Her om dagen eller rette sagt tidlig på kvelden hadde jeg laget meg kaffe. Jeg stod å vasket kaffekannen med oppvaskkosten, som jeg har gjort mange ganger før.
Mens jeg stod å vasket smalt det skikkelig og det var ikke akkurat et lite smell heller. Dere kan jo bare tenke dere hvordan jeg skvatt, jeg rygget bakover fra vasken, noe traff meg på siden av øyet og ved øret. Hunden min Bonny var like skremt som meg, han forstod jo ingenting, det gjorde jo ikke jeg heller med en gang.
Uten noe forvarsel eksploderte kannen rett foran meg, det lå knust glass rundt forbi. Noe havnet på gulvet, noe på benken, noe satte seg på klærne og noe i ansiktet. Det endte med at jeg måtte bytte klær og vaske håret i tilfelle det skulle ligge noen glassbiter der også.
Det kunne jo gått mye verre, glassbitene som traff meg på siden av øyet kunne ha truffet meg i øyet. Jeg fikk heldigvis bare noen små røde merker som var borte dagen etter.
Det var faktisk en ekkel opplevelse. Kaffekannen var i merke Tiger, den skal jo være en av beste, den holder godt på varmen og er faktisk veldig god. Jeg har hvertfall vært fornøyd. I tillegg er den også enkel å holde ren å lett og håndtere.
Det er jo mange fine og gode kaffekanner, problemet er at jeg sliter med å få opp lokket på enkelte. Men det er jo ikke bare meg, flere av kannene har jo lokk som er vanskelige å skru både av og på. Så for meg har lokket mye å si å at kaffekannen holder på varmen. Prisen varierer så klart, men det er ikke alltid de dyreste som er best. Det er flere av de billige som har kommet best ut i tester.
En kaffekanne skal jo ikke eksplodere av å bli vasket med en oppvaskkost, men mulig den har blitt dunket en gang eller noe siden den plutselig eksploderte.
Jeg hadde heldigvis ei reservekanne, som nesten var helt ny. Denne er også i merket Tiger, men må nok kjøpe meg en til. Det er jo alltid greit å ha to i tilfelle denne også går i stykker.
På Tirsdag var det nok en undersøkelse og prøver som skulle tas. Jeg hadde fått time klokken 11.00, men kom ikke inn før rundt 11.25. Prøvene som ble tatt tok rundt 20-25 minutter.
En utvidelses prøve innebar flere forskjellige prøver, men usikker på hvilke prøver det var. Dette var jo rutine prøver når celleprøvene slår ut 2 ganger. Det hele var utrolig ubehagelig å vondt. Spekteret som blir brukt til å utvide for å ta prøver var også vondt, det ble dratt så mye i alle vinkler.
Jeg fikk bedøvelse siden prøven skulle tas i slimhinnene, sprøyten ble satt innvendig, selv om det var i underlivet var det ikke det som var vondt, det var alt det andre. Bedøvelsen måtte virke i noen minutter før biopsien kunne tas, og da ble det klippet av en bit fra livmorhalsen.
Noen av prøvene ble også tatt før jeg fikk bedøvelse. Den ene prøven var skraping av vev fra livmorens innside. Etter prøvene ble det lagt inn et langt tørkle, et slags gasbind som skulle ligge mot såret for at det ikke skulle blø. Dette skulle jeg helst ha til dagen etter før jeg kunne ta det ut.
Jeg kan si at å gå med et tørkle inni der ikke var det beste når du skulle tisse hvertfall. Jeg satt både 20 minutter å 30 minutter for å få ut noe av tissset, men det var vanskelig. Jeg fikk til noe da, tørkle som hang ut ble så klart tildekket av urin, og selv om urin er rent følte jeg meg både skitten å ekkel. Hadde jeg ikke fått ut noe så måtte jeg jo bare dratt ut tørklet.
De kan stikke meg og operere meg, men når det kommer til prøver og undersøkelser i underlivet synes jeg det er vondt å ubehagelig. Jeg var både stresset og nervøs på forhånd fordi jeg synes sånne ting er vondt. I tillegg fikk jeg også noe panikk når jeg la meg ned i stolen, noe som resulterte med en reaksjon av at jeg ble sint, samtidig kom det også noen tårer. Jeg prøvde å slappe av men fikk det ikke helt til. Hadde jeg visst det var så vondt så hadde jeg gjordt det i narkose. Narkose er noe jeg egentlig alltid foretrekker, spesielt i sånne situasjoner.
Jeg fikk lite informasjon så jeg måtte ringe dagen etter for å høre. Jeg måtte hvertfall ta det med ro i en ukes tid.
For andre vil kanskje ikke disse tingene være verken ubehagelig eller vondt, men for meg var hele opplevelsen egentlig bare vond.
Jeg sov bare 4 timer den natten, når klokken var rundt halv 5 på natten fikk jeg endelig ut urinen og det hjalp for jeg sovnet etter det.
Dagen etter skulle jeg dra ut det her tørkle, jeg dro å dro, litt å litt av gangen mens jeg hadde noen pauser, jeg trodde aldri det skulle stoppe. Men jeg fikk hvertfall ut alt, håper jeg da.
Jeg luktet som en baby med tisselukt å det hele. Så etter en dusj og rene klær følte jeg meg hvertfall litt renere.
Etter å ha blitt feilbehandlet, ikke bare en gang, men tre ganger av samme lege, så mister jeg rett og slett respekten. Det er menneskelig å gjøre feil, det kan skje alle, men når ting ikke stemmer av det som blir sagt og gjordt og konsekvensene ble så ille den ene gangen, da har jeg ikke mye respekt igjen.
Av egen erfaring må jeg si at jeg ikke er fornøyd med verken gynekologen eller personen som assisterer. Det handler jo om alt, kommunikasjonen som er dårlig, de tar ikke hensyn, og de hjelper heller ikke om du har vondt og gråter, om du stresser eller er redd. Og som sagt, lite informasjon. Her må du egentlig bare finne ut av ting selv, for andre kan jo være fornøyd selv om jeg ikke er det. Jeg har vært fornøyd med alle utenom disse to. Hadde det ikke vært for at jeg måtte ta prøvene rundt dette klokkeslettet, så hadde jeg gått en annen plass.
Jeg måtte ta ny celleprøve om noen måneder, mulig jeg må operere bort noe av livmorhalsen også
Jeg hadde med meg søsteren min Gunn Hege når prøvene pågikk, jeg følte meg tryggere når hun var med. Jeg har hatt med Gunn Hege tidligere også når det har vært undersøkelser og prøver. Tusen takk for at du ble med, jeg setter utrolig pris på at du orket å være med meg.
Etter en lang dag med flere timer kjøring hver vei og to små båtturer, var det godt å komme hjem. For etter en hel dag på tur var jeg både sliten og trøtt.
På fredag var jeg i Haugesund på kontroll med barneleddgikten. Jeg hadde fått sms om at klokkeslettet var endret til 14.15, en halvtime senere en det jeg hadde fått.
Vi gikk hjemmefra i 09.40 tiden. Jeg hadde med meg pappa som kjørte meg. Selv om vi hadde en fin tur, ble det en lang dag dag for deg også. Jeg setter så stor pris på at du orket å kjøre meg, så tusen takk for turen pappa.
Turen bort gikk i et uten noe venting, det var heller ikke noe venting på veien hjem, bortsett fra 10 minutter før vi kunne kjøre ombord på båten. Selve båtturen tok rundt 20 minutter hver vei. Uten noe særlig kø og ingenting venting ble turen kortere en normalt.
Båten til Haugesund kom akkurat i det vi vi var fremme.
Dette var utsikten på båten bortover, her ble vi bare sittende i bilen.
Siden jeg tar Benepali i sprøyteform så måtte jeg registrere meg på dataen å svare på noen spørsmål, alt fra smerter til hvordan formen har vært.
På forhånd hadde jeg tatt blodprøver, dette gjorde jeg en uke før jeg skulle til Haugesund, prøvene ble sendt videre sånn at de var klar til timen jeg hadde på sykehuset.
Jeg kom ikke inn til legen før 14.45, en halvtimes tid med venting, vi var tidlig ute så vi ventet over en time. Etter 35 minutter hos legen kunne vi begynne på hjemveien.
Jeg fikk beskjed av legen at blodprøvene var fine, det vil si at Benepali virker. Den har jo vært helt magisk.
Jeg skal prøve å trappe ned fra 5 mg til 2.5 mg med prednisolonen jeg tar. Dette er jo noe jeg kan, og vet det er best å trappe ned på sommeren når det er varmere i været. Jeg har jo gjordt dette mange ganger og kan jo dette ut og inn. Jeg styrer dette selv og tenker det blir annenhver dag med 5 mg og 2.5 mg. Om det ikke går er det bare å gå tilbake til sånn jeg har det nå.
Jeg vil jo merke på leddene å kroppen vist det ikke går, for da er det mye smerter, hovne og stive ledd og feber.
På vei hjem fra Haugesund
På båten hjem ble vi sittende og se ut over havet mens jeg hadde en kopp kaffe 🙂
Siden jeg har to kuler over hånden ble det brukt ultralyd for å se nærmere på disse. Selve håndleddet så fint ut, ingen sykdomsaktivitet, kulene/utposningene ligger utenfor leddet rundt senene som da også strammer på nervene. I mitt tilfelle kommer det av barneleddgikten.
Jeg har to kuler og ikke en, dette ser dere tydelig på det øverste bildet og bildet over her. Hevelsen gir smerter som verk, dunking og stikninger.
Jeg skulle kontakte fastlegen, mulig han kunne tappe ut geleen med en sprøyte, som er det enkleste, vist ikke blir det nok en liten operasjon. ”Hurra for det” Jeg elsker jo operasjoner så det passer meg egentlig helt supert. Men vi får se hva det blir til. I tillegg kunne jeg også ta opp problemet jeg har med halsen og svelget som jeg har slitt med en stund nå.
Ganglion
Et ganglion er en cyste – en væskefylt dannelse omgitt av en hinne – med geleaktig innhold. Utgangspunktet for ganglionet er en leddkapsel eller en seneskjede.
Årsaken til ganglioncyster er ikke kjent, men problemet er gjerne assosiert med artritt eller små skader som er dekket av ledd eller sener.
Jeg legger med en link til en nettside om noen vil lese litt mer om ganglion: Ganglioncyster
Når en ganglioncyst presser på en nerve, kan det være smertefullt. Og avhengig av plasseringen, kan en ganglioncyst begrense bevegelsen.
Noen cyster trenger ikke behandling, men andre må fjernes kirurgisk.
Vi hadde bare et stopp i løpet av turen, som var på vei bort, og da måtte jeg jo kjøpe med meg en kaffe.
Vi var ikke hjemme før i 7 tiden på kvelden, det var så godt å komme hjem, jeg var helt nummen i rompa etter å ha sittet en hel dag. Etter sånne lange dager pleier det å gå 2-3 dager før jeg er inne i den normale rutinen, det trengs ekstra søvn, og mer hvile sånn at formen blir bedre.
Når jeg tenker på vaksiner så tenker jeg både vaksine for barn og voksne, men også influensavaksiner.
Jeg tenker at en ”frisk” person i utgangspunktet ikke trenger vaksine for forkjølelse og influensa. For personer som er friske uten noen diagnoser, tåler en forkjølelse og en vanlig influensa. Jeg er personlig for vaksine, både hos barn og voksne. De som er syke, har ofte nedsatt immunforsvar og bør derfor ta vaksinen som er nødvendig. En vaksine kan da være med på å gi mildere influensa symptomer og dermed vil det også være tryggere for den som allerede er kronisk syk.
Jeg fikk ikke lov til å ta vaksinen når jeg gikk på skolen på grunn av tablettene jeg gikk på. Jeg fikk de vanlige som barn, og har vel tatt en vaksine hvertfall mens jeg var ungdom/voksen, men usikker på hvilken vaksine det var.
En vaksine kan gis så tidlig som ved 6 uker. Vaksinene blir gitt ved 3, 5 og 12 månedersalderen. Som baby og barn er det vanlig å få bivirkninger, så hvorfor er vi så redde for det i dag? Hva ville skjedd om barnet ikke ble vaksinert? Mest sannsynlig ville det barnet blitt alvorlig sykt når en infeksjon hadde oppstått og kanskje enda verre en det også. For en infeksjon ville barnet fått før eller siden.
Jeg kan forstå uvissheten og skepsisen rundt det at du ikke vet hvilke bivirkninger som kan dukke opp, men sånn er det jo med alt som du ikke vet noe om på forhånd. De fleste er for vaksiner, men det er også de som er i mot.
Det sitter ofte i hodet, tanker og bekymringer, redd for at noe kan gå galt. Noen har kanskje også lest en plass at noen fikk en bivirkning eller ettervirkning som ingen andre har hatt, du tenker med en gang at det må være på grunn av vaksinen. I de aller fleste tilfeller er det ikke på grunn av vaksinen, det kan også ligge andre ting bak som du ikke vet noe om på forhånd, som var der før vaksinen ble tatt.
Om barnet ikke er vaksinert kan det være en fare for andre barn, og uten vaksinasjon kan barnet bli lettere smittet, og bakterier og viruser kan da bli mye verre en om barnet hadde vært vaksinert. Et barn som ikke er vaksinert kan også være mer mottagelig for andre sykdommer som da igjen kan være enda farligere.
Er du voksen å skal reise på ferie eller jobbe i utlandet, som for eksempel Afrika, så bør du vaksineres, det gjelder blant annet Brasil også, der det for eksempel er både Malaria og gul feber, som er en epidemi. Bakteriefloraen er ulik den vi har her i Norge og med ulike smittsomme sykdommer. Det er jo en grunn til at du som reisende bør vaksineres, for å unngå å bli smittet.
Dette er fra en side i Revmatikerbladet. Nå kan du ta influensavaksinen på apoteket, de som er mer utsatt og bør vaksineres er eldre, og de med kroniske sykdommer som hjerte-lunge- og nyre sykdommer, enkelte med revmatiske sykdommer er mer utsatt og bør også vaksineres.
Nedenfor har jeg funnet noen utdrag fra ulike nettsider, om noen vil lese resten så har jeg lagt med linkene.
Vaksiner redder liv
Hele 20 millioner barneliv er spart i løpet av de siste 18 årene på grunn av vaksiner.
Over 100 millioner barn vaksineres hvert år mot meslinger og andre sykdommer.
Dette er et utdrag fra Bergens Tidene.
Noen barn vil få alvorlige senvirkninger. La det være sagt: Immunforsvaret blir sterkt svekket, ikke styrket, etter å ha gjennomgått meslinger. Etter en meslinginfeksjon vil barnet ha immunitet mot meslinger – på samme måte som etter vaksinasjon. Men hvorfor ta risikoen som følger med sykdom når du kan få denne immuniteten ved vaksine? For oss er dette en stor gåte.
«De som er for vaksiner har vitenskapen, mens vi som er imot ikke har annet enn vår tro på mennesket.»
Dette handler ikke om «tro på mennesket», men om liv og død. Dette er som å hevde at en mor som mister sitt uvaksinerte barn i meslinger «ikke trodde nok, ikke spiste sunt nok».
Voksne trenger oppfriskningsvaksine (boostervaksine) hvert tiende år
Ikke alle vaksinene du får som barn, gir beskyttelse livet ut. Folkehelseinstituttet anbefaler derfor at voksne tar vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio omtrent hvert tiende år.
På Onsdag ble det egenpleie og en aldri så liten oppfriskning.
Det ble det en liten hårstuss, lyse striper og voksing å farging av bryn. I tillegg til en hårvask da, som jeg alltid nyter. Det er jo så godt å få vasket håret hos frisøren.
Som jeg har skrevet tidligere så mister jeg en del hår, en av årsakene er på grunn av tablettene jeg tar, spesielt Methotrexate som også er cellegift.
Jeg må alltid rense sluken etter at jeg har vasket håret, først etter å ha vasket ut shampooen og deretter når jeg vasker ut hårkuren. For å vise hvor mye hår det er så har lagt med et par bilder. Det er litt hår, men det ser mange ganger mer ut en det er. Alle mister jo hår og flere hårstrå til dagen, men spesielt når du vasker håret.
Vist du er opptatt av håret og ønsker at det skal se friskt ut så trenger håret å bli tatt vare på. Hårtuppene trenger en stuss med jevne mellomrom, og vist du er opptatt av fargen på håret, så kan det være fint å få ordnet det samtidig. Når det kommer til bryn så må det være opp til hver enkelt, men for meg er øyenbrynene like viktig som håret og er en viktig del av ansiktet.
Etter to og en halv time følte jeg meg så mye freshere. Det gjør så godt med en liten stuss, og enda bedre med noen lyse striper og ikke minst velstelte bryn. Jeg ble iallefall veldig fornøyd.
Dette er etter å ha vasket med shampoo
Og dette er etter å ha vasket ut hårkuren
Dette er cellegift tablettene, disse tar jeg 4 stykk av hver fredag kveld
Denne måtte jeg nesten bare kjøpe. Jeg prøvde den når jeg var hos frisøren å syns den virket veldig god.
Dette er et hårskum med lillatoner i, som gjør at håret får en sølvaktig og kaldere farge. Den skal brukes som et hårskum og skal ikke vaskes ut. Vist du vasker det ut vil hele poenge være borte.
