Hva er forskjellen på barneleddgikt og voksenleddgikt

Fortiden har gjort meg sterk til å være takknemlig for den jeg er i dag.

Jeg burde vite en del om dette, men jeg vet ikke hvordan det er å få leddgikt som voksen. Jeg har ofte tenkt at det vil være bedre å få som voksen, men jeg tror det kan være verre. For du vet hvordan det er å være frisk. Å gå fra frisk til syk er ikke alltid like enkelt når du vet hvordan livet ditt var før.

Et barn tåler ofte mer en de voksne, de takler det ofte bedre og mange er tilfreds med at det er sånn det er. Et barn vet ikke om noe annet, og heller ikke hva det vil si å være frisk.

Som barn opplever du mer når du får diagnosen tidlig. Det er prøver på prøver, tester, sykehus etter sykehus, leger, spesialister, revmatologer, hjelpepleiere og sykepleiere, ortopeder, operasjonssykepleiere, anestesileger, ulike kirurger osv. Alle er ulike, alle med hver sin personlighet. 

Det fins mange ulike diagnoser innen leddgikt både hos barn og voksne. Jeg har Juvenil Revmatoid Artritt.

Er du frisk å får en diagnose som leddgikt kan det være vanskelig å akseptere, det gjelder jo uansett hvilken sykdom du får. Jeg tror det er lettere å få sykdommer generelt når du er barn, det er hvertfall det jeg har erfart og sett.

Barneleddgikt kan være annerledes enn leddgikt hos voksne. Symptomene hos voksne kan ofte være mildere, og føre til mindre ødeleggelse av leddene. Barn får ofte høy feber, stive og vonde ledd, mye smerter, og mange klarer ikke å gå. Hos en voksen kan det ofte starte med et eller flere ledd som er stive og vonde, det kan være smerter og verk, du sover dårlig og blir fort sliten. Noen voksne kan på lik linje med barn ha flere ledd som blir rammet, mens noen får det i alle ledd. Feber er ikke like vanlig hos voksne som hos barn men det kan forekomme. Leddbetennelse er nok også mest vanlig hos barn, men jeg vet det er flere voksne som også får det.

Jeg kan ikke snakke for alle, jeg vet bare av erfaringer hvordan det har vært for meg men også for andre jeg kjenner.

Det jeg vet er at mange ganger må du gjennom det vonde for å kunne sette pris på det gode.

 

Jeg har lagt med litt informasjon som forklarer mer vist noen ønsker å lese. 

Forekomst av Revmatoid artritt – leddgikt

  • Omtrent 1 av 100-200 personer har RA (prevalens) og nye tilfeller (insidens) synes å være avtakende
  • I barnealder forekommer ulike former av barneleddgikt (juvenil revmatoid artritt) som skiller seg fra RA hos voksne. Antakelig er arveligheten også annerledes. 
  • Blant voksne forekommer RA tre ganger vanligere hos kvinner. Sykdommen kan blant annet starte litt oftere i ukene etter en gjennomgått fødsel. 
  • RA utløses til dels av arvelig disposisjon, men de fleste har likevel ikke RA i nærmeste familie. Sykdommen kan starte i alle aldersgrupper med en topp omkring 60 års alderen. RA forekommer i hele verden. Forekomsten er ikke spesielt høy i Norge
  • Behandling av kreft med immunologiske sjekkpunkthemmere kan utløse RA

Klima og leddgikt

Klima med endringer i temperatur, luftfuktighet og luttrykk hevdes å påvirke symptomene: “Væromslag, kulde og fuktighet er ille, varm, tørr luft er bra for leddgikt”

  • Det er gjort forskning som viser økt smerte ved leddgikt når luftfuktigheten er høy. Studier viser også at personer med leddgikt har best nytte av rehabilitering i varmt klima. Endringer i temperatur og lufttrykk har likevel ikke vist å påvirke revmatisk smerte, og bruk av klimatiserte rom og egnede klær virker uansett beskyttende. Studiene viser små utslag, men utelukker ikke at enkelte påvirkes mer av klima et enn andre

Symptomer

  • Uten kjent årsak blir flere ledd stive og ømme ved sykdomsstart. Leddene er noe varme og hovne (artritt) ved undersøkelse
  • Særlig suspekt er vedvarende, tydelige hevelser i håndledd, fingerledd (grunnleddene = ”knokene”) og i fremre del av føttene (følelse av å ”gå på puter”)
  • Også knær, ankler, albuer, skuldre, kjeveledd og nakke angripes ofte. Fingrenes ytterste ledd (nærmest neglene) angripes ikke, utenom i tommelen
  • Typisk er at de samme leddene på begge sider av kroppen angripes, men ikke nødvendigvis samtidig (symmetrisk leddaffeksjon)
  • Mange har en “influensa-følelse” i kroppen
  • Ca 7% får “Revma Knuter” senere i forløpet. De er ufarlige, harde knuter under huden, ofte over strekksiden av albuer eller over fingre
  • Symptomer på Revmatoid artritt som har vart i mer enn to uker bør henvises til revmatolog
  • Ved mistanke om Revmatoid artritt bør revmatologisk undersøkelse være utført innen seks uker fra symptomstart

Diagnose

  • Diagnose må stilles av lege, fortrinnsvis en spesialist i revmatologi
  • Allmennlege/fastlege gjør en vurdering av symptomer, tar de aktuelle blodprøver og henviser til nærmeste revmatologisk avdeling eller til en praktiserende revmatolog
  • Spesialundersøkelser av ledd for å bekrefte diagnosen kan være
    • Ultralyd
    • MR (magnetresonanstomografi)
    • Røntgenbilder
  • Blodprøver er viktige. Nesten alle har forhøyet CRP og “blodsenkningsreaksjon” (SR). De fleste har også det mer typiske anti-CCP (ACPA), og revmafaktor (RF) allerede før sykdommen bryter ut
  • I forskning blir spesielle kriterier brukt for å stille leddgiktsdiagnose
  • Når diagnosen er stillet, vil revmatologen for senere sammenligning registere:
    • Antall ledd som er smertefulle og ømme
    • Hvilke ledd (og antall) som er hovne
    • Ofte bes pasienten (og legen) å vurdere sykdomsaktiviteten (subjektivt) på en skala fra 0-10
  • Ved behandling av RA er det viktig å starte tidlig. Behandlingseffekten er da størst
  • Kortisoninjeksjoner
    • Hovne ledd kan tappes og injiseres med kortison som har god effekt. Likevel vil symptomene komme tilbake etter uker – måneder (residiverer). Immundempende medikamenter er oftest nødvendig og medikamentene må tas regelmessig over flere år
  • Kortison / Prednison / Prednisolon
    • Over de første uker blir Prednisolon (kortison) ofte brukt, men i ganske lave doser (15 – 5 mg/dag). Effekten kommer raskt (innen få dager). Senere reduseres dosen.
    • Enkelte anbefaler en noe høyere startdose Prednisolon (15-30mg/dag) med gradvis nedtrapping av avslutning innen seks måneder. Det forutsetter oppstart med Methotrexate (se nedenfor) samtidig med Prednisolon
  • Methotrexate
    • For å redusere bivirkninger av kortison på sikt og for å minske leddskader suppleres med Methotrexate i form av tabletter en dag i uken eller ukentlig en injeksjon(Metex). Dosen er ofte 15-20mg/uke. Effekten av Methotrexate merkes etter 6-8 ukers behandling. Methotrexate har bidratt til at personer med leddgikt nå har mindre aggressiv sykdom og får mindre skader på leddene.

Hva om det hadde vært deg

Alt er ikke tipp topp hele tiden, hverken med eller uten en diagnose. Ingen kan være 100% hele tiden. Men det er likevel viktig å fokusere på det som er bra og ha tro på seg selv. Fokuser på de bra og gode egenskapene dine i steden for det du ikke kan. Jeg vet at livet som kronisk syk ikke alltid er like enkelt, jeg har hatt mye tanker, jeg har vært lei meg, innimellom har jeg også følt jeg alene. Noen ting er bare vanskelig å forklare, selv om jeg prøver. For selv om jeg stort sett alltid har vært positiv, noe jeg fortsatt er, har det likevel vært mye negative tanker, men det kommer til et punkt hvor du innser at du ikke får gjort noe med sykdommen. Den er der, du har den på gode dager, du har den på vonde dager. Men det handler om å klare å snu det negative til noe positivt.

Vist du klarer å fokusere på det som er positivt, så vil ting bli lettere. Som min søster (Gunn Hege) har sagt til meg flere ganger, ”Vær glad for at du klarer og stå opp om morgenen”  ”Vær glad du kan se, høre og snakke” For det er ikke en selvfølge for alle. ”Vær glad for at du har bein og ikke minst at du klarer å gå på de” For ting kunne vært så mye verre. Det er mange som ikke har det så bra som det du har det i dag. Når jeg tenker over hvor bra jeg egentlig har det innser jeg at jeg skal være takknemlig for alt det jeg har, og være stolt av meg selv og den jeg er. Det å være kronisk syk har gjort meg sterkere som person. Fokuser på det du kan, å ikke på det du ikke kan.

Denne teksten syns jeg er fin, den passer også godt til hvordan jeg velger å tenke. Bildet er fra http://Pinterest.com

Jeg er fornøyd med tanke på hvordan det kunne vært, men det er alltid noe som kan bli bedre. Det er ingen som har det ”perfekt” verken på den ene eller andre måten. Alle har noe de sliter med, noen har bare fått litt ekstra å drasse på. For hvem ville jeg vært uten barneleddgikt? Det sies at alle arr er et tegn på styrke og et tegn på at du har kjempet deg gjennom noe tøft.

Det kan være vanskelig for andre å sette seg inn i ting. Selv om jeg forteller hvordan ting har vært og hvordan det er i dag, så kan det fortsatt være vanskelig å forstå. Men hva om det hadde vært deg, hvordan ville du tenkt?

Ingen har det perfekt, det er derfor godt nok er mer en godt nok.

Ansiktet jeg hatet

Det er mange ulike ansikter i verden, vi har alle vårt ansikt som definerer hvem vi er.

Når det kommer til barneleddgikt og medisinen Prednisolon (Kortison) vil ansiktet forandre seg med store doser kortison. Det har jeg erfart utallige ganger, spesielt som barn. Jeg var oppe i 30-35 mg med Prednisolon, som er mye. I dag har jeg 5 mg, som er en lav dose. 

Jeg kjenner best til det ansiktet jeg hadde som barn på grunn av store doser med kortison, et rundt ansikt, store kinn, som alle skulle ta å kjenne på. Utrolig irriterende og frustrerende. Det var alltid ansiktet det syntes best på. Som liten tenkte jeg ikke like mye over det. Når jeg ble noen år eldre forandret tankegangen seg, ansiktet var noe av det værste jeg visste. Jeg hatet det ansiket, jeg likte det ikke i det hele tatt. Jeg vet jeg ikke er den eneste som hatet det ansiket, men det var sånn det var. Etterhvert som tiden gikk fikk jeg trappet ned på kortisonen, det tok tid, men det runde ansiktet ble borte. Jeg fikk et nytt ansikt, et ansikt som er mer meg, som passer meg, og som er meg.

Her er et bildedryss fra tiden da jeg gikk på store doser med Kortison. Et rundt ansikt, et ansikt jeg har mislikt i flere år, et ansikt jeg hatet, som jeg fortsatt hater. Men det var da, og ikke nå.

Hadde dette vært for ti år siden hadde jeg nok ikke delt disse bildene med noen, men det er dette som er virkeligheten, for det var sånn det var.

Bildene er noen år gamle og kvaliteten er ikke den beste, men bildene viser likevel hvordan ansiktet så ut på den tiden sammenlignet med i dag. Det øverste bildet er fra sykehuset, alderen på noen av bildene er jeg usikker på. 

Dette er fra sykehuset

På dette bildet er jeg 6 år

Her lå jeg klar for nok en operasjon. På nattbordet hadde jeg bøker og Polly Pocket, som jeg fikk i premier av mine foreldre. Jeg hadde et helt lager med bare Polly Pocket ting.

Her var jeg mega klar for å ta stingene på ankelen etter en operasjon.

Jeg var ofte innom vaktrommet på sykehuset for å slå av en prat med de som jobbet der. Jeg hadde alltid full kontroll på hvem som var på jobb. Noen ganger fikk jeg også lov til å sitte på vaktrommet å tegne eller skrive, som jeg gjør på dette bildet.

Dette er også fra sykehuset, og som dere kan se hadde jeg store doser med Kortison. Men jeg var nesten alltid glad, jeg hadde alltid et smil på lur.

Dette er fra sykehuset hos fysioterapauten. De tegnet ofte fine tegninger på knærne.

På dette bildet er jeg mellom 7-8

Her er jeg 8 år gammel

Her er jeg 8 år

På dette bildet er jeg 8 år

Her var jeg 8 år og hadde akkurat blitt store søster <3 (Bildet er godkjent av min søster Gunnhild Marie)

Her er jeg rundt 10 år

Her er jeg 13 år

På dette bildet er jeg 14-15 år

14-15 år

Dette er meg i dag, et ansikt som er veldig annerledes med tanke på alle de gangene da jeg hadde det runde ansiktet. Og så klart er jeg mer fornøyd med hvordan det er i dag, det ville alle vært om de har vært der jeg har vært.

 

Et sunnere alternativ til godteri

Helgekos er ofte noe du forbinder med godteri, chips og brus. Noen har helgen der de spiser akkurat det de har lyst på, mens andre har en gang i uken, ofte lørdagen som en ”godteridag”

Det er vanskelig å bli kvitt det såkalte ”søtsuget” For det er noe vi alle har, spesielt når kvelden kommer og du setter deg ned med en film eller serie og skal slappe av.

Jeg har funnet et sunnere alternativ. Når jeg skal unne meg selv noe godteri velger sjokoladen med 70 eller 86 prosent kakao. Begge er sunne, men jo mer kakao jo sunnere er sjokoladen. I mørk sjokolade er det helsebringende plantestoffer, mineraler og antioksidanter på lik linje som i grønnsaker.

Forskjellen på disse er faktisk stor, den ene er mindre bitter i smaken en den andre. Jeg pleier å kjøpe begge sånn at jeg kan variere. Jeg spiser en til to ruter, det er også det som er anbefalt.

Dette er den mørkeste med 86% kakao. Denne er litt mer bitter i smaken en den med 70%

Den lyse med 70% kakao

Jeg har også prøvd Grete Roede sine kokosboller uten sukker. Jeg var litt spent på hvordan disse ville smake, men jeg ble positivt overrasket over hvor gode de faktisk var.

Det er bevist at å spise 1-2 ruter med mørk sjokolade har flere fordeler. Å spise en liten mengde sjokolade hver dag er sunt og godt for både hjertet og hjernen.

Det er altså mange fordeler med å spise sjokolade som har mye kakao i seg, jeg har aldri vært noe glad i de lyse sjokoladene, men jeg har alltid likt de mørke. Jeg drikker hverken brus eller saft, chips spiser jeg heller ikke. Sånn utenom syns jeg lakris kan være godt, men i små mengder. Alt med måte, men det gjelder jo det meste.

Husk at det er viktig, men også lov å unne seg noen godbiter selv om det ikke er helg.

Ha en fin fredag alle sammen 🙂

Jeg var en av de som gikk på førskolen

Jeg var 5 år når jeg begynte på skolen og var en av de som gikk på førskolen. Jeg gikk et år på førskolen før jeg begynte i første klasse. Vi var en klasse på ti elever som gikk sammen til vi gikk ut av 10 klasse.

En ting jeg husker veldig godt fra førskolen, var et klatrehus, det var langt ned til bakken. Klatrehuset hadde vegger rundt seg og en trapp som lå nederst som du kunne gå inn fra. Jeg stod på toppen, utenfor klatrehuset. Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men det er fort gjordt at ting skjer. Jeg ramlet hvertfall, først rett ned i selve huset og deretter trillet trappen meg videre ut mot en fotballbane. Klatrehuset var laget av tre. Jeg var 5-6 år, men jeg husker fortsatt hendelsen godt. Jeg husker bare at jeg slo hodet kraftig. Jeg ble raskt løftet opp av en lærer som passet på meg etter fallet. Det gikk heldigvis bra, men det kunne gått verre.

 

Bildet er lånt fra denne siden: https://www.tilboligen.no/lekestativ-balconyfort

Det fins mange forskjellige lekestativer og klatrehus, dette er ikke likt det jeg falt fra, men er noe av det samme. 

 

Jeg var mye på sykehuset mens jeg gikk på skolen. Jeg fikk tidlig ekstra undervisning, undervisning som var tilrettelagt på grunn av at jeg mistet så mange skoletimer, jeg var jo mer på sykehuset en jeg var hjemme. Når jeg kom hjem igjen hadde klassen kommet lenger i fagene en det jeg hadde. Jeg gikk på skolen på sykehuset når jeg klarte, når jeg ikke var for syk. Men det var ikke det samme, det var ingen klasse, og sjelden andre elever. Lærerne var 2 eldre damer, de hadde andre måter å undervise på, jeg forstod jeg veldig lite av for å være ærlig.

Jeg trengte tilrettelegging for at jeg skulle komme meg videre. Jeg fikk ekstra undervisining gjennom hele barneskolen og ungdomskolen, noe jeg er glad for.

Jeg hadde to sett med bøker, et sett hjemme og et på skolen. Det var for å slippe å bære på en sekk med alle de tunge bøkene i. I tillegg hadde jeg egen pult og egen stol, pulten var større og stolen var myk. Jeg hadde også en pute som jeg kunne hvile hodet mitt på når jeg var sliten, og ja, jeg sovnet faktisk en gang også.

Jeg var glad i skjønnhetsskrift, det å kunne skrive pent å sette sammen bokstavene syns jeg var gøy. Jeg syns fortsatt det er gøy å skrive og tegne. Det er noe jeg har tatt med meg som jeg forsatt bruker.

Her er tre eksempler. Jeg bruker for det meste den øverste, men jeg bruker også løkke/skjønnhetsskrift, alt etter hva som passer best. Blokkbokstaver bruker jeg sjelden, det hender av og til vist det er papirer som skal fylles ut.

Jeg fikk alltid mye skryt for håndskriften, det stod ofte som en beskjed på arkene ”nydelig håndskrift” fra innleveringer. Skriftlig var noe jeg likte, det å bare å sitte å skrive, det var noe jeg mestret og fikk til. Muntlig var jeg ikke noe glad i og prøvde som oftest å sluntre unna, det var jo ikke alltid det gikk da.

Det jeg slet aller mest med var det å være synlig, som det å snakke, stille spørsmål, høytlesning i timene, det å stå forann i klassen å fremføre noe eller å stå forann når klassen skulle synge. Jeg stod alltid bakerst når jeg måtte være med, for jeg sa som oftest nei til dette. Selv om ingen så meg når jeg stod bakerst på grunn av høyden, var jeg likevel redd. Men hvorfor aner jeg ikke. Jeg ønsket bare å være usynlig.

Jeg var en sjenert jente og var alltid forsiktig av meg, jeg satt alltid stille og snakket veldig lite i timene. Sånn var det stort sett gjennom hele skolen til jeg begynte på videregående, da forandret jeg meg og ting ble lettere.

På videregående gikk jeg Tegning form og farge, jeg har alltid vært glad i å tegne, jeg var også flink, å se streker bli til et bildet var gøy få til. (kanskje jeg deler noen av tegningene med dere senere en gang)

Jeg ble alltid lagt merke til, noe jeg fortsatt blir. Jeg var aldri upopulær, og hadde mange rundt meg gjennom hele skolegangen. 

I dag er ting bedre, selv om enkelte ting fortsatt er de samme.

 

Håper alle får en fin helg 💞

Det ble ikke helt som planlagt

Jeg skulle ha vært ferdig operert nå, men sånn ble det ikke.

Det ble litt forandringer. Jeg var usikker på om operasjonen var satt opp med eller uten narkose så jeg ringte sykehuset noen dager i forveien for å høre. Operasjonen var satt opp med lokalbedøvelse. Jeg sa jeg ønsket narkose, at det ble vanskelig uten.

Men jeg måtte først komme på en forundersøkelse, siden jeg ønsket narkose. Så da ble det en forundersøkelse på Onsdag i stedet for operasjon.

Det var så godt å få snakket med ei som, ”så meg” ei som forstod meg, ei som hørte på meg og som var forståelsesfull og bare ville hjelpe. Det skulle vært flere av henne. Selv om de fleste er flinke og kan det de gjør er det likevel ikke mange av de som faktisk ”ser deg” og som hører på deg når du prøver å forklare hvordan ting er.

Jeg kom inn på tiden, selve forundersøkelsen tok en time. Denne ”sykehus gangen” kjenner jeg godt til nå, jeg har tross alt vært her en del ganger nå. Noe ekstra blir det alltid når det gjelder narkose, men det er jo sånn det er. Siden jeg har skiveutglidning i nakken må jeg også ta røntgen før operasjonen. Et røntgenbilde av nakken skal ikke være eldre en 6 måneder, så selv om jeg tok røntgen av nakken i fjor må jeg ta et nytt før operasjonen.

Under narkosen legger de inn en tube i halsen som beskytter tungen, da må de også bøye hodet bakover. Et røntgenbilde vil vise hvor mye de kan bøye hodet mitt med tanke på skiveutglidning i nakken.

 

Nå er det bare å vente på brev om ny operasjonsdag, som er en konisering, i tillegg til en ultralyd av livmoren. Dette blir sannsynligvis i løpet av Juli/August. 

 

Konisering er fjerning av den delen på livmorhalsen som har celleforandringer.

 

Resultatet etter 10 minutter

inneholder affiliatelenker blivakker

 

For noen dager siden testet jeg ut bryn- og vippefarge. Jeg tenkte derfor jeg kunne vise dere forskjellen og hvordan resultatet ble.

Vippene før farging

Tidligere har jeg hatt Depend sitt merket i fargen brunsvart til bryn og svart til vippene. Det fungerte veldig fint, men jeg hadde lyst å teste ut et annet merke for å se om det var noe forskjell. Så denne gangen gikk jeg for Refectocil. Jeg har lest mye bra om det og tilbakemeldingene har også vært positive.

Jeg bestilte alt fra Blivakker, men usikker på hvor jeg kjøpte Depend sine sett, mulig det var fra Sparkjøp.

Forskjellen etter jeg farget den ene siden

Her er begge farget, en del mørkere en de var

Tubene ser sånn ut, det er ikke mye du trenger så disse har jeg en god stund fremover.

Jeg kjøpte en tube med fargen svart, og en tube med fargen blåsvart, denne er litt mørkere en svart og gir litt mer dybde. Jeg kjøpte også Refectocil Oxidant Liquid 3% 100 ml, denne skal blandes med fargene, i tillegg ble det også en elf, small angled brush. Linkene til produktene finner dere her:

https://www.blivakker.no/product/3013088/refectocil-vippe-brynsfarge-sort-15mlinneholder

 

https://www.blivakker.no/product/3013090/refectocil-vippe-brynsfarge-blasort-15ml

 

https://www.blivakker.no/product/3092190/refectocil-oxidant-liquid-3-100ml

 

https://www.blivakker.no/product/3100147/e-l-f-small-angled-brush

 

Det jeg ikke fant var små pappskåler til å blande fargen i. Jeg hadde heldigvis en som følgte med når jeg kjøpte Depend sitt øyenbrynssett. Pappskålen er enkel, den er grei å vaske og kan brukes mange ganger. 

 

Dette sette brukte jeg på vippene tidligere

Forskjellen på Refectocil og Depend er at Refectocil sin farge gir en mørkere farge til vippene. Jeg merket hvert fall forskjell etter å ha prøvd begge.

 

Her er noen av fargene bedre forklart:

Svart – Gir en dyp svart farge.

Grå/grafit – Bra på gråmelert hår og hvite bryn. Fin å blande med lysbrun dersom man er blond og ikke ønsker så mørke bryn. Toner effektivt ned rødtoner i farger.

Blå/svart – Brukes vanligvis ved farging av vipper. Blande da i 1/3 del av denne i nr 1 for en mer intens farge. Det blir ikke blått, bare en penere og mørkere svartfarge.

Naturbrun – Gir en mørk og dekkende brun farge. For deg som ønsker mørke og markerte, men ikke svarte, bryn. Blir ikke rødlig. Ved kort virketid blir den ikke like intens.

Ljusbrun – Perfekt for deg som har lysblondt til lysebrunt hår eller som ønsker en lysebrun farge på brynene. Denne går mot en rødlig farge, så vi anbefaler å blande inn litt grafitt for å nøytralisere det røde om man ønsker en kaldere farge.

Kastanj – Denne gir et vakkert resultat av en rødbrun farge av kastanje. Resultatet blir mer intens jo lysere din naturlige hårfarge er. Når det brukes på lyse hårstrå gir det en stor effekt. På mellombrune hårstrå gir det en diskret og vakker lys kastanje-farge.

 

Jeg bruker fortsatt Nanolash sitt vippeserum og er veldig fornøyd med resultatet. Vippene er både lengre å tykkere. Om noen har lyst å lese så har jeg lagt med blogginnlegget fra da jeg skrev om Nanolash. https://annlinda.blogg.no/1526652346_serumet_som_faktisk_virker.html

 

Jeg personlig syns jo det er fint med mørke vipper og bryn, det er noe jeg har alltid har syntes. Fargen sitter opp til 6 uker, men du kan la det gå lengre tid også før du farger bryn/vipper igjen. Det kan være bra å ta pauser også, sånn at bryn og vipper får litt hvile fra selve fargingen.

 

Min personlige mening, hva syns jeg

Jeg har hørt mye bra om disse bøkene, etter flere anbefalinger måtte jeg nesten bare lese de selv. Men hva syns jeg?

For å være helt ærlig så har jeg aldri vært noe glad i å lese bøker. Jeg kan lese blader og magasiner, men når det kommer til bøker så har jeg bare ikke hatt interessen.

Jeg leste litt når jeg gikk på skolen, selv om det ikke var så mye da heller. Men jeg har lest Twilight bøkene, eller 3 og en halv, jeg kom bare til halvparten av den siste boken. Alle bøkene var også på engelsk.

Så hva syns jeg om bøkene til Sophie Elise?

Min mening er at begge bøkene er bra skrevet, det er bøker som er gøy å lese. Innholdet var så klart bra. Det er ikke tunge bøker å lese, teksten er også lett å forstå.

Begge bøkene er personlige, jeg kjente meg igjen i mye av det som var skrevet i Forbilde. Rart at andre også kan ha de samme tankene og følelsene, men det er også en lettelse å føle at du ikke er alene om ting. Du vet den følelsen når du sitter å leser, når det du leser stemmer så godt med ditt eget liv, det var sånn det føltes.

Forbilde handler om livet hennes, den handler om oppturer og nedturer, den har tanker og følelser både på godt å vondt. I tillegg er den også sår.

Elsk meg handler om forelskelse, en forelskelse mellom henne og en annen kjent person. Den er skrevet på samme måte som det en forelskelse er.

Begge er kjøpt på internett, den ene fant jeg på Tanum nettbokhandel til 79 kr, pluss 39 i frakt. Det var 300 kroner i rabatt. Den andre ble bestilt på Norli bokhandel, denne var også på tilbud til 190 kroner, frakten kom i tillegg på 24 kr. Den ble også signert av Sophie Elise. Bloggadressen hennes er forresten: https://sophieelise.blogg.no/

Jeg syns hun er flink til å formidle, og flink til å skrive. Hun er en dyktig forfatter.

Jeg er glad jeg kjøpte begge bøkene, det er faktisk bøker som kan leses om igjen. 

 

God Helg alle sammen 🙂

First price vs økologisk

Er det noe jeg klarer å spise, som glir ned uten at det setter seg fast i halsen så er det riskaker.

Jeg har alltid hatt problemer med svelg å det å få ned maten. Jeg er kresen og har alltid vært det både på smak og konsistens, men det er veldig mange matretter som jeg også har hatt, som jeg enda har problemer med å få svelget. Det er så mye som setter seg fast i halsen og jeg får det hverken opp eller ned. Hver gang har jeg fått panikk, tårene renner, ansiktet koker, jeg svetter i hendene og hjertet slår fort. En grusom følelse.

Så det har vært viktig å finne noe som jeg klarer å svelge uten at det setter seg fast. Så da kommer vi til riskakene, for de kan jeg spise uten problemer.

Jeg har prøvd begge variantene, men den jeg har likt best er den økologiske. Jeg måtte kjøpe first price sin sist siden det var tomt for den økologiske.

Ingrediensene er de samme, men noe er det mer av og noe er det mindre av. Prisforskjellen er kanskje den største forskjellen. First price sin koster 8 kroner mens den økologiske koster 29 kroner. Det jeg merker mest på selve riskakene er at det er mer salt i first price sin, den er også mykere å tygge en den økologiske som varierer litt og kan være litt mer harde mens noen er myke. De økologiske riskakene varierer og det er fra samme pakning

På riskakene bruker jeg litt smør, Gilde sitt servelat og litt majones, noen ganger har jeg også Avocado.

I tillegg spiser jeg også litt havregryn og yoghurt.

Vist jeg blander det og lar det stå litt trekker yoghurten seg mer inn i havregrynene og da blir det også mykere og enklere og få svelget ned.

Her hadde jeg havregryn blandet med vanilje yoghurt, denne fikk jeg litt avsmak av, så da gikk jeg over til kirsebær yoghurten.

Jeg har også kjøpt inn Chia-Frø som jeg tenkte å teste ut sammen med havregryn og yoghurt. Det gjenstår å se om det blir en favoritt eller ikke.

Microblading før og etter

Noen ganger er det viktig å kunne unne seg noe for seg selv. Litt selvpleie har vi alle godt av, om det er den ene eller den andre tingen. Det er viktig å føle seg vel. Jeg har alltid vært opptatt av at brynene skal se bra ut. Jeg har jo alltid vokset og farget de hos frisøren, hjemme har jeg nappet de selv og noen ganger har jeg også farget de.

Alle har jo forskjellige bryn, det sies jo at brynene ikke er tvillinger men søstre. Med Microblading kan du få de så å si like. Det blir et renere resultat. Jeg fikk velge hvilken farge jeg ville ha, jeg har alltid likt at de er mørke så da var ikke valget så vanskelig. Jeg så også på ulike former, som hun rammet inn med en mal. Brynene skal jo passe inn til ansiktet så formen ble ikke så ulik den jeg hadde fra før av.

Før

Etter

Microblading er jo små kniver som lager hårstrå, behandlingen tar rundt 2 timer pluss tegning, forming og finpuss. Jeg valgte også Microshading, da brukte hun en maskin og la inn skygge på resten.

Siden det var intro-tilbud så kostet det 2990 og da får du også med påfyll. Til vanlig koster det 5500. Microshading eller PMU skyggelegging kostet 800 utenom, pluss 4 små pakker med krem som skal smøres morgen og kveld på brynene. Disse kostet 20 kroner stykk. Til sammen ble det 3870, noe som er billig.

Påfyll skal tas innen 4-6 uker, dette er noe som må gjøres for at resultatet skal bli bra. Etter behandlingen kan du bli litt rød og hoven, men skal gå bort innen 24-36 timer.

Jeg og søsteren min Gunn Hege var å tok påfyll samme dag, vi hadde begge fått time 10 Mai. Denne gangen tok det rundt en og en halv time på meg. Det var flere runder med påfyll, men jeg tok ikke Microshading denne gangen siden jeg ikke kunne se så mye forskjell. Øyenbrynene ble veldig fine på Gunn Hege, hun var også fornøyd med hvordan resultatet ble.

Brynene skal smøres i 10 dager med en spesial krem. Pakningene er små, så jeg kjøpte 5 pakker denne gangen.

Jeg ble både rød og hoven, det har også vært sårt og ømt, men det gikk over etter noen dager. Jeg blødde ikke første gang, men denne gangen blødde jeg litt. Microblading innebærer å skjære i huden så det sier seg selv. Men det kan variere alt etter dag, for ingen dager er like. Noen kan hovne opp, mens andre ikke hovner opp

Jeg fikk anbefalt å ta påfyll igjen om et år, da er det også halv pris av prisen i dag. Men det er mulig jeg må tilbake i løpet av en måned eller to for å fikse noe, vist det er mye av fargen som forsvinner blant annet, jeg mistet en del farge før påfyll, noe som er vanlig.

Microblading er en semi-permanent tatoveringsteknikk til øyenbryn der fine streker av pigment risses inn i huden for å etterligne naturlige øyebrynshår. Metoden er perfekt for å fylle ut tynne bryn eller for å gjenskape naturlige bryn for dem som ikke har. Microblading kan være like aktuelt for de som er 60 og 70, og eldre en det også.

Jeg er mer fornøyd nå en det jeg var før, brynene er fine, de er mer markerte, og de passer også til resten av ansiktet. Jeg kan fortsatt farge og vokse brynene hos frisøren, det er bare mindre arbeid nå.

 

Håper alle får en fin 17 Mai feiring i morgen 🇳🇴