Gårsdagen startet tidlig, alarmen stod på 05.15. Det var mørkt, nesten helt svart ute, jeg var trøtt og kunne virkelig trengt en kaffe. Men jeg måtte faste og alt jeg tok var 2 tabletter med litt vann. Jeg hadde avtalt på forhånd at jeg kunne ta Prednisolon og en smertestillende.
Som jeg har skrevet tidligere skulle jeg ha en liten operasjon. Jeg ønsket narkose og måtte først gjennom en forundersøkelse, og i tillegg måtte jeg også ta noen røntgenbilder av nakken som skulle være klar til operasjonen.
Jeg måtte møte opp 07.30 på sykehuset, jeg stod som nummer 1 på listen og det tok ikke lang tid før jeg ble trillet opp til operasjonsrommet. Jeg gikk inn på operasjonsrommet selv og la meg ned i en gynekologisk operasjonsstol, det var den samme som sist. Det var kaldt i operasjonsrommet, men det er det alltid. De kledde fort på meg noen sokker som så ut som laken, jeg fikk teppe på og videre ekg plaster som de måler hjertet, og pulsmåler på fingeren. Det var et helt team, alle hadde sin oppgave de skulle gjøre. De sprøytet inn sovemedisin/narkose i veneflonen først, men det merket jeg ikke noe til så de måtte sette enda mer, jeg ble sløv, og da var det også greit at de kom med oxygenmasken, som de holdt over ansiktet, for denne liker jeg bare ikke, og sa i fra om det på forhånd. I tillegg fikk jeg intravenøs væske både før og etter operasjonen.Ekg lappene, de to øverste er fremsiden, den nederste er baksiden. Disse har lim på seg og sitter fast på huden. Huden henger med når du skal dra de av, som er noe jeg synes er grusomt.Operasjonen var en konisering der de fjernet en bit på livmorhalsen, og samtidig tok de også en liten sjekk med ultralyd innvendig som vi ble enig om på forhånd. En sjekk med ultralyd kan alltid være greit, jeg har jo gjort det noen ganger før men alt er enklere i narkose synes jeg. For å kunne se ordentlig med ultralyd ble det denne gangen brukt vannscanning, der de sprøytet inn vann rundt livmoren. Alt så helt normalt ut.
Konisering er et lite inngrep, og ikke som et ledd som blir operert, for det kan ikke sammenlignes. Selve operasjonen tok bare en halvtime. Jeg merket ingenting til at jeg hadde hatt narkose. Det kommer selvfølgelig ann på hvor mye narkose du får, alt etter hva du skal gjøre, hvor lang tid det tar og vekten så klart. Jeg har alltid tålt narkose og har alltid vært kvikk og opplagt når jeg har våknet. Jeg hadde våknet med en gang de var ferdige.
Jeg har vært gjennom det meste, og nå er også denne operasjonen unnagjort. Det er jo alltid godt å få det overstått. Etter operasjonen kom legen å snakket med meg, jeg hadde snakket med henne før operasjonen også. Alle tok godt i mot meg og var hjelpsomme hele veien.
Det eneste jeg har reagert på er tuben jeg hadde i halsen under narkosen, halsen var både sår og øm, i tillegg var det også vondt å svelge, halsen er fortsatt ikke helt god, men det går seg nok til. Tuben blir lagt inn for å holde tungen på plass og gir frie luftveier.
Jeg kom hjem i går, og formen var helt fin. Men jeg måtte ta det med ro i 2 uker.
I dag er det den nasjonale Revmatikerdagen, en dag med fokus på revmatiske sykdommer. I år lanserer også NRF kampanjen usynligsyk.
Jeg har jo skrevet litt om min revmatisk sykdom tidligere, men jeg tror ikke jeg har forklart forskjellen på de ulike gruppene og hvordan de deles inn. For det er stor forskjell på disse. Jeg håper noe av dette vil gi dere svar vist det er noe dere er usikre på men også om det er noen som står midt oppi det selv.
Jeg fikk barneleddgikt (Juvenil Revmatoid Artritt) når jeg var 2 år gammel. Det innebar flere uker og flere måneder på sykehuset, med en rekke operasjoner, flere ulike medisiner, som ble et liv på sykehuset.
Prøver måtte tas for å finne ut om det var Barneleddgikt (Juvenil Revmatoid Artritt) eller kreft (Leukemi) Disse kan ofte sammenlignes, der symptomene er de samme, og noen av medisinene som brukes er også de samme.
Jeg hadde store smerter, og det gjorde så vondt. Jeg kan fortsatt ha disse smertene, selv om det er mye bedre en før. Men det er grusomt vondt, og jeg kan fortsatt gråte av de smertene.
Det å være kronisk syk innebar blant annet sykehus, flere leger, spesialister, prøvekanin for ulike medisiner, flere møter med legestudenter som skal spørre og kjenne på leddene dine, operasjoner, angst, panikk osv.
Ingen kan forstå hva du har vært gjennom når du ikke har stått i det selv. For selv om jeg forteller hvordan ting har vært og hvordan ting er i dag, så kan det fortsatt være vanskelig å forstå. Det er bare når du står i det selv at du faktisk vet hvordan det er, hvordan det oppleves og hvilke følelser du kjenner på, som du også vil sitte igjen med etterpå. For det er tøft, det er vanskelig, det er rett og slett noe dritt.
Et arr på kroppen viser at du har levd, men har du en kropp som er full av arr så viser det at du har kjempet flere kamper. Selv om sårene er borte vil du alltid bli påminnet om at det er en del av deg og en del av livet. Etter flere år med kamper og en kropp som er tildekket av arr, kan du likevel være stolt over å være både en kriger og en fighter.
På skolen fikk jeg tilrettelagt gym, men ble til slutt fritatt på grunn av at jeg ikke klarte det. Jeg fikk alltid god hjelp, fra både lærere og elever. Som oftest var de aller fleste forståelsesfulle, og det ga meg ro. Jeg fikk også taxi til å fra skolen.
Å være syk er det eneste livet jeg vet om, som jeg kjenner til. Men jeg er så mye mer enn en diagnose. Husk å vær god mot deg selv, ta deg tid til å slappe av, ta en pause og ta deg tid til å tenke på deg selv. For du må ha det bra for at andre ting skal fungere. Husk, du er viktig, du betyr noe. Ikke la noen fortelle deg hva du skal gjøre, du kan ta i mot råd og hjelp, men til syvende og sist er det du som vet best, du vet hva som må til for at du skal ha det bra.
Bildet øverst er flere år og ikke den beste kvaliteten, men det er meg og Mamma. Det var min første Oslo tur og min første operasjon, som var en benmargsprøve for å finne ut hvilken diagnose jeg hadde. På bildet var jeg 2 år, Mamma var bare 21.
Fra min første Oslo tur
Dette er også fra da jeg var på sykehuset, jeg var som regel alltid blid og fornøyd og har alltid hatt et godt humør.
Noe av denne informasjonen er hentet fra internett, der det blir forklart hva de ulike diagnosene er og hvordan de er delt inn i grupper. Jeg syns forklaringen på disse er gode og kanskje også lettere for andre å forstå.
Barneleddgikt (juvenil revmatoid artritt) er en kronisk sykdom som kjennetegnes ved betennelse i ett eller flere ledd i mer enn 6 uker. Typiske tegn på leddbetennelse er smerter, hevelse og mindre bevegelighet.
Når det er snakk om leddgikt kan man ofte se for seg skjeve fingre, krokete rygger og knirkete ledd. Og selv om disse tingene kan forekomme, så er det en helt annen sak å få en revmatisk sykdom i dag, sammenlignet med for 20 år siden.
Det har blitt utviklet nye medisiner med bedre effekt, og revmatisme blir nå også tatt mer på alvor og behandles som en egen sykdom med utredning hos spesialister og god oppfølging.
Over 300 000 nordmenn lever med en revmatisk sykdom, og det finnes over 200 forskjellige diagnoser, de fleste av dem kroniske.
Men det er også mange barn og unge som får påvist slike diagnoser, faktisk har over 1500 barn under 18 år en revmatisk sykdom, og hvert år rammes om lag 150 nye barn.
Årsaken til at noen utvikler barneleddgikt er ukjent. Det ser ut til at både arvelige faktorer og ytre påvirkning spiller inn. Visse blod og vevstyper opptrer noe hyppigere hos de med revmatisk sykdom enn hos friske. Infeksjoner med bakterier eller virus kan også utløse sykdommen. Det er sjelden mer enn ett tilfelle av barneleddgikt i familien.
Juvenil Revmatoid Artritt (Barneleddgikt) deles inn i 3 grupper, etter hvor mange ledd som er angrepet. Sjangsen for å bli frisk varierer alt etter hvilken grad du har og hvor mange ledd som er angrepet.
Barneleddgikt i få ledd (oligoartikulær barneleddgikt)
Denne typen barneleddgikt utgjør cirka 60 prosent av tilfellene av barneleddgikt. Fire eller færre ledd er involvert, noen ganger bare ett ledd. Denne formen rammer ofte store ledd, som knær og ankler. Sykdommen går til ro før voksen alder hos om lag 80 prosent.
Noen pasienter med barneleddgikt i få ledd utvikler senere barneleddgikt i mange ledd. Pasienter med denne typen barneleddgikt har størst risiko for revmatisk øyebetennelse (iridocyklitt).
Barneleddgikt i mange ledd (polyartikulær barneleddgikt)
Denne typen utgjør cirka 30 prosent av tilfellene. Mer enn fire ledd er påvirket de første seks månedene. Dette er ofte små ledd, som fingre, tær og lignende. En del får kronisk øyebetennelse. Noen få har noe som heter IgM revmatoid faktor i blodet. Disse har den sykdomstypen som ligner mest på voksen leddgikt, med tendens til langvarig forløp. Cirka 50 prosent av barna med barneleddgikt i mange ledd blir friske.
Denne har jeg og er i alle ledd.
Systemisk barneleddgikt (febril form)
Denne typen barneleddgikt utgjør mindre enn 10 prosent av tilfellene. Vanlige symptomer er
• høy feber
• utslett (særlig i forbindelse med feber)
• stor lever og milt
• lymfeknutehevelse
Senefesterelatert barneleddgikt
Dette er en form for leddgikt som hovedsakelig rammer de store leddene i de nedre kroppsdelene, sammen med betennelse i senefester, oftest bak eller under hælen.
Sykdommen rammer for det meste gutter, og oppstår som oftest etter 7–8 års alder. Noen utvikler betennelse i leddene mellom den nederste delen av ryggen og bekkenet. Denne formen for barneleddgikt tilhører en gruppe sykdommer som er vanligst blant voksne, og likner Bekhterevs sykdom.
Methotrexat
Førstevalget er lave ukentlige doser med medikamentet Methotrexat. Det virker effektivt på de fleste pasienter. Medisinen hindrer betennelse, men kan også hos noen pasienter føre til at sykdommen avtar, uten at man vet helt hvordan. Som oftest tåler pasientene medisinen godt. Mageproblemer og økt verdi av leverenzymer er de vanligste bivirkningene. Pasientene må jevnlig ta laboratorieprøver for å sjekkes for mulig bivirkninger under behandlingen. Dersom medisinen kombineres med vitaminet folsyre, minsker risikoen for bivirkninger.
Leddinjeksjoner
Brukes når ett eller veldig få ledd er rammet, og når det er fare for at pasienten får misdannelser fordi leddene trekker seg sammen på grunn av smerte. Behandlingen foregår ved at man sprøyter et kortisonpreparat inn i leddet. Preparatet Lederspan er å foretrekke fordi den virker lengst (ofte i mange måneder). Minimalt med medisin absorberes i blodsirkulasjonen.
Vekstforstyrrelser
Aktiv barneleddgikt kan medføre at barnet får redusert lengdevekst eller en vekstforstyrrelse som for eksempel kan gi forskjell i lengden på bena. Dette kan i enkelte tilfeller medføre behov for behandling med veksthormon eller operasjon.
Generelle symptomer ved barneleddgikt
Ved alle typer barneleddgikt vil aktiv sykdom medføre
• smerter og stivhet i ledd
• allmenn trøtthet
• tendens til å bli sliten
• morgenstivhet
• halting eller problemer med å bruke en arm eller et ben
Fatigue
En bivirkning av revmatiske sykdommer kan være fatigue, eller utmattelse. Man blir sliten av å gå rundt med konstant betennelse i kroppen, og noen dager kan man våkne opp helt tappet for energi. Da kan selv det å stå opp av sengen være vanskelig å få til. Jeg måtte mange ganger ha hjelp til dette, å sette meg opp i sengen, å kle meg, når jeg skulle drikke å spise. Men så får man plutselig en dag der man har uendelig med energi, og føler seg helt frisk.
Symptomer som økt søvn behov, slapphet og tretthet er også vanlig.
Halvparten blir ofte friske etter kort tid men også etter lengre tid. Sykdommen varierer mellom gode og dårlige perioder. Graden av smerte eller ubehag varierer fra barn til barn og fra time til time
Etter en lang dag med flere timer kjøring hver vei og to små båtturer, var det godt å komme hjem. For etter en hel dag på tur var jeg både sliten og trøtt.
På fredag var jeg i Haugesund på kontroll med barneleddgikten. Jeg hadde fått sms om at klokkeslettet var endret til 14.15, en halvtime senere en det jeg hadde fått.
Vi gikk hjemmefra i 09.40 tiden. Jeg hadde med meg pappa som kjørte meg. Selv om vi hadde en fin tur, ble det en lang dag dag for deg også. Jeg setter så stor pris på at du orket å kjøre meg, så tusen takk for turen pappa.
Turen bort gikk i et uten noe venting, det var heller ikke noe venting på veien hjem, bortsett fra 10 minutter før vi kunne kjøre ombord på båten. Selve båtturen tok rundt 20 minutter hver vei. Uten noe særlig kø og ingenting venting ble turen kortere en normalt.
Båten til Haugesund kom akkurat i det vi vi var fremme.
Dette var utsikten på båten bortover, her ble vi bare sittende i bilen.
Siden jeg tar Benepali i sprøyteform så måtte jeg registrere meg på dataen å svare på noen spørsmål, alt fra smerter til hvordan formen har vært.
På forhånd hadde jeg tatt blodprøver, dette gjorde jeg en uke før jeg skulle til Haugesund, prøvene ble sendt videre sånn at de var klar til timen jeg hadde på sykehuset.
Jeg kom ikke inn til legen før 14.45, en halvtimes tid med venting, vi var tidlig ute så vi ventet over en time. Etter 35 minutter hos legen kunne vi begynne på hjemveien.
Jeg fikk beskjed av legen at blodprøvene var fine, det vil si at Benepali virker. Den har jo vært helt magisk.
Jeg skal prøve å trappe ned fra 5 mg til 2.5 mg med prednisolonen jeg tar. Dette er jo noe jeg kan, og vet det er best å trappe ned på sommeren når det er varmere i været. Jeg har jo gjordt dette mange ganger og kan jo dette ut og inn. Jeg styrer dette selv og tenker det blir annenhver dag med 5 mg og 2.5 mg. Om det ikke går er det bare å gå tilbake til sånn jeg har det nå.
Jeg vil jo merke på leddene å kroppen vist det ikke går, for da er det mye smerter, hovne og stive ledd og feber.
På vei hjem fra Haugesund
På båten hjem ble vi sittende og se ut over havet mens jeg hadde en kopp kaffe 🙂
Siden jeg har to kuler over hånden ble det brukt ultralyd for å se nærmere på disse. Selve håndleddet så fint ut, ingen sykdomsaktivitet, kulene/utposningene ligger utenfor leddet rundt senene som da også strammer på nervene. I mitt tilfelle kommer det av barneleddgikten.
Jeg har to kuler og ikke en, dette ser dere tydelig på det øverste bildet og bildet over her. Hevelsen gir smerter som verk, dunking og stikninger.
Jeg skulle kontakte fastlegen, mulig han kunne tappe ut geleen med en sprøyte, som er det enkleste, vist ikke blir det nok en liten operasjon. ”Hurra for det” Jeg elsker jo operasjoner så det passer meg egentlig helt supert. Men vi får se hva det blir til. I tillegg kunne jeg også ta opp problemet jeg har med halsen og svelget som jeg har slitt med en stund nå.
Ganglion
Et ganglion er en cyste – en væskefylt dannelse omgitt av en hinne – med geleaktig innhold. Utgangspunktet for ganglionet er en leddkapsel eller en seneskjede.
Årsaken til ganglioncyster er ikke kjent, men problemet er gjerne assosiert med artritt eller små skader som er dekket av ledd eller sener.
Jeg legger med en link til en nettside om noen vil lese litt mer om ganglion: Ganglioncyster
Når en ganglioncyst presser på en nerve, kan det være smertefullt. Og avhengig av plasseringen, kan en ganglioncyst begrense bevegelsen.
Noen cyster trenger ikke behandling, men andre må fjernes kirurgisk.
Vi hadde bare et stopp i løpet av turen, som var på vei bort, og da måtte jeg jo kjøpe med meg en kaffe.
Vi var ikke hjemme før i 7 tiden på kvelden, det var så godt å komme hjem, jeg var helt nummen i rompa etter å ha sittet en hel dag. Etter sånne lange dager pleier det å gå 2-3 dager før jeg er inne i den normale rutinen, det trengs ekstra søvn, og mer hvile sånn at formen blir bedre.
Når jeg tenker på vaksiner så tenker jeg både vaksine for barn og voksne, men også influensavaksiner.
Jeg tenker at en ”frisk” person i utgangspunktet ikke trenger vaksine for forkjølelse og influensa. For personer som er friske uten noen diagnoser, tåler en forkjølelse og en vanlig influensa. Jeg er personlig for vaksine, både hos barn og voksne. De som er syke, har ofte nedsatt immunforsvar og bør derfor ta vaksinen som er nødvendig. En vaksine kan da være med på å gi mildere influensa symptomer og dermed vil det også være tryggere for den som allerede er kronisk syk.
Jeg fikk ikke lov til å ta vaksinen når jeg gikk på skolen på grunn av tablettene jeg gikk på. Jeg fikk de vanlige som barn, og har vel tatt en vaksine hvertfall mens jeg var ungdom/voksen, men usikker på hvilken vaksine det var.
En vaksine kan gis så tidlig som ved 6 uker. Vaksinene blir gitt ved 3, 5 og 12 månedersalderen. Som baby og barn er det vanlig å få bivirkninger, så hvorfor er vi så redde for det i dag? Hva ville skjedd om barnet ikke ble vaksinert? Mest sannsynlig ville det barnet blitt alvorlig sykt når en infeksjon hadde oppstått og kanskje enda verre en det også. For en infeksjon ville barnet fått før eller siden.
Jeg kan forstå uvissheten og skepsisen rundt det at du ikke vet hvilke bivirkninger som kan dukke opp, men sånn er det jo med alt som du ikke vet noe om på forhånd. De fleste er for vaksiner, men det er også de som er i mot.
Det sitter ofte i hodet, tanker og bekymringer, redd for at noe kan gå galt. Noen har kanskje også lest en plass at noen fikk en bivirkning eller ettervirkning som ingen andre har hatt, du tenker med en gang at det må være på grunn av vaksinen. I de aller fleste tilfeller er det ikke på grunn av vaksinen, det kan også ligge andre ting bak som du ikke vet noe om på forhånd, som var der før vaksinen ble tatt.
Om barnet ikke er vaksinert kan det være en fare for andre barn, og uten vaksinasjon kan barnet bli lettere smittet, og bakterier og viruser kan da bli mye verre en om barnet hadde vært vaksinert. Et barn som ikke er vaksinert kan også være mer mottagelig for andre sykdommer som da igjen kan være enda farligere.
Er du voksen å skal reise på ferie eller jobbe i utlandet, som for eksempel Afrika, så bør du vaksineres, det gjelder blant annet Brasil også, der det for eksempel er både Malaria og gul feber, som er en epidemi. Bakteriefloraen er ulik den vi har her i Norge og med ulike smittsomme sykdommer. Det er jo en grunn til at du som reisende bør vaksineres, for å unngå å bli smittet.
Dette er fra en side i Revmatikerbladet. Nå kan du ta influensavaksinen på apoteket, de som er mer utsatt og bør vaksineres er eldre, og de med kroniske sykdommer som hjerte-lunge- og nyre sykdommer, enkelte med revmatiske sykdommer er mer utsatt og bør også vaksineres.
Nedenfor har jeg funnet noen utdrag fra ulike nettsider, om noen vil lese resten så har jeg lagt med linkene.
Vaksiner redder liv
Hele 20 millioner barneliv er spart i løpet av de siste 18 årene på grunn av vaksiner.
Over 100 millioner barn vaksineres hvert år mot meslinger og andre sykdommer.
Dette er et utdrag fra Bergens Tidene.
Noen barn vil få alvorlige senvirkninger. La det være sagt: Immunforsvaret blir sterkt svekket, ikke styrket, etter å ha gjennomgått meslinger. Etter en meslinginfeksjon vil barnet ha immunitet mot meslinger – på samme måte som etter vaksinasjon. Men hvorfor ta risikoen som følger med sykdom når du kan få denne immuniteten ved vaksine? For oss er dette en stor gåte.
«De som er for vaksiner har vitenskapen, mens vi som er imot ikke har annet enn vår tro på mennesket.»
Dette handler ikke om «tro på mennesket», men om liv og død. Dette er som å hevde at en mor som mister sitt uvaksinerte barn i meslinger «ikke trodde nok, ikke spiste sunt nok».
Voksne trenger oppfriskningsvaksine (boostervaksine) hvert tiende år
Ikke alle vaksinene du får som barn, gir beskyttelse livet ut. Folkehelseinstituttet anbefaler derfor at voksne tar vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio omtrent hvert tiende år.
Med en kronisk sykdom som barneleddgikt/leddgikt kan det være fint å være medlem i NRF.
Jeg har vært medlem i NRF siden jeg var barn. Jeg betaler 470 kroner i året og støtter så klart Revmatikerforbundet, en organisasjon for barn og unge med revmatiske sykdommer. Det er jo grunnen til at jeg har vært medlem i alle disse årene, men også det å være en del av NRF.
Hvert år får jeg medlemskort, R-magasiner samt medlemsfordeler ved kjøp av ulike ting, som rabatter/redusert pris.
Norsk revmatikerforbund jobber politisk for å bedre vilkårene for mennesker med en revmatisk sykdom. Desto flere som støtter en sak, desto lettere er det å bli hørt.
Et medlemskap i Norsk revmatikerforbund er verdifullt på mange plan.
NRF er en organisasjon som gir tidsriktig informasjon til både revmatikere og pårørende.
Som medlem i NRF får du:
* Kunnskap om diagnoser og rettigheter
* Tips om hvordan du best kan leve med diagnosen
* Bli del av et større fellesskap med forståelse for din situasjon
* Muligheten til å snakke med en likeperson, som kjenner systemer og rettigheter og har egen erfaring med revmatisme
* Mange gode medlemsfordeler
* Være med å bidra i en viktig sak – enten som medlem eller som tillitsvalgt hvis du ønsker
Her får jeg rabatter/redusert pris alt fra Advokat, hjelpemidler, gunstige hotellpriser, kostholdsprodukter, varmeplagg osv.
For noen dager siden mottok jeg et brev i postkassen, i brevet stod det når jeg hadde fått time i tillegg til noe informasjon. Jeg måtte endre litt på klokkeslettet, og fikk etter noen dager et nytt brev.
Nå er det en stund siden jeg har vært på kontroll med leddgikten, så det kan nok være greit med en sjekk.
Kontrollen er på Revmatismesykehuset i Haugesund. Jeg har vært der noen ganger før så jeg vet hvor jeg skal. Men for å komme seg dit er det 8 timers kjøring, 4 timer hver vei. Du tilbringer nesten en hel dag i bil, som er slitsomt nok i seg selv, dette er i tillegg til båt som også skal tas.
Men før det, skal det tas blodprøver og urinprøve, sånn at det er klart til timen i Haugesund den 8 Februar.
Dette er vanlige blodprøver, rutine prøver for leddgikt. Blodprøver har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har tatt, men det er på tusenvis, og har vel egentlig bare blitt en rutine for meg.
Det er fortsatt en liten stund til enda, så jeg kommer tilbake med en oppdatering etterhvert.
For andre gang er jeg i gang med en aldri så liten forkjølelse. Jeg har nok blitt smittet av en mine tanteunger. Foreløpig er jeg oppegående og ikke sengeliggende, det er jo så klart positivt det. Litt tett i pappen, litt i nesa og noe hosting og harking, men ellers går det greit.
Min snille mamma var å kjøpte noen halslinser til meg, Nidar Doc lindrer en sår hals, de hjelper også for hoste og en kløende hals. De har en god smak samtidig som de er passe sterke. Jeg har prøvd ut så utrolig mange varianter av halslinser, men disse er en av favorittene.
Formen har ikke vært helt på topp, så jeg ringte å fikk time hos legen i dag. Jeg tenkte at det kunne være greit å sjekke, vist det skulle være bronkitt eller lungebetennelse. Han lyttet, men kunne ikke høre noe og crp var under 5, som er veldig bra. Han målte også oksygenmetningen på meg, som også så bra ut. Jeg håpte jeg skulle få penicillin siden det hjelper så fort, men det ble ikke det i dag. Men jeg fikk hvertfall resept på Cosylan.
Jeg var på apoteket å hentet Cosylanen og samtidig litt av noe av det andre jeg bruker. Det ble en dyr handel, 949 kroner for tablettene og Cosylanen, i tillegg kostet det 259 hos legen, men men, sånn er det.
Tusen takk til min snille bror som orket å kjøre meg.
Vist det skulle bli litt mindre blogging så vet dere hvertfall hvorfor.
