Som jeg har skrevet tidligere og forklart dere før, så hadde jeg en operasjon i høyre hånd. Jeg legger med noen bilder fra protesen jeg hadde sånn at dere kan se hvordan den så ut inni håndleddet mitt.
Håndleddet mitt var ødelagt på grunn av barneleddgikten, jeg skulle derfor operere inn protese. Med mine tynne armer ville en vanlig håndleddsprotese blitt alt for stor inni min hånd, så jeg fikk en som var liten. Selv med den lille protesen begynte likevel håndleddet og bøye seg, jeg fikk ikke trent hånden opp etter operasjonen på grunn av muskulaturen i håndleddet ikke var sterk nok. Håndleddet la seg til slutt i en bøyd stilling som ble en feilstilling. Jeg gikk en stund med protesen og prøvde å trene opp hånden over tid. Til slutt måtte de operere protesen ut, det eneste valget jeg hadde da, var å stive av håndleddet. Avstivingen av håndleddet kan dere lese mer om fra innlegget jeg har skrevet tidligere.
På bildet kan dere tydelig se at beinet stikker ut og håndleddet står i en feilstillng
Det jeg har valgt å skrive om i innleggene mine er ofte personlig, jeg skriver fra hjerte og jeg har valgt å dele mine historier med dere, som er gode å vonde ting, noen overraskelser vil det kanskje også komme og ting dere også kanskje ikke visste. Det handler også om å være ekte og det å dele det med dere er ikke alltid like enkelt. Noen ganger er det vanskelig å dele enkelte ting, men å være en blogger handler om å dele det som er vanskelig, det som er vondt, det som er dritt, det som er bra og det som er fint. Jeg mener at det er viktig å få frem disse følelsene og være ærlig på at det faktisk er menneskelig å føle det du føler.
Når jeg først bestemte meg for å begynne å blogge for dere, bestemte jeg meg også for å bare være meg, den positive jenta som jeg alltid er. Men jeg har også dårlige dager som alle andre. Jeg har vært en nokså sjenert jente i flere år, men gjennom årene har jeg blitt mer åpen om ting. Det å være åpen om ting har også hjulpet meg som person, også når det kommer til mine sykdommer og hvordan jeg er som person i dag.
Noen har nok meninger om noen av tingene jeg skriver om og det er helt greit. Dere trenger ikke være enige i alt jeg skriver, det forventer jeg heller ikke. Vi har alle ulike syn på ting, vi har alle våre meninger. Det viktigste for meg er at jeg kan være meg å dele det som betyr noe for meg. Jeg er en person som liker å dele ting med andre. Om dere ikke liker det jeg skriver om, er der bare å la være å lese. Så lenge du er fornøyd med de valgene du tar så spiller det ingen rolle hva andre mener og syns. Det angår ikke andre en deg selv og du velger selv hva du vil dele å ikke.
For mange vil det nok være interessant men også gøy å lese om det jeg skriver om. Noen av innleggene vil være lengre en andre, og noen vil ha flere bilder. Alle blogginnleggene betyr noe for meg, alle innleggene er like viktige.
Jeg har et godt støtteapparat rundt meg, med mange som støtter meg i de valgene jeg har tatt og kommer til å ta. Jeg har alltid vært flink til å skrive. Å blogge er ikke noe nytt, jeg har bare ikke gjort det offentlig før. Jeg har bare ikke hatt kapasitet til å drive med dette før nå når jeg begynte. Jeg har valgt å dele det meste med dere. Dette er også en del av min historie, uten de sykdommene som jeg har. Jeg kommer til å skrive mer om disse etterhvert i tillegg til et par andre sykdommer også som jeg ikke har skrevet noe om enda.
Vær god mot alle og ha respekt! Du vet aldri hva personene har vært gjennom og hva de går i gjennom akkurat nå.
Når jeg var rundt 16 år så begynte jeg å røyke, jeg kan ikke huske om det smakte godt eller om det var vondt, men jeg begynte hvertfall å røyke. Jeg har aldri vært en storrøyker, men de få jeg hadde i løpet av dagen var faktisk gode. For en tid tilbake hadde jeg 4 røyk til dagen og på den tiden var til og med legen fornøyd. Jeg trappet alikevel ned til 3 røyk til dagen, som jeg har hatt det siste året. Jeg kunne ta en og to ekstra vist jeg var med andre som også røykte. Til vanlig gikk jeg til halv 5 på ettermiddagen før jeg hadde min første røyk.
For noen måneder siden begynte jeg å tenke på å slutte, jeg var ikke sikker men jeg ville prøve. Jeg tenkte vist det ikke gikk så fikk det bare være. Jeg hadde en plan på at etter den siste operasjonen så skulle jeg prøve. Den siste røyken hadde jeg søndag 22 April ca kl 22.00. Jeg hadde da i hodet at dette er den siste. Mandag 23 April hadde jeg en operasjon og dagen gikk greit uten røyk, jeg hadde hatt narkose og når kvelden kom og jeg skulle legge meg så fikk jeg ikke sove, jeg lå våken hele natten uten noe søvn, jeg sov en time på morgenkvisten, men ikke noe mer. Kanskje var det på grunn av røyken, narkosen var det hvertfall ikke ettersom jeg har hatt narkose veldig mange ganger.
Tirsdags morgen var jeg trøtt og sløv, virkelig sløv også. Jeg fikk besøk av mamma igjen, som hadde sovet over siden jeg ikke fikk lov til å sove alene etter narkosen. Mamma hadde med seg en eletrisk røyk til meg. Jeg hadde ikke røykt på nesten 2 dager. Jeg tok noen trekk fra denne elektriske røyken, som var langt i fra det samme som vanlig røyk, men bedre en ingenting. Etter det har jeg hatt noen få trekk til dagen av den elektriske røyken, jeg fungerer hvertfall med denne, det gjorde jeg ikke uten. Jeg har det bedre både på dagen, kvelden og natten og klarer nå å sove. Andre som slutter har ingen problemer og fungerer helt fint, som også klarer å sove uten noen problem, men alle har det ikke på samme måte, ingen fungerer likt. Jeg er hveftfall stolt av meg selv som har klart å holde meg til nå.
Om det er verdt å slutte å røyke vet jeg ikke, men det vil tiden vise. Jeg har ikke røykt siden jeg sluttet som er over en måned siden. Jeg vet ikke om jeg kommer til å begynne igjen, jeg tar time for time og dag for dag. Til mandag som kommer har jeg holdt meg i 5 uker.
Mange vil nok si at ja, det er lurt å slutte å røyke, og ja, kanskje det er det. Jeg tenker også at vist jeg hadde hatt 1-3 røyk til dagen så hadde ikke det gjort noe. Det er flere andre ting som derimot ikke er bra, som blant annet narkotika, for mye alkohol, for mye snus. Om du drikker for mye melk eller spiser for mye ost og fet mat er ikke det bra. I dag kan det til og med gis hasj til pasienter og personer som er syke og har smerter, denne skal jo røykes, men kan også spises. Så min personlige mening er gjør det som føles rett for deg. Men om du røyker 20 og 40 røyk til dagen så tror jeg ikke at det er så veldig bra.
Foreløpig har det gått greit, men jeg kjenner fortsatt at jeg har lyst på en røyk. Noen dager er bedre en andre, de første dagene har du lyst på røyk nesten hele tiden, alt er bare dritt, men etter en uke å to går det over og det blir lettere. Jeg har den elektriske røyken som jeg har noen få trekk av til dagen, som da er damp og ikke røyk. Dette er jo noe helt annet en røyk. Denne kan du ta noen trekk av nesten hvor som helst siden det bare er damp og kan også røykes inne.
Jeg har en elektrisk røyk i 8-9 dager, som er lenge. Jeg vet at andre bruker en eletrisk røyk på 2 dager.
Vist det er noen andre der ute som ønsker å slutte å røyke, så er mine råd til dere at du bestemmer deg for en dag eller dato og prøv å hold målet du har satt deg. Dagene kan variere, noen dager kan være bedre, andre kan være vanskeligere. Du må ha vilje til å slutte å du må ville det nok. Om du sliter mer med enkelte klokkeslett, gjør noe annet på den tiden. Sett på en film, en serie, eller gå en tur. Ta time for time, og ha heller en eletriskrøyk på siden av deg å ta heller et par trekk av denne. Plutselig har det gått en hel dag som er en seier i seg selv.
Her er det virkelig nok å velge i, alle har vi ulike favoritt retter og retter vi ikke liker. Jeg er en av de som er nokså kresen når det gjelder mat, noe jeg alltid har vært. Jeg har alltid fått det jeg har hatt lyst på. På sykehuset fikk jeg spesialkost og fikk velge hva jeg ville ha å spise. I dag får jeg middag levert på døren fra et kjøkken, jeg kan velge hvor mange dager jeg ønsker og har nå to dager i uken. Her får jeg også velge litt hva jeg vil ha å spise ettersom jeg ikke klarer å spise alt. Her må jeg skryte av kokkene, som lager så utrolig gode middager. Jeg føler meg virkelig heldig.
Noe av det jeg ikke spiser, som jeg ikke liker smaken på er blant annet Pizza, taco, pasta, lasagne, moussaka, hamburger, gryterett, spaghetti, fløtegratinerte poteter, jeg spiser ikke løk og ikke purre og heller ikke selleri. Grillmat spiser jeg ikke, ikke kjøtt og heller ikke kjøttdeig. Jeg har egentlig aldri vært noe særlig glad i kjøtt, det meste av kjøttet er seigt og tygge og vanskelig å få svelget ned, smaken syns jeg heller ikke er noe god. Jeg spiser heller ikke pita og kebab. Ingenting av sterk mat. Kryddersmaker syns jeg ikke er noe godt, men kan ha litt salt og pepper, litt karri i fiskepuddingen syns jeg kan være godt. Jeg er heller ikke glad i Pommes frites.
Det som jeg blant annet spiser er grillpølser og middagspølser, jeg er glad i fisk, potet, potetmos og litt ris. Glad i sauser som er milde og elsker grønnsaker som blomkål gulrøtter kålrabi og brokkoli, grønnsakene må være mye kokt og ikke harde. Skinkegrateng er også noe jeg liker godt. En av mine favorittretter er pannekaker, som har vært en favoritt i alle år. På pannekakene har jeg på litt baconfett og litt sukker.
Jeg liker best middager som inneholder poteter, saus og grønnsaker. Jeg spiser fårikål, kjøttsuppe, kompene som mamma lager, og lapsakus. Lapskausen spiser jeg med potet, gulerot, kålrabi og pølser. Jeg liker best fisk og spiser mer av laks, både kokt og stekt, fiskekaker, koljekaker, fløtepudding og fiskepudding. Jeg spiser også sei og ørret. Fiskebollene blir for myke, disse syns jeg ikke er noe gode, konsistensen på de gjør at de svulmer opp i munnen. Utenom middager spiser litt rundstykker og skiver.
For noen dager siden var jeg og resten av familien samlet til middag, de hadde laget gryterett, noe jeg ikke liker. Min snilleste mamma hadde laget egen middag til meg. Jeg fikk hjemmelaget lapskaus, som var utrolig godt
Mange er nok overrasket over hvor lite jeg egentlig liker av mat. Den maten som de aller fleste spiser, den liker ikke jeg. Jeg spiser ofte det samme og er ikke så flink til å variere. Jeg kan spise det samme i flere måneder, til og med år. For en stund tilbake hadde jeg en desser jeg spiste, som jeg likte godt. Desseren var mandelpudding uten mandler, den de har fra piano, sammen med piano sin bringebær saus. Denne desseren spiste jeg hver dag i 3 år. Ja det høres merkelig ut, men ja, det går ann. Jeg ble tilslutt lei som selfølgelig ikke var noe rart. Jeg har ikke spist den desseren siden jeg sluttet. Det samme gjorde jeg også med vafler, som er flere år siden. Dette spiste jeg også hver dag over en lang periode. Jeg fikk nok av vaflene også. I dag kan jeg spise en eller to men ikke noe mer. Dette er typisk meg, jeg finner noe jeg syns smaker godt og spiser dette i måneder og år før jeg får nok og går lei.
Fisken jeg liker best er nok laks, som dere ser her.
(Ikke annonse) Jeg har i flere år prøvd ut ulike vippeserumer, og har nå funnet favoritten. Dette vippeserumet har også blitt kåret til det beste. Med dette serumet får du utrolig bra resultater. For de av dere som vil ha det rene serumet uten alle andre tilsetningstoffer, så er Nanolash det reneste. Dette serumet skal brukes hver dag i 8-12 uker, du vil allerede merke forskjell etter 30 dager. Når du har oppnådd resultatet kan du gå ned til 2-4 dager i uken for å oppretholde veksten. Hver 3 måned bytter vi øyenvipper, da vil vippene falle av litt etter litt for så å vokse ut igjen. Alle har en naturlig utskiftning av vippene ca 3 hver måned, uavhengig om man bruker serum eller ikke.
Når du påfører et serum så legger du det som en eyeliner. Du trenger ikke mye, ''less is more'' er en fin regel å følge. Effekten vil ikke bli noe bedre av å pensle mer serum. Mengden serum som følger med penselen når du trekker den opp fra flasken holder til begge øyelokk. Vippeserumet fungerer under den aktive syklusen til vippene, som varer i 100-150 dager før de faller naturlig av.
Jeg har testet ut flere vippeserum, blant annet Swiss Clinic sitt som da kostet 1000 kroner, jeg har testet Mary Kay sitt serum som jeg syns er et bra serum, jeg har også testet Quickmax sitt serum som ikke ga noen resultater.
Jeg har også testet ut Iglow sitt vippeserum. Dette brukte jeg endel før. Med dette serumet ble jeg veldig rød rundt øynene, øynene hovnet også opp. Jeg har lest at det er mange som har testet dette og blitt rød rundt øynene. For en liten stund siden prøvde jeg serumet igjen, men etter noen timer ble jeg rød rundt øynene igjen. Jeg tror ikke at jeg kommer til å teste dette serumet igjen. Men for andre vil det nok fungere bra uten noen form for rødhet.
Som dere ser er forskjellen stor. Jeg har aldri hatt så lange vipper som det jeg har nå. Vippene var korte å lyse før jeg begynte med Nanolash. Med Nanolash og litt mascara kan resultatet bli som dette.
Jeg har aldri vært mer fornøyd med vippene en det jeg er nå og er glad jeg fant Nanolash sitt serum. Jeg har fått flere spørsmål om jeg bruker løsvipper. Personlig syns jeg det er fint med litt lengde på vippene og med dette serumet blir de faktisk lange. Prisen på Nanolash ligger på rundt 400-500 kroner. En grei pris når resultatet blir så bra. En flaske med nanolash skal holde i 6 måneder. Nanolash irriterer ikke huden og gir heller ikke røde øyne.
Jeg bruker også balsam på vippene. Det fins flere typer balsam for vipper. Her har jeg også testet forskjellige typer. Balsamen jeg bruker nå har jeg også kjøp fra Ebay og prisen på denne er rundt 40 kroner. Denne er drøy i bruk, så den varer lenge. Det er en flytende væske som du legger på samme måte som mascara.
Nanolash er det beste serumet på markedet i dag og det er den mest effektiv serumet tilgjengelig i hele Europa. Det jobber raskt og effektivt, og den har ingen bivirkninger. Jeg kan anbefale Nanolash til alle som vil ha lengere, penere, sterkere og tettere vipper.
Vippeserum – når bør du begynne å bruke det?
Det er en grunn til at man laget vippeserum. Det pleide ikke å finnes et stoff som kunne ta vare på vippene våre, reparere dem og beskytte dem mot skade. Bestemødrene og oldemødrene våre likte å påføre lakserolje i vipper og øyenbryn, og så… gned vippene fordi den fettete væsken kom inn i øynene og forårsaket ubehag. Lakserolje ga pleie og skjønnhet til brynene, men var nesten bortkastet innen vippepleie.
Øyenvipper er tynne og svært delikate hår som blir skadet, faller ut og som brekker lett. De blir dehydrert på grunn av forskjellige faktorer, som maskara som inneholder kontroversielle ingredienser. Sollys, hard sminkefjerning, bruk av vippetang, antibiotika, stress, dårlig kosthold, vippeextensions eller farging – disse tingene skader også vippene. Det å ta på falske øyenvipper forhindrer også vippene dine fra å holde seg sunne. Limet som brukes til vippeextensions er komedogenisk, svekker vippene, ødelegger keratinlaget og kan gjøre vippene matte og nesten usynlige.
Naturen ga mange kvinner tynne, lette og korte vipper. Et vippeserum gjør drømmene deres om vakre, mørke, tykke, sterke og lange vipper til virkelighet. Resultatene kan være forbløffende, så mange kvinner kan ikke tenke seg å være uten en daglig dose vippepleie og styrkeboosten som gis av dette produktet. Lange og fulle vipper gjør at ansiktet ditt ser forfrisket og attraktivt ut. Et vippeserum øker kvinners selvtillit og lar dem bli kvitt sitt mindreverdighetskompleks.
Serumet kjøper jeg på Ebay, og kommer ofte fra Polen og England.
Nanolash vippeserum anbefales for alle kvinner som har korte, svake og tynne vipper. Det kan vellykket brukes av menn og alle som ønsker lengre, tyngre, sunnere og vakrere vipper. Videre er Nanolash vippeserum effektivt nok til å gjøre vippene lengre etter bare to uker. Behandlingen forenkles ved lett påføring, tilstedeværelsen av aktive stoffer og ingredienser som er trygge både for øynene og huden på øyelokkene.
95 av 100 kvinner merket lengre, tykkere og sterkere vipper i tillegg til en betydelig forbedring av tilstanden til vippene innen to ukers påføring av vippeserumet.
VIRKNING: De første resultatene er synlige etter bare fjorten dager. De endelige resultatene kommer innen en måned. For å støtte opp om de oppnådde resultatene må produktet påføres i enda seks måneder. Videre stimulerer Nanolash vippeserum folliklene, noe som påvirker lengde, tykkelse og volum på vippene. I løpet av behandlingen blir vippene sterkere, sunnere og vakrere. Strukturen på vippene er glattet ut, og de blir mindre utsatt for skaden ved å falle av. Takket være Nanolash får både vipper og huden på øyelokkene fuktighet.
INNHOLD: Nanolash vippeserum inneholder kun trygge ingredienser av beste kvalitet. De ble valgt ut for å ta vare på vipper, hud på øyelokkene og øynene for å stimulere vekst og tykkelse på vippene. Videre forårsaker ikke produktet irritasjon eller allergiske reaksjoner, det kan påføres de som bruker kontaktlinser (de må tas av før man påfører vippeserum) og de som har sensitiv hud rundt øynene.
SIKKERHET: Nanolash vippeserum er et trygt produkt, noe som er bevist ved påføringsmåten og innholdet. Den presise børsten gjør det umulig for produktet å nå øyeeplet. Ingrediensene ble valgt for å, på den ene siden, stimulere vekst og vippevolum, og på den andre siden å ta vare på huden rundt øynene og vippene. Ingrediensene forårsaker heller ikke irritasjon. Det siste som må nevnes er at Nanolash vippeserum beholder egenskapene sine i 12 måneder etter åpning.
Vippe balsam som er kjøpt på Ebay
Lash Thickener & Conditioner gir fuktighet og pleie til vippene dine, noe som kan bidra til sunnere og lengre vipper. Med denne blir vippene hvite ettersom dette er en hvit balsam.
Denne kan kjøpes fra blant annet Blush eller Blivakker.
Jeg er takknemlig for at de tok seg tid til å lage disse til meg
Her har jeg også fått personlige hilsener 🙂
Etter flere operasjoner har jeg også fått diplomer fra sykehuset. Jeg husker at jeg følte meg heldig, jeg satte virkelig pris på disse. Jeg fikk mye skryt for å ha vært så flink, og jeg fikk alltid fine tilbakemeldinger.
Dette er diplomer fra noen av operasjonene jeg har hatt, det har blitt flere etter det. Diplomene hadde de bare for en periode, så jeg var heldig som fikk så mange som jeg gjorde. Den minste av diplomene er fra de i operasjonsstuen.
Først vil jeg igjen takke dere for at dere tar dere tid til å lese og følge bloggen min 🙂 Takk for alle de fine kommentarene og tilbakemeldingene jeg har fått. Dere er fantastiske <3
Jeg legger mye av tiden min i bloggen min, og ting jeg skriver om tar ofte flere timer. En blogg er en hel jobb i seg selv. Jeg skriver alltid fra hjerte, det kan være gode ting men også vonde ting. Jeg liker å dele det som opptar meg, noen ting vil være gøyere å skrive om en andre ting.
Jeg har lagt med noen bilder fra da jeg var barn og noen fra da jeg var litt eldre. Bildene er fra det gamle Revmatismesykehuset og noen fra Rikshospitalet
På bildet hadde jeg operert, jeg feiret også 16 års dagen min i sykehussengen.
Dette er meg som barn når jeg var på sykehuset.
Alle har sin historie, alle har bagasje med seg, noen har bare fått litt ekstra å dra på.
Livet som kronisk syk er langt i fra en dans på roser. Jeg har vært veldig syk og veldig dårlig, jeg har hatt sterke smerter gjennom hele livet og ekstra smerter periodevis. Etterhvert blir du vandt med smertene og du klarer å takle smertene på en annen måte en da jeg var barn. Men jeg innrømmer at jeg har dager der jeg blir både sint og lei og kan ligge å gråte. Noen ganger hjelper det å bare få det ut og så er du igjen fit for fight. Jeg har alltid hatt familien min som alltid har vært der for meg, uansett hva det har vært.
Jeg har alltid fått god hjelp fra både legene og sykehusene. Sykehuspersonalet har også alltid vært til god hjelp. Noen av pleierne har jeg kjent i 30 år. De var der da jeg va 2 år og ble innlagt og har følgt meg i alle år. Jeg vokste opp (på OSR) det gamle Revmatismesykehuset sammen med de som jobbet der, etter flere år flyttet de over til Rikshospitalet der flere avdelinger ble satt sammen. Jeg var en av de tre første pasientene fra barneavdelingen som ble flyttet over til Rikshospitalet. Jeg ble hentet og flyttet over med ambulansen, og fikk blomster og twist da jeg kom frem. Det var en spennende tid med overflytting til nytt sykehus og jeg husker jeg syns det var stas å faktisk være en av de første som flyttet inn.
Jeg vokste videre opp på Rikshospitalet, med de samme pleierne fra det gamle sykehuset, men også noen nye. Kirurgene og legene ble også flyttet over fra det gamle til det nye sykehuset. Det er vanskelig å beskrive samholdet du får til de som jobber der, jeg har alltid hatt det trygt og godt når jeg har vært på sykehuset, en trygghet du får fra de som jobber der, som du kjenner godt, ja til og med livene deres utenom jobben.
Jeg gledet meg ekstra til å få treffe noen igjen av de som jobbet der. Det var flere ganger jeg gråt når jeg skulle hjem, tårene trillet, jeg hulket og ville ikke hjem. Jeg ville bare være igjen på sykehuset, det var der jeg bodde og hadde hjemmefølelsen. Jeg var lei meg en god stund før jeg ble vandt med å være hjemme med resten av familien. Jeg brukte noen dager på overgangen før det gikk over til det normale. Dette var som regel de gangene da jeg bodde på sykehuset over lang tid, som var alt fra 4 uker til 6 måneder. Jeg har forklart litt om dette i tidligere innlegg.
Her er jeg rundt 7 år, jeg skulle operere å hadde fått noe å sove på.
Hovedsykdommen jeg har er Juvenil Revmatoid Artritt, som er (barneleddgikt) Denne sykdommen fikk jeg når jeg var 2 år, barneleddgikt er jeg mest sansynlig født med. Etter å ha hatt barnleddgikt noen år fikk jeg grå stær, som kan følge med leddgikten. En annen sykdom jeg har er Endometriose, som er en sykdom rundt livmoren, bukhulen og magen. Dette er sammenvoksinger, som er flekker som vokser sammen med livmoren og bukhulen. Jeg har akuratt vært å operert bort disse sammenvoksningene. Om dere vil vite mer om disse sykdommene kan dere lese innleggene jeg har skrevet tidligere.
Det å være syk har sine utfordringer, jeg lever som normalt men alikevel er det noen begrensninger. Ingen vil noen gang forstå hvordan det er å leve med barneleddgikt, og hvordan det har påvirket meg i disse årene. Ingen vil noen gang kjenne hvordan det er å leve med alle disse smertene, ingen vet hvordan det er å være meg, og hva jeg har vært igjennom, alle månedene på sykehus, alle operasjonene jeg har hatt og alle ting som følger med på grunn av barneleddgikt. De som har leddgikt vil kunne kjenne seg igjen og også forstå hva jeg mener. Alikevel kan du ha dine smerter og plager som jeg ikke har, selv om vi er flere med denne sykdommen. Vi har det alle forskjellig. Det som er viktig er å prøve å forstå, men de vil aldri kunne føle det vi føler når smertene er som verst.
Her holder jeg på å våkne etter narkosen
Blid og fornøyd etter operasjonen
Her var jeg på plass på rommet igjen etter operasjonen
Her ser dere litt av epiduralen jeg hadde
Litt trening etter operasjonene er viktig for muskulaturen og bevegeligheten
Her var jeg ikke helt på topp etter operasjonen, smertene var til tider så sterke at tårene rant.
Jeg har aldri vært en person som har klaget og er heller ikke en som klager nå, men noen ganger er det faktisk lov til å bli oppgitt og frustrert. De syke er ofte de som klager minst, de friske er de som klager mest.
For meg er vennlighet, forståelse, respekt og tålmodighet noe av det jeg setter høyest. Jeg har fått så mye støtte og fine tilbakemeldinger i alle år, noe som har betydd mye og som betyr like mye i dag. Noe jeg vet jeg kan, som jeg føler jeg er flink til er nettopp dette, å skrive og fortelle. Dette har jeg også fått mye skryt for. Til slutt vil jeg bare si at det å gi en likes og kommentar til personer er for mange kjempe viktig, jeg tenker generelt på alle men også de som alltid gir noe av seg selv, som tør å være seg selv med å vise de sårbare sidene men også de gode sidene. Jeg vet jeg snakker for veldig mange som kanskje har det på denne måten. Ikke vær en person som kun tenker på deg selv, ikke vær en person som alltid bare skal ha, ikke vær en ego person, ikke klag når du aldri gir noe tilbake.
Blid og fornøyd. Jeg var glad i å pynte meg, her hadde jeg på meg rød leppestift og rød neglelakk, dette hadde jeg ofte på meg og er noe de fleste på sykehuset husker
På sykkeltur i gangene på det gamle Revmatismesykehuset. Denne syklet jeg mye på og var spesielt bra for knærne.
Jeg fikk ofte fine tegninger på knærne av fysioterapeutene. Her kan dere også se operasjonsarret fra ankelen
Her hadde jeg fått en fin rosa skinne som jeg skulle bruke på ankelen etter en operasjon.
Fra sykehuset, vi feiret 17 mai i Oslo og var på slottet
Her kan dere se litt hvordan de legger inn en epidural
Her har jeg fått epiduralen, nålen er borte og plastslangen ligger igjen
Jeg var så heldig at jeg fikk noen bilder fra en av operasjonene mine. De tok de bildene de kunne. Her ser dere litt av knee mitt som de skulle operere.
Her ligger jeg med maske, bak ser dere epiduralpumpen med bedøvelsessprøyten
I dag tenkte jeg å skrive litt om Ebay og Wish og litt om noen produkter som jeg har kjøp derfra. Det jeg kjøpte sist fra Ebay var et par sko i størrelse 33, som passet fint. Barnestørrelsene er nokså like de Norske størrelsene. De voksne størrelsene kan variera fra de Norske, og noen ganger kan det være lurt å bestille en til to størrelser større en det du pleier å bruke. Det er alltid lurt å lese på kommentarene, da er det lettere å gjøre opp en mening om produktet du ønsker.
Disse Hawkwell skoene falt jeg for med en gang, de er gode å gå i og sitter godt på foten. Skoene kostet 116 kroner som er helt utrolig. Prisene kan variere, produktene kan også stige litt i pris og noen ganger er det også salg. I tillegg kommer også frakten, som også kan variere.
Produktene kan være like bra som de du får kjøpt i Norge, men selfølgelig kommer det ann på hva du kjøper. Om du kjøper et smykke til 6 kroner kan du ikke forvente at det skal være like helt etter å ha brukt det noen ganger. Sminken kan også være bra, spesielt det Koreanske. Dette vet de fleste som bruker sminke, mange glemmer ofte at flere produkter fra Norge faktisk er laget i Japan, som kan være alt fra sminke til klær.
Personlig har jeg nok foretrukket Ebay, men syns nå at Wish er like bra. Noen av produktene kan være de samme men det er flere produkter fra Ebay som du ikke finner på Wish. Det jeg også har lagt merke til er at på Wish er det flere kommentarer fra de som har kjøpt produkter, mens på Ebay er det ikke fullt så mye. På Wish er det ofte gratis ting og mye salg, og mange ganger er det bare frakten du betaler, som ofte bare er 20 og 30 kroner. Her får du mye for pengene og produktene kan være kjempe bra.
Bluetooth fitness klokke fra Ebay for litt over 100 kroner, denne varierer i pris og kan fås billigere, ekstra reim kan kjøpes utenom. Fin og billig klokke som fungerer kjempe bra
Jeg er fornøyd med produktene jeg har kjøpt fra både Ebay og Wish. Vist det er noen som ikke har kjøpt noe derfra men som har lyst, så kan jeg anbefale begge plassene. Det eneste du trenger å sjekke som er viktig er om de sender worldwide, altså om de sender til alle land, den andre tingen som også er viktig, er å se etter på om selgeren du handler fra har fått bra feedback. Det kan være alt fra kommunikasjon, bra service og at du faktisk får varen du har bestilt.
Jeg håper at noe av dette vil være nyttig for dere som ønsker å bestille men som ikke har turt.
Skjermbeskytter til iphone i rosegull fra Ebay
Usb til data og tlf fra wish.
Mobiletui fra Ebay. Her er det nok å velge i. Denne kostet mellom 30-50 kroner. Jeg syns kvaliteten på disse er kjempe bra
Foundation/Concealer fra wish til 30 kroner
Lipliner og leppestift i ett fra ebay til 14 kroner
Primer til å ha under sminken til 8 kroner fra wish
Hårbånd som du kan bruke til blant annet rens av ansikt, fra wish til 8 kroner
Eyeliner pen fra ebay
Løsvipper fra wish. Disse er gratis nå og du betaler kun frakt
Jeg er som de fleste glad i klær, og tenkte å vise dere noe av det nyeste jeg har kjøpt. De siste klærne kjøpte jeg på Hennes og Mauritz. Jeg er veldig glad i klærne de har der og syns de har utrolig mye fint både til barn å voksne. Kvaliteten på klærne er også kjempe bra.
Denne gangen valgte jeg å kjøbe noen klær med farger. Det letteste er nok kanskje å kjøpe mørke klær som svart og grått, og er noe jeg alltid har endt opp med. I lengden vil mørke klær ofte bli kjedelig, du blir fortere lei og synes ikke du kler mørke farger like godt som du gjorde.
Det er flere som fortsatt holder seg til det nøytrale, til det som et tryggest å ha på seg, mange kan slite med bare tanken på farger, og mange har også vanskeligheter for å prøve klær med farger på og ender da til slutt opp med det de føler seg vel i, som ofte kan være mørke klær. Alle har sine favorittklær som de trives best i.
Så mange personer, så mange klesstiler. Det er ofte det som gjør det så spennende. Alle har vi våre favorittplagg. Jeg hadde selv bare mørke klær for noen år tilbake, men for en stund siden fant jeg ut at jeg ville prøve noe som var annerledes, og valgte da å kjøpe klær i andre farger, som blant annet grønn, rosa og lyse blå. Jeg har fortsatt noen mørke klær igjen som jeg fortsatt liker. Jeg liker farger som vises, som frisker opp, noe som gjør deg glad. Du vil se freshere ut med en gang du tar på deg en topp med farge som f.eks gul eller grønn. Du vil også legge merke til hvilke farger som passer til akkurat deg, som fremhever både øynene og håret ditt.
Grønm topp i størrelse 146-152
Bukse tights i størrelse 140
Bukse i 140
Rosa bukse fra Zalando i størrelse 140
Sist men ikke minst, 7 par med sokker. Du kan aldri få nok av sokker.
Jeg har alltid vært glad i tattoveringer, og syns det er fint så lenge det ikke blir for mye. Jeg har 4 tattoveringer som jeg er veldig glad i. En tattovering kan du ta akkurat der du selv ønsker, du kan få den i alle størrelser, alle motiver, med farge eller helt svart. Vist du har noen arr som du vil ta bort, så kan en tattovering være fint å dekke over med
Den første tattoveringen tok jeg når jeg var 16, det skulle være en tattovering som skulle vare fra 5-7 år, den skulle bli svakere og forsvinne. Tattoveringen ble svakere men tattoveringen var godt synlig mange år etter. Jeg valgte etterhvert å fikse på denne, tattoveringen jeg har i korsryggen ble tegnet til meg mens jeg var der og er en tattovering som ingen andre har. Når jeg var 18 tok jeg en sommerfugl på skulderen, denne var jeg ikke fornøyd med, den var usymetrisk og lignet mer på en sløyfe. I Mars 2017 valgte jeg å fikse på denne. Sommerfuglen jeg har nå er tegnet for hånd rett på huden, dette var det enkleste når jeg vill ha bort den jeg allerede hadde. Jeg ble utrolig fornøyd med denne og syns han gjorde en fantastisk jobb bare med å tegne denne
Jeg har også en tattovering på ankelen, et kinesisk tegn som står for kjærlighet. På armen har jeg mine forbokstaver A L som står for Ann Linda.
