Det ble en aldri så liten stuss og noen lyse striper i tillegg til etterveksten. Fargen som ble brukt skal være pleiende som da er bedre for håret. Følelsen av nyfrisert hår er virkelig god. En tur til frisøren er jo aldri feil.
Jeg går jevnlig til frisøren, som er hver tredje måned ca, når du sparer til lengre hår bør du helst stusse det hver tredje måned. For en stund siden klippet jeg meg kortere på grunn av slitasje i lengdene. Siden jeg tar Methotrexate (Cellegift) mister jeg en del hår.
Jeg hadde hatt langt hår i mange år, men selv et langt hår kan også få slitasje, selv om det er flere ting som gjør at håret forandrer seg. Håret mitt har vokst mye på bare noen måneder, jeg har tykt hår men det er også tørt. Prednisolon (Kortison) som jeg tar kan gjøre at håret blir tykkere.
Jeg har alltid vært flink til å pleie håret og bruker hårkur en gang i uken, noe som også er viktig. Mange glemmer nok ofte å pleie håret selv, et hår trenger fuktighet akkurat som en hud som trenger fuktighetskrem.
Det som er viktig er at håret blir klippet jevnlig, om du sparer til langt hår eller ikke så bør hårtuppene stusses regelmessig.
Her er frisørenes tips:
Stuss håret jevnlig minst hver tredje-fjerde måned slik at ikke tuppene knekker av og spiser seg oppover.
Bruk gode pleieprodukter hjemme som styrker håret.
Ikke bruk føner mer enn 1-2 ganger i uka. Bruk en varmebeskytter i form av krem eller spray når du føner.
Du bør helst avstå fra all lysning av hår. Alle kjemiske behandlinger svekker i utgangspunktet håret.
Vil du farge håret, finnes noen typer farge som tar mindre skade. Eksempler på dette er minicolor eller semi-permanente farger som ikke skader fullt så mye.
Enkelte typer kosttilskudd og sjampoer som skal styrke og fremme hårveksten, kan gjøre at håret vokser raskere.
Den 23 April 2018 hadde jeg en operasjon. Jeg har Endometriose som jeg har skrevet litt om tidligere. Jeg hadde flere plasser rundt livmoren der det hadde vokst ut flere utposninger. Disse ble fjernet og operasjonen gikk veldig bra.
Noe jeg er stolt over er at jeg klarte å slutte å røyke. Jeg hadde tenkt en stund på det før operasjonen og hadde bestemt meg for å forsøke uten. Jeg husker ikke mitt første trekk og heller ikke den første røyken, men jeg husker den siste røyken og mitt siste trekk.
Jeg hadde min siste røyk 22 April rundt 21.30-22.00. Når jeg tok de sise trekkene den kvelden tenkte jeg med meg selv. ”Dette var den siste” De andre gangene jeg har operert har jeg vært ute å røykt noen timer etter, men ikke denne gangen. Jeg gikk hele dagen uten røyk og dagen etter også. Jeg slet med å sove og sov nesten ingenting. Jeg valgte i stedet å prøve elektrisk røyk, som selvfølgelig er mye bedre og så klart uten noen skadelige stoffer. Jeg har ikke de jeg fyller på, men jeg har engans røykene. Det vil si at det er 600 trekk i en røyk og blir kastet når den er tom.
Jeg har aldri vært noen storrøyker men jeg kjente lenge at jeg hadde lyst på røyk, i dag merker jeg ikke så mye til det. Jeg klarer meg veldig fint med den elektriske og den har jeg i flere dager.
Jeg brukte ingen røykeslutt produkter som tabletter, plaster eller tyggis. Jeg vet at flere går over til snus, men noen snuser har jeg aldri vært.
Jeg er fornøyd med sånn jeg har det nå, og er faktisk utrolig stolt over meg selv. Det krever at du er sta, er bestemt og at du har styrke. Du må ha vilje og ha lyst til å slutte, for uten vilje blir det vanskelig å klare holde seg.
Den 12 Februar var jeg å tok en utvidelsesprøve siden celleprøven slo ut. Jeg skrev et innlegg om dette og fortalte hvordan det var. Det var både vondt og ubehagelig.
Jeg fikk telefon Tirsdag 9 April, nesten 2 måneder etter at jeg tok prøvene. Det var gynekologen selv som ringte. Han forklarte at det fortsatt var litt celleforandringer. Han sa jeg kunne vente en stund for så å gjøre det samme som jeg gjorde nå sist, som vil si celleprøve og utvidelsesprøve vist den fortsatt slo ut. Men han ville sende meg videre til Stavanger for å ta konisering, der de fjerner litt av livmorhalsen. Det høres egentlig bedre ut en å gjøre det jeg gjorde sist, når jeg vet hvor ubehagelig å vondt det var. Jeg foretrekker undersøkelser i narkose, og synes egentlig det er best.
Videre spurte han om jeg gikk på faste medisiner, jeg sa ja og han spurte om hva jeg brukte. Jeg begynte med den ene og fortsatte med den andre. Men så stopper han meg og spør om jeg heller kan skrive ned de jeg tar og ta med meg arket selv når jeg skal til Stavanger. Medisinene skal jo stå på papiret når han sender meg videre. Jeg synes det virket rart. Han begynte også å snakke om en operasjon jeg hadde for 10 år siden der de opererte en skillevegg. Jeg har jo operert flere ganger nedentil både cyster, myomer, en muskelknute, og Endometriosen som de tok bort i April i 2018. Den gangen fikk jeg også beskjed om at det ikke gikk ann å fjerne muskelknuten jeg hadde. Jeg ble videresendt til Stavanger for en grundigere undersøkelse, der sa de at det gikk ann å fjerne den å at det ikke skulle være noe problem. Men på grunn av høyden måtte de gjøre operasjonen med keisersnitt for å få muskelknuten bort.
Jeg har ikke tatt konisering før, men jeg regner med at det ikke er en smertefull operasjon. Konisering er nokså vanlig for mange å ta, det er en rutine operasjon som skal være grei og som ikke skal ta lang tid. Jeg vet ikke når det blir, men jeg skal oppdatere når jeg vet noe mer.
Dette er noe jeg har skrevet litt om før, men jeg tenkte jeg kunne dele noen av mine tanker rundt dette, og hva medisinene gjør for meg.
Benepali og tablettene jeg tar er jeg avhengig av for å fungere i hverdagen.
Benepali er i sprøyteform som jeg tar selv en gang i uken. Nå har de kommet med en ny pakning. Selve pakningen er smalere og inni ligger det to små pakninger til, med 2 sprøyter i hver. Jeg må si jeg likte den gamle best, for den var så enkel å åpne. Den nye er rett og slett idiotisk lagt til. Jeg sliter med å åpne denne, for her må du trykke inn for å få ut sprøytene. Jeg lurer på hva de har tenkt her, det kan umulig bare være meg som har problemer med dette. Når du er stiv og vond i hender og fingre så klarer du ikke å åpne denne.
Det er jo litt forskjell på disse, den største er den gamle pakken, den hadde jeg ingen problem med å åpne.
I den nye pakningen ligger denne pakningen med to sprøyter, her har jeg bare revet opp på toppen siden jeg ikke klarte å trykke inn der jeg skulle.
Prednisolon (Kortison) og Methotrexate (Cellegift) Dette et betennelsesdempende tabletter
Folsyre må jeg ta på grunn av Methotrexate. Jeg må også ta Niferex jerntabletter siden jeg ikke har jernlager.
For å klare å sove tar jeg også Tolvon sovetabletter. Jeg tar også Pantoprazol krka som er det samme som Somac, denne er forebyggende mot magesår, og hjelper også på halsbrann som jeg har hatt i alle år.
Smertestillende tabletter er jeg også avhengig av for å klare å fungere, jeg har prøvd flere ulike typer men akkurat nå bruker jeg Nobligan. Selv om smertene ikke forsvinner blirde likevel dempet.
Metoclopramide er det samme som Afipran og er kvalmestillende. Disse fikk jeg etter at jeg begynte på jerntabletter og kan tas ved behov.
Det jeg tenker generelt om tabletter, medisiner og sprøyter er at vist du trenger det for å bli bedre så mener jeg at det bør brukes. I mange situasjoner er det også livsviktig og nødvendig.
Når du får medisiner så skriver legen ut dosen du skal ta. Det kommer ann på høyde og vekt. Etter en stund kan du gå å ta blodprøver og da kan du finne ut hvordan medisinene virker på deg.
Det er selvfølgelig viktig å følge reglene fra legen og doseringen du har fått
Før du begynner på medisiner kan det være lurt og noen ganger nødvendig å ta blodprøver for å se hvordan prøvene ser ut. Noen kan få bivirkninger av medisiner, noen kan gå over etter en stund, mens andre ganger kan det være lurt å slutte og heller prøve en annen type, til du har funnet en som hjelper for deg. Det er jo likt med narkose, noen tåler narkose bra, mens andre tåler det ikke. Jeg har aldri reagert på narkose, jeg har vært oppe av sengen å gått, spist og drukket rett etter at jeg har våknet. Jeg har kun vært dårlig en gang, men det var på grunn av operasjonen på livmoren, som var nokså krevende.
Blodprøvene har vist at jeg tåler det jeg tar nå, prøvene har vært fine og viser at medisinene hjelper.
Dette er jo min mening, mine tanker å det jeg vet med tanke på mine medisiner. Jeg er vandt med mine, og noen av de har jeg gått på siden 2 års alderen. Jeg har prøvd mange forskjellige typer både tabletter, flytende medisin, intravenøs medisin og sprøyter. Noen er kanskje ikke helt enig i alt, men det er lov, for vi har alle ulike meninger og forhold til medisiner.
I tillegg tar jeg også noen vitaminer som jeg synes er viktig å få i seg. De fleste spiser jo variert å får derfor i seg det de skal.
Siden jeg ikke klarer å få i meg det jeg skal ha, så er det greit at det fins vitamintabletter som dette. Multivitaminene var på tilbud når jeg kjøpte sist, så jeg fikk to store bokser til 220 kroner, og det svarer seg jo når jeg tar de hver dag.
Jeg tenker at det må være fint å være frisk, uten noen form for diagnoser og plager. Du slipper å tenke på medisiner og det som følger med når du har en diagnose. Jeg misunner dere som slipper dette, for det er faktisk stressende til tider, spesielt på morgenen når det er flere ulike tabletter som skal tygges.
Etter at legen sendte henvisning tok det bare 5 dager før jeg fikk time til røntgen.
Som regel har jeg alltid fått time raskt, det har vært lite ventetid, men prosessen rundt det tar jo alltid tid, det er jo ofte steg for steg når det er ting som skal gjøres. Du skal jo innom ulike leger, samtaler og behandlinger før ting blir klart.
Onsdag en uke etter at jeg hadde vært hos legen fikk jeg tatt røntgen av begge hoftene og begge håndleddene. Det ble tatt 7 bilder pluss noen som ikke ble like bra. Jeg fikk ligge på benken mens det ble tatt bilder av hoftene på grunn av protesene.
Røntgenbildene ble tatt i Egersund i steden for Stavanger. Det var jo veldig greit at de kunne gjøre det såpass nærme.
Det å gå med smerter og plager over en periode gjør at jeg mister energien, jeg føler meg tom og humøret har heller ikke vært som det pleier. Jeg skulle ønske jeg hadde mer energi og at humøret var bedre, sånn som det pleier å være. Det er perioder der det bare er sånn men det pleier jo å gå over etter en stund. Jeg trenger bare litt tid innimellom.
Takk for at dere er så tålmodige med meg å gir meg tiden jeg trenger <3 Jeg skal oppdatere når jeg vet noe mer.
Jeg har tatt røntgenbilder av de fleste ledd, som regel ble de tatt når jeg var på Rikshospitalet i Oslo. Det kunne være at de trengte noen av de gamle bildene for å sammenligne, men da skulle de bare kontakte de på Rikshospitalet.
