under narkosen bøyer de nakken og hodet bakover for å legge inn tuben i halsen, dette var nok litt av grunnen til at jeg måtte ta røntgenbilder av nakken. Skiveutglidningen jeg har i nakken hadde ikke blitt verre siden 2015. Operasjonen ble gjort med kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopi. Jeg ble liggende på oppvåkningen en stund før jeg ble trillet tilbake til rommet. Under operasjonen binder de også fast armene sånn at du ikke skal kunne bevege deg. Kirurgen fant først flere muskelknuter som blant annet satt på tarmen og rundt urinrøret. Disse hadde kommet etter de fjernet muskelknuter sist, som ble gjort med keisersnitt. Når du har muskelknuter på disse plassene kan det være vanskelig å gå på do, dette har jeg merket og slitt litt med, men håper at dette blir bedre nå og at riene jeg har vil forsvinne. Kirurgen løsnet muskelknutene jeg hadde i tillegg til endometriosen som var sammenvoksninger rundt livmoren, disse sendes videre til undersøkelse.

Jeg fikk reise hjem på kvelden og var hjemme rundt 21.00. Jeg fikk som alltid tilbakemeldinger på at jeg var sprek, at de var overasket over hvor rask jeg var oppe, jeg følte meg ikke helt på topp. Jeg fikk også en blodfortynnende sprøyte før jeg kunne reise hjem. Dagene etter har vært greie, jeg har vært sløv og trett, jeg kjenner jo at de har vært inni magen og livmoren. Jeg klarer ikke å gå helt oppreist enda og jeg kjenner at det trykker og strammer over alt. Under operasjonen blir du sprøytet full med luft og dette merkes blant annet i skuldrene, mellom skulderbladene, i brystet og i magen. Jeg hadde også kateter i urinrøret under operasjonen, dette tok de bort når de var ferdige, etter å ha hatt et kateter kan det svi litt de første gangene når du skal tisse. Kateter har jeg hatt mange ganger og flere dager etter hverandre. Dette er noe jeg syns er deilig, å slippe å tenke på at du trenger å gå på do.

Det første døgnet hjemme fikk jeg ikke sove og har egentlig bare gått å vært sløv og trett. Den første dagen var det vondt å ligge på ryggen så jeg satt for det meste oppreist. Jeg fikk beskjed om å ha noen hos meg den første natten, så da lå mamma over. Sovetabletter kunne jeg ikke ta samme dag som jeg hadde hatt narkose, alt jeg sov var bare en time på morgenkvisten. Jeg hadde også feber på tirsdag, jeg var rød i ansiktet og følelsen var at huden brant, dette kan være vanlig etter å ha hatt narkose. Dette er noe jeg har hatt mange ganger. Jeg har for det meste bare ligget på sofaen, men fikk tatt en dusj og skiftet plaster, jeg fikk også hjelp av søsteren min til å vaske håret. Etter 3 dager begynner sårene å klø, noe som betyr at det gror, dette kan ta flere måneder så det gjelder å være tålmodig. Det beste er å ha på myke bukser som sitter løst og som ikke strammer. Blir det for stramt rundt sårene er dette vondt å ubehagelig

Venflonen jeg hadde i venstre hånd

Venflonen fra høyre hånd

Strømpene jeg hadde på meg, som de tok på meg før operasjonen

Her er plastrene etter inngrepet fra de 4 plassene de gikk inn

De gikk inn med et kikkerthull på 4 forskjellige plasser. Hun gikk blant annet inn via navlen som dere kan se her

Magen er fortsatt hoven etter inngrepet. De brune plastrene skal løsne av seg selv

Sånn kan du se ut etter å ha tatt bort venflonen

Her har jeg skrevet ned litt informasjon om operasjonen jeg hadde!

Laparoskopi er en kikkhullsundersøkelse av organer i bukhulen. Laparoskopi er også blitt en stadig mer brukt operasjonsmetode ved sykdommer i magen.

Hva er laparoskopi?

Et annet ord for laparoskopi er kikkhullskirurgi. I stedet for å lage store snitt gjennom huden og bukveggen, vil en laparoskopisk kirurg gjennomføre operasjonen gjennom små snitt (kikkhull) først ett snitt gjennom navlen for et kamera slik at kirurgen kan se innsiden av bukhulen på en TV-skjerm, via en TV-skjerm kan man inspisere bukhulen og undersøke livmoren, eggstokker og eggledere. Deretter legges det ett til flere små snitt for hjelpeinstrumenter. Snittene er vanligvis bare noen millimeter lange (typisk fra 5-12 mm) Operasjonen pleier å bli utført i narkose. I forkant vil urinblæren bli tømt og bukhulen fylt med gass (karbondioksid) for å få god oversikt over bukorganene. Ofte vil det også bli lagt inn et hjelpeinstrument i livmoren slik at denne kan beveges under operasjonen.

Symptomer etter operasjonen:

De første dagene kan du føle deg oppblåst i magen og eventuelt ha vondt i skuldrene. Dette skyldes irritasjon fra gjenværende gass i bukhulen og kan oftest lindres med reseptfrie, smertestillende tabletter.

Det er ikke uvanlig å føle seg mye mer trett enn vanlig i tiden etter operasjonen da kroppen bruker energi på tilhelingen. Du vil kunne trenge å sove litt ekstra på dagen. Tretthet er et vanlig symptom og er det som varer lengst

I dag tenkte jeg å fortelle dere om blant annet triggerfinger og impingement. Jeg har forklart litt på bildene hva de forskjellige ordene er. I dette innlegget har jeg forklart litt mer om hva de enkelte operasjonene er, disse operasjonene hører blant annet med når du har barneleddgikt.

På bildet kan dere se arr fra kikkehullskirurgi fra skulderen, og som dere ser er arrene små.

Mange vil nok kjenne seg igjen i mye av dette, og mange vil nok også forstå hva jeg snakker om

Jeg har blant annet hatt flere kuler i leddene, væske og hevelse. Dette kan gjøre en hverdag smertefull, leddene kan låse seg og det kan være vanskelig å få leddet tilbake til det normale. Betennelsen blir ofte liggende rundt senene som gjør at leddet kan låse seg, leddet hovner opp, smerter og stikninger hører også med.

Jeg har operert de fleste leddene, men et ledd jeg ikke har operert er albueleddet. Med tiden må jeg nok kanskje gjøre noe der også

Som dere ser ligger det 2 små arr bak skulderen, som er fra en operasjon.

Skulder – impingement:

Subacromialrommet ligger mellom toppen av overarmsbenet og et benet utspring på skulderbladet som kalles acromion.

En sene og en væskefylt slimpose ligger mellom overarmsbenet og acromion. I enkelte posisjoner kan disse bløtdelsstrukturene bli inneklemt og irritert. De smertene som du har opplevd stråler på utsiden av overarmen og er forårsaket av denne inneklemmingen som typisk føles ved bevegelser opp med armen over skulderleddsnivå. Hvis ultralydveiledet kortison injeksjon og fysioterapi har ikke ført frem kan operasjon være indisert.

Operasjonen blir gjort med kikkehullskirurgi, vanligvis gjennom 2-3 små snitt i huden. Operasjonen bedrer plassen mellom overarmsbenet og acromion ved at man løsner et leddbånd fortil på acromion og freser av noen millimeter på undersiden av acromionbenet. Dette øker plassen i det subacromiale området og reduserer tendensen til inneklemming av bløtdelsstrukturene, som er senen og slimposen som ligger under.

Dupuytrens kontraktur

En håndlidelse som er spesielt utbredt i Skandinavia og som forekommer oftest hos pasienter over 60 år, omtales som Dupuytrens kontraktur.

Dette er en tilstand hvor knuter eller strenger dannes i håndflaten eller på undersiden av fingrene. Disse kan være ømme og redusere evnen til å strekke ut fingrene.

Behandling er enten kirurgi eller injeksjon av legemiddelet Xiapex.

Dette er fra venstre hånd. Her har de gått inn under fingrene for å spaltet opp sener for at fingrene skal få bedre plass til å strekkes ut. Arret ligger inni håndflaten. Det er også arr på tvers av 4 fingre, her har de gått inn i det midterste leddet og tatt bort betennelse.

På dette bilde er det 2 arr over to av fingrene.

Triggerfinger som også er avtrekker på engelsk. Eller (Springfinger)

Triggerfinger er en vanlig tilstand hvor en finger låser seg ved bøying og strekking. Det skyldes ofte en irritasjon og opphovning av bøyesenen til en av fingrene, som gjør at senen ”henger seg opp” i en bøyd stilling. Dette gjør det vanskelig å rette ut fingeren av seg selv, og man må ofte bruke den andre hånden til å rette ut fingeren.  

Tilstanden kan behandles med kortisoninjeksjon rundt senehevelsen. Dersom annen behandling ikke fungerer kan det være nødvendig med operasjon. Operasjonen gjøres ved at de går inn gjennom et lite snitt i håndflaten og spalter seneskjeden slik at senen får bedre plass og glir uhindret.

Denne pekefingeren er tykkere rund midtleddet som kommer av betennelse, noen ganger kan også brusken bli dårligere. Fingerleddene deles opp i ytterledd, midtledd og grunnledd, på tommelsiden blir det nederste leddet kalt rotleddet.

Artrose/artritt (slitasje eller leddbetennelse) i hånd/fingre

Det forekommer i ca. 40 % av befolkningen over 60 år, men kun rundt 10 % har så store plager at de trenger behandling. Artrose kjennetegnes av smerter og stivhet i hånden. Det er mest vanlig i base av eller i tommelens grunnledd, samt i fingerens ytterledd og i blant i mellomleddene. Det forekommer også i knokene, håndroten og håndleddet. Årsaken til artrosen er ofte sammensatt, kan være familiær, revmatologisk eller grunnet skade. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og ved hjelp av røntgenbilder.  

Det finnes flere former for behandling og ulike typer operasjoner for disse tilstandene. Tilpassing av ortoser (støttebandasje med skinner) kan avlaste leddene og redusere smerter. Dersom artrosen fortsatt gir mye plager, kan man vurdere operativ behandling.

Skinner har jeg brukt flere ganger, spesielt på håndleddet og fingrene. Skinnene ble laget og tilpasset til meg. Materialet som ble brukt ble først lagt i varmt vann, deretter ble det plassert på håndleddet og formet slik st det skulle passe. Borrelåser ble også laget over skinnen sånn at skinnen skulle sitte stramt.

På mandag fikk jeg telefon fra sykehuset, jeg ble overrasket over at de ringte. Jeg visste jo at jeg skulle få brev, men i stedet fikk jeg time over telefonen, og det ble bestemt at jeg skulle opereres på mandag. Jeg var på kontroll 19 Mars, som ikke er lenge siden, så da ble det bare rett over en måned med venting.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg fikk beskjed om å møte klokken 08.00, og være fastende, men jeg kunne drikke litt vann til tablettene mine. Det første jeg må gjøre når jeg kommer på sykehuset er å ta noen blodprøver, som de trenger før de skal operere. Blodprøvene kunne bare brukes vist de var 48 timer eller mindre.

Jeg ser frem til dette å gleder meg, men jeg kjenner jo på det at jeg er spent. Det jeg tenker på er om prosedyren er den samme som tidligere, om det blir noe av det samme eller om det blir helt annerledes. Jeg har ikke hatt akkurat denne operasjonen før, men jeg har hatt andre operasjoner på livmoren. Jeg tenker også på hvordan forberedelsen blir, om de gjør tingene på samme måte, når de ordner alt til på meg før jeg får narkose. Jeg vet at noe er rutine og at noe er likt, men noen ganger har det også vært annerledes.

Jeg kommer tilbake med oppdatering til dere når operasjonen er overstått og formen er bra.

Ønsker dere en fin dag videre 🙂

I dag tenkte jeg å fortelle litt om hva lederspan er og hva det brukes til

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Lederspan har jeg blant annet fått i høyre ankel og i høyre håndledd. Lederspan er en medisin som blir sprøytet inn i leddet og kan hjelpe hvist du har feber, vist leddene er hovne, eller vist du har betennelse

Lederspan Kortikosteroid, er betennelsesdempende og kan ligne på kortisonsprøyte. Det er alikevel ikke helt det samme og virkningene kan være ulike. Jeg har fått flest kortisonsprøyter. Kortisonsprøyter har jeg fått i forskjellige ledd og flere ganger i samme ledd. Hver gang jeg har operert har jeg fått kortisonsprøyte i rompa, i muskelen, dette fordi jeg måtte faste. Kortisonsprøyten ble stukket inn i muskelen og medisinen ble sprøytet inn. Følelsen er at det sprenger, noe som er vanlig når de går inn i muskelen.

Hva Er Lederspan og hva brukes det mot

Bruk

Lederspan er et betennelsesdempende kortison-preparat som brukes bl.a. mot revmatiske sykdommer, som regel i form av lokal injeksjon i ledd.

Virkning/egenskaper

Lederspan inneholder virkestoffet triamcinolon, som har en kraftig betennelsesdempende virkning med raskt innsettende effekt på stivhet og smerter i det injiserte leddet. I tillegg kan det komme en generell betennelsesdempende effekt, slik at sykdommen blir fredeligere og mange vil føle seg mindre stive i kroppen og mindre utmattet/trette, senkningen reduseres.

Ved lokal injeksjon i ledd kommer virkningen av Lederspan fort, ofte fra første dag Grunnet lang virketid vil effekten av en enkelt injeksjon kunne vedvare i flere uker.

Det er i de fleste tilfeller aktuelt å kombinere Lederspan med andre legemidler mot revmatisk sykdom.

Doseringen fastsettes av legen og tilpasses den enkelte pasient, leddets størrelse og væskemengde.

Neste dose og antall injeksjoner avhenger av det kliniske forløp. På grunn av forlenget virkning anbefales det ikke å gi injeksjoner i de enkelte ledd hyppigere enn med 3‑4 ukers mellomrom.

Legen avgjør i samråd med deg den doseringen du skal ha.

Dette legemiddel er en syntetisk glukokortikoid med høy antiinflammatorisk effekt og er til bruk ved revmatoid artritt (kronisk leddgikt), artrose (slitasjegikt), bursitt (betennelse rundt ledd), synovitt (leddhinnebetennelse) og tendinitt (senebetennelse). Effekt oppnås vanligvis etter cirka 24 timer, og varer som oftest i 4-6 uker.

Kortisonsprøyte

Medisinen sprøytes inn i området der det er betennelse, rundt en sene eller i et ledd. Kortisonen lindrer smertene dine hvis du har betennelsestilstandsmerter som er lokaliserte til et sted og kan ofte gi smertelindring i mange uker.

Indikasjoner:

• Revmatisme(leddgikt),

• Slitasjegikt (artrose)

• Slimposebetennelse (bursitt)

• Senebetennelse (tendinitt)

• Senekjedebetennelse (tenosynovitt/tenovaginitt)

• Senefestebetennelse

• Slimhinnebetennelse

Slitasjegikt (artrose): En sykdom som rammer leddene i hendene, hoftene, knærne, og anklene. Den fører til destruksjon av leddbrusk i disse leddene med smertetilstand.

Senefestebetennelse/senekjedebetennelse: Sener er tykke bindevevsstrenger som fester muskelen til beinet. Senebetennelse kan skyldes en overbelastning. 

Slimposebetennelse (bursitt): Bursae er væskefylte "støtputer" lokalisert rundt om i kroppen. De beskytter benet mot direkte traume. Betennelse i en slimpose kalles bursitt. Slike betennelser forekommer oftest rundt albuer, hofter, og hæler.

Hvordan settes sprøyten? Det er helt avgjørende for resultatet at sprøyten blir satt på riktig sted. Sprøyten skal aldri settes inn i en sene. Den kan settes inn i seneskjeden, senefeste, og slimpose. Den kan også settes inn i et ledd med artrose(slitasjegikt), men ikke i et infisert ledd(med bakterie). Man kan starte med sette inn en bedøvelsesmiddel, og dersom pasienten får en smertelindring, kan det gi indikasjon at det er riktig punkt. Kortisonsprøyter må ofte gjentas med 1-2 ukers mellomrom inntil man oppnår effekten

Dette er noe som har vært vanskelig, både for meg og min familie. Helt siden jeg var barn og frem til nå har jeg hatt flere perioder over lengre tid der jeg har ligget i senga på grunn av smerter og utmattelse. Jeg ble liggende på sofaen når jeg trengte selskap og når jeg trengte familien rundt meg. Som de fleste barn og ungdommer, var mine søsken ute, de hadde altiviteter. Jeg lå for det meste på sofaen i stua, jeg orket ingenting. Jeg hadde ikke noe valg, men jeg ønsket veldig ofte at det skulle vært meg, jeg ønsket at jeg også kunne være ute å drevet med aktiviteter å gjøre det det de aller fleste gjør på fritiden. Men det ble ikke sånn, jeg hadde nok med meg selv, bare av å reise meg for å gå på do, et skritt om gangen. Jeg telte skrittene sånn at jeg visste at jeg snart kunne legge meg ned på sofaen igjen. Det å planlegge noe var umulig, ingen i familien kunne planlegge noe. Men det ble bedre med årene, jeg har det bra i dag, hvertfall bedre en det var. Jeg må fortsatt finne sofaen, der jeg blir liggende en stund, men det kunne vært verre.

Utmattelse kan ofte høre sammen med ulike sykdommer, i mitt tilfelle Juvenil Revmatoid Artritt som er barneleddgikt. Jeg har hatt store smerter hele livet i tilegg til høy feber. Jeg har vært mye trøtt og sliten, og ikke orket noen ting, det eneste jeg ville var å sove. Dette er noe som har følgt meg i mange år. På det verste sov jeg rundt 22-23 timer i strekk. Jeg sov mye og jeg sov lenge, mamma og pappa passet alltid på meg, og noen ganger ble jeg også vekket etter at jeg hadde sovet i flere timer.

Utmattelsen kommer periodevis og kan vare alt fra en dag til måneder. De gode dagene er vanlige dager, mens de vonde periodene går over til utmattelse. Det var verst for noen år tilbake, da jeg bare sov og sov, jeg hadde høy feber og hadde store smerter i alle ledd og i hele kroppen. Jeg kan fortsatt bli sliten og trøtt og jeg sover også mer i perioder.

Jeg har også hatt perioder der jeg ikke har fått til å sove, og gikk for det meste 24 timer uten søvn, og ofte over 1 døgn også. Det lengste jeg har vært våken er 48 timer, jeg merket at jeg ikke klarte å følge med og i tillegg var jeg også svimmel. Jeg var sliten men jeg fikk ikke til å sove. Jeg måtte tilslutt få noen tabletter og etterhvert klarte jeg endelig å sovne. Jeg sov en hel dag, og var mye bedre når jeg våknet.

Søvn er noe av det viktigste som fins, for uten søvn klarer du ikke å fungere. I dag sover jeg nok mellom 7-8 timer iløpet av natten som er det vanligste.

Her har jeg skrevet ned litt informasjon til dere om utmattelse, kanskje er det flere som kjenner seg igjen i noe av dette.

Vedvarende utmattelse er vanlig ved mange sykdommer, blant annet Revmatisk sykdom. Ogsa? personer som ikke har sykdom, men som er blitt totalt utslitt etter for store belastninger over lengre tid, kan fa? dette problemet. Utmattelse oppleves ofte som uforutsigbar, og varierer i intensitet gjennom dagen og fra dag til dag. Noen opplever at utmattelsen er der fra morgenen av mens andre merker at den kommer gradvis og stigende utover dagen. Følelsen av utmattelse kan være tilstede hele tiden, eller den kan komme uforvarende og helt plutselig – kreftene forsvinner og reservetanken er tom. Den vanlige trettheten beskytter oss mot overanstrengelse. Kroppen gir et signal om at den trenger hvile, og hvile og søvn hjelper. Ved den vedvarende utmattelsen hjelper dessverre hvile og søvn ikke pa? samme ma?te. Søvnen virker ofte ikke forfriskende, og man kan va?kne og være sliten.

Man vet ikke nøyaktig hvilke biologiske faktorer som bidrar til utmattelse ved revmatisk sykdom. Ved Revmatisk sykdom kan betennelse ba?de ha en direkte og en indirekte virkning pa? utmattelse. Na?r sykdomsaktiviteten er høy, fa?r man mer smerter, stivhet og sykdomsfølelse som kan gi da?rligere søvnkvalitet og i sin tur mer utmattelse. Biologiske medisiner som reduserer betennelse hjelper pa? utmattelsen for noen men ikke for alle. Utmattelsen henger heller ikke alltid sammen med høy sykdomsaktivitet. Mange opplever a? være utmattet selv om medisinene reduserer alle tegn pa? at sykdommen er aktiv. En viktig a?rsak til utmattelse er smerter. Man blir sliten og trett av a? ha vondt hele tiden, og noen ganger pa?virker det ogsa? nattesøvnen, mangel pa? søvn er altsa? en annen energityv.

Nedsatt kondisjon og styrke bidrar ogsa? til utmattelse. Na?r kroppens forutsetninger for aktivitet blir da?rligere som følge av sykdom, er det naturlig at man blir mer sliten og trett. Hvis sykdommen gir fysiske begrensninger, sa? koster alle gjørema?l ekstra krefter.

Utmattelse kan ogsa? komme av at man er blodfattig eller tar medisiner som gir tretthet. Man tror at dessuten arvelige forhold kan spille en rolle.

I dag tenkte jeg å fortelle dere litt om Artrodese, og hvordan det kan kjennes ut

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det første leddet som ble avstivet på meg var høyre ankel. Jeg måtte gå med gips i 3 måneder, noe jeg syns var vanskelig. Det gikk bedre etterhvert, men det var utrolig deilig når jeg fikk av gipsen og kunne bruke foten som normalt

Det andre leddet som ble avstivet var høyre håndledd, dette ble gjort i 2009. Før håndleddet ble avstivet prøvde jeg først protese. Protesen lå fint til inni håndleddet, men musklene i hånden var ikke sterke nok og jeg klarte ikke å trene opp muskulaturen. Jeg trente mye men jeg fikk ikke tilbake styrken. Håndleddet ble tilslutt helt skjevt og hånden satte seg i en bøyd vinkel. Jeg hadde bare et alternativ for å få hånden til å fungere igjen, og det var å avstive håndleddet. Det ble 3 lange måneder med gips, det var varmt, det klødde og det var vanskelig å bruke hånden, men jeg hadde ikke noe valg og måtte bare holde ut.

Etter 3 måneder reiste jeg til Rikshospitalet, der jeg endelig fikk fjernet gipsen. For å fjerne gipsen brukte de sag, mens de saget begynte jeg å kjenne en brennende følelse, følelsen var ikke noe god og jeg måtte ha pause underveis, den brennende følelsen kom på grunn av såret i tillegg var hånden også hoven. Jeg var glad når jeg var ferdig, jeg hadde nå en rett hånd og ingen skjevhet.

Før operasjonen hadde jeg store smerter i håndleddet, men etter at hånden ble avstivet har jeg ikke hatt noen plager, og smertene ble borte, noe som har vært utrolig deilig. Det var så klart uvant når håndleddet ble helt stivt, jeg kunne jo ikke bøye hånden. Etter en stund ble jeg vandt med at håndleddet ble stivt og i dag merker jeg ikke noe til det. Jeg bruker hånden som normalt og den fungerer som et vanlig håndledd selv om jeg ikke kan bøye det.

Dårlig bildekvalitet, men dere kan alikevel se at håndleddet ligger i en feilstiliing

Ferdig operert og håndleddet har blitt avstivet.

Jeg hadde ikke nok bein i hånden, de måtte derfor inn i hoftebeinet og hente bein for så å sette inn i håndleddet.

Dette var det verste med hele operasjonen. Det tok mange måneder før hoften ble bedre. Hver gang jeg skulle le, kunne det gå 2 sek og jeg begynte å gråte istedenfor

Smertestillende jeg fikk var morfin

Her har jeg tatt av gipsen, hånden er fortsatt gul å hoven

Her er hånden bedre, men forsatt litt gul. Hevelsen har gått ned og hånden ser bedre ut

I dag ser hånden ut som dette, en avstivet og rett hånd. I tillegg ble den mye tynnere etter at den ble avstivet

Her er litt informasjon vist dere lurer!!!

Avstivning av ledd (artrodese) er en operasjon som utføres dersom annen smertestillende behandling ikke har virkning og dersom det ikke er aktuelt å sette inn nytt kunstig ledd (protese)

Avstivning av ledd har en god smertestillende effekt, men leddets funksjon med bevegelse vil naturlig nok opphøre.

Behandling med avstivning av ledd (artrodese)?

Dersom ingen annen behandling har effekt, vil det i mange tilfeller kunne være aktuelt å sette inn et nytt kunstig ledd (protese), men ikke alle ledd eller tilstander egner seg like godt for protesekirurgi. ( Protesen fungerte ikke på min hånd og derfor ble hånden tilslutt avstivet ) noen ganger er det aktuelt å fjerne den betente leddhinnen i leddet, et inngrep som på fagspråket kalles synovektomi. Slik behandling kan ha en god smertestillende effekt.

Resultatene med proteser har vært lovende og pasientene har hatt meget god smertelindring. De er fornøyd med funksjonen, og de oppnår bedring av gripekraften og bevegeligheten sammenlignet med slik det var.

Ca 10 % av protesene er revidert på grunn av feilstilling i håndleddet. Ved feilstilling, infeksjon eller smerter vil det vanligvis være aktuelt å konvertere til håndleddsartrodese, hvilket vi har gjort uten komplikasjoner. ( Dette er det som skjedde med håndleddet mitt )

Hvordan utføres avstivning av ledd?

Avstivning av ledd gjøres som et operativt inngrep av kirurg (ortoped). Leddet avstives ved at man setter inn skruer og eller plater på tvers av leddet slik at leddet ikke lenger kan beveges.

Selve operasjonen tar gjerne ca 1-2 timer, men dette varierer noe avhengig av hvilke ledd man behandler.

Behandlingsalternativer til leddavstivning

Ved leddgikt benytter man ofte samtidig spesifikke immundempende medisiner som demper betennelsestilstanden i kroppen.

Injeksjonsbehandling hvor man sprøyter inn medisiner i leddet er vist å kunne være til hjelp dersom vanlig smertestillende behandling ikke gir tilstrekkelig effekt. Blant injeksjonsbehandlingene som benyttes er kortisonsprøyter i mange tilfeller en god smertelindring.

I dag tenkte jeg først å starte med å vise dere hvordan det så ut bare noen dager etter operasjonen

Slik så arret ut noen dager etter operasjonen som ble gjort med keisersnitt. I dag er arret mye bedre. For dere som lurer så har jeg forklart mer detaljert om denne operasjonen i et tidligere innlegg.

Dette er arret fra venstre ankel, etter en ankel operasjon.

Noen av operasjonene har egne navn som blant annet artroskopi, som blant annet er i ankler, knær og skuldre. Denne har jeg hatt flest av og er nok den mest vanligste operasjonen vist du har leddgikt. En annen operasjon som også er vanlig for leddgikt er synovectomy.

Jeg har hatt flere kneoperasjoner og opp til flere ganger i samme kne. Disse blir kalt kneartroskopi. Da går de inn med kikkerthull som har 6 huller, det plasserers i knee på 6 punkter, som gjør at de kan ta ut betennelsen. Arrene du får etter en kneartroskopi er små.

Treningen jeg hadde for knærne mine etter operasjonenene var vanlig trening, i tillegg til en maskin som trente knee for meg. Treningsmaskinen som ble brukt heter kinetec. En kinetec kommer i forskjellige størrelser, alt etter hvor langt beinet er, og kroppsvekten til personen som skal bruke den. Det viktigste etter en operasjon er å trene opp muskulaturen, og få styrken tilbake. Som oftest blir styrken og bevegeligheten bedre etter en operasjon. Jeg hadde vanlig trening for anklene, men jeg måtte øve meg på å gå etter operasjonene, og begynte med steg for steg. Jeg måtte bruke krykker for å klare å gå, men også gåstol, i tillegg brukte jeg også rullestol.

Operasjonsmetoder hos Revmatikere

1. Synovektomi – utskraping av betent leddhinne (gjøres for det meste som «kikkhullskirurgi» i ledd og som åpen operasjon i sene).

2. Artrodese – avstiving av ledd (gjøres ofte i fingre, håndledd, ankel og fotrot).

3. Protese – kunstig ledd (gjøres i hofter, knær og skuldre).

4. Artroskopi – I andre tilfeller kan det være aktuelt å gjøre artroskopi ved mer uklare problemstillinger for å undersøke leddet grundig fra innsiden.

Dette er arr fra høyre ankel

Det som har vært vanlig hos meg er at de går inn i leddet og skraper ut betennelsen.

Dette er små arr fra en kneartroskopi

Jeg har skrevet ned litt innformasjon til dere som lurer og er interessert!

En person med kne leddgikt kan oppleve smerter i kneet under aktivitet, hevelse og ømhet, stivhet i kneet, sprengning støy og begrenset utvalg av bevegelse. Leddgikt av kneet er diagnostisert ved hjelp av en fysisk undersøkelse og resultatene av bildediagnostikk, som røntgen og MR. Leddgikt av kneet kan behandles med ikke-steroide antiinflammatoriske midler, som kne støtte, fysioterapi, muskelavslappende, og varme. Når disse behandlingsalternativene ikke er nyttige for å lindre symptomer, kan en orthopedist anbefale operasjon i kneet.

Av og til kan årsaken til ankelsmerter være en skade i leddbrusken. Dersom skaden ikke er for stor, kan artroskopi være aktuelt. Vist det foreligger mer omfattende bruskskader eller generell bruskslitasje (artrose) har artroskopi liten eller ingen nytte, annet enn til å kartlegge skaden.

Hos revmatikere er det av og til aktuelt å gjøre såkalt synovektomi, hvor man fjerner betennelsesvev i ankelen.

Synovectomy: Denne prosedyren kan utføres som kirurgi eller ved hjelp av en arthroscope. I denne kirurgiske prosedyren, er den syke synovium fjernet. Dette bidrar til å redusere smerter og betennelse av revmatoid artritt. Imidlertid kan resultatene være midlertidig og synovialmembranen kan vokse tilbake etter noen år.

Synovektomi

Rensing av ledd sener eller senskjeder. Utføres på pasienter som har betennelse i ledd/sener, som ikke lar seg behandle med medikamenter. Skjer enten gjennom kikkehullskirurgi eller ved å åpne leddet. En enkel operasjon som hjelper mot smerter og bedrer funksjonen. 
Kun ledd som er relativt uskadet kan renses. Er leddet ødelagt, kan man ikke fjerne betennelsen ved operasjon. Synoventomi reduserer farten leddet blir ødelagt med, men fjerner ikke sannsynligheten for at pasienten kan få skader i leddet.

Hva er artroskopi?

Artroskopi: Artroskopi er en kirurgisk prosedyre, som gir en direkte oversikt over strukturen i leddet ved hjelp av arthroscope. Fra arthroscope er forbundet med en lukket krets, kan artroskopisk kirurgi benyttes for å bestemme typen av artritt og mengden.

Et artroskop består av en stiv og rett optikk bestående av et stålrør med fastlimte liser (for å sende et bilde til kameraet) samt fiberopptikk (oftest ytterst som en ring, for å sende lys inn i leddet og en stålhylse som beskytter optikken og tillater strøm av saltvann inn i leddet for å holde det utspilt og skylle ut partikler. Kameraet er forbundet med en skjerm som viser innsiden av leddet. Legen får på denne måten muligheten til å se direkte inn i leddet, uten at selve leddet behøver å åpnes.

I dag tenkte jeg å fortelle dere litt mer om hva betennelse er og hvordan det kjennes ut. En betennelse kan variere fra person til person, alt etter hvilken type leddgikt du har og om du har det i noen ledd eller alle ledd. En betennelse kan komme av ulike årsaker, som blant annet barneleddgikt. Noen kan ha lite plager mens andre igjen kan ha mye. En betennelse kan starte som en liten kul med væske, og gradvis bli større. På bildet kan dere se at område over håndleddet er bettent, på siden har det også vokst ut en kul til.

Betennelse kan være smertefullt, leddene som er bettent kan værke og dunke, hevelsen gjør at leddet blir varmt, noe du kan kjenne vist du legger hånden over der det er hevelse, området kan også være rødt. Du kan også kjenne stikninger fra der betennelsen er, stråling fra leddet kan også være vanlig i tillegg kan også feber følge med.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det som har hjulpet meg er operasjonene, men medisinene kan også hjelpe med å ta bort noe av betennelsen. Innsprøytning av kortison, en betennelsesdempende medisin kan også hjelpe. Kortisonsprøyter har jeg fått så mange ganger at jeg har kommet ut av tellingen.

Ganglionet vises som en en hevelse eller kul, oftest over håndleddet, men kan også finnes over fingerledd, eller over seneskjeder på undersiden av håndledd/fingre. Kulen merkes vanligvis på grunn av utseendet, men den kan i enkelte tilfeller gi smerter når den er spent. En sjelden gang oppstår ganglier andre steder enn i hendene, f.eks. rundt knærne eller på føttene. Et ganglion forsvinner ofte spontant. Det kan derfor være lurt å vente litt før du forsøker aktiv behandling. Behandlingen skjer ved at kirurgen punkterer ganglionet ved hjelp av en nål og tømmer det for væske. Ved langvarige, store plager kan operasjon være aktuelt.

Diagnosen håndarteose stilles i hovedsak på bakgrunn av klinisk undersøkelse av lege, og kan bekreftes ved hjelp av røntgen eller ultralyd. Ved artroser i hender er det først og fremst fingrenes ytterledd og midtledd, og tommelens rotledd som rammes. Man kan ofte se tydelige beinpåleiringer i form av kuler på ytterleddene. Når slike kuler opptrer i fingrenes ytterledd betegnes de som Heberdenske knuter. Beinpåleiringer i midtleddene viser seg mer som en generell fortykkelse rundt leddene. Disse kalles Bouchardske knuter. I tommelens rotledd vises forandringene mest typisk ved at leddet trer litt tydeligere frem.

Symptomene starter ofte som diffuse smerter i tommel eller i fingrenes midt- og ytterledd. Styrken i håndgrepet blir svekket og man kan få vansker med foreksempel å vri kluter og å åpne lokk. Også aktiviteter som krever fine bevegelser og presisjon kan bli vanskeligere å få til. Fingrene er oftest mest stive om morgenen og når man har vært i ro. Stivheten avtar gjerne når man beveger seg. Mange opplever at plagene forverres ved kulde og ved værforandringer. Innimellom kan det forekomme akutt smerte og hevelse på grunn av betennelsen.

Det var morgen, og jeg ble vekket av en sykepleier. Jeg ble trillet fra rommet i sykehussengen og bort til der anestesien var. Jeg skulle ha en behandling, som var 2 sprøytestikk på innsiden av det ene låret og 4 sprøytestikk fra innsiden av det andre låret. Jeg lå i sykehussengen og ble stukket 1 time i strekk, jeg kjente hvert stikk, og jeg lå å gråt. Jeg hadde med meg en sykepleier som satt ved siden av meg og passet på meg, hun holdt meg i hånden mens anestesilegen stakk å stakk. Det var ikke mange stikk, men det føltes alikevel som en evighet. Behandlingen tok også lang tid når alt i sprøytene skulle inn.

Jeg er glad jeg fikk ha med meg en sykepleier, det hjalp når jeg fikk ha med mer henne. Hun har alltid vært der for meg når jeg har vært i Oslo, både på det gamle Revmatismesykehuset og Rikshospitalet. Når du må være på sykehuset over lengre tid er det viktig at det er noen der som du kan snakke med, som du kan ha gode å lange samtaler med, noen som alltid støtter deg og muntrer deg opp, noen som betyr mye for deg. Hun har alltid passet godt på meg og hjulpet meg masse. Det var flere som jobbet der som jeg likte godt, men hun var alltid nummer 1, og vil alltid være det. Om hun hadde lest dette, hadde hun nok vist at det var henne jeg snakket om.

Tilbake til Behandlingen jeg fikk, som var for at musklene på innsiden av lårene ikke skulle være så stramme. Musklene ble bedre noen dager etter behandlingen og det ble lettere å bruke benene. Når behandlingen var ferdig, ble jeg trillet tilbake til rommet igjen, og jeg fikk frokost på sengen, de hadde også laget diplom til meg 🙂

Diplomen som jeg fikk etter behandlingen 🙂