På en god dag er det faktisk mulig, mens på en dårlig dag vil det være umulig. Jeg vet også at det er flere som ikke har den muligheten som jeg har, og at det blir vanskelig for andre å fullføre.

På Lørdag bestemte jeg og Stina oss for å prøve oss på en ny tur. Denne gangen gikk turen til fyret.

Jeg hadde ikke gått denne turen før, og visste ikke noe om hvor langt eller hvordan veien var, men jeg ville forsøke å få til denne turen også. Først var jeg hos Stina, hun laget middag til oss. Menyen besto av fylt rødspette, poteter og grønnsaker. Hun er veldig flink til å lage mat så middagen ble som vanlig veldig god 🙂

En stund etterpå kjørte vi til en grind, der parkerte vi før vi begynte å gå. Veien bort mot fyret gikk greit, noe av terrenget lå i skogen, med steiner og små fjell, og oppover og nedover bakker. Jeg klatret og klatret, jeg hoppet og jeg gikk. Vi hadde sol hele veien mens vi gikk, noe jeg merket godt i ansiktet, det kokte kan man si, men vi hadde noen små pauser i skyggen innimellom så det hjalp godt på. Vi nådde målet til slutt og kom oss til fyret, der satte vi oss ned for å hvile benene litt før vi begynte hjem veien.

Veien hjem gikk også greit, men jeg klarte å skli på noen løv blader, det endte med at jeg falt på rumpa, som nå har blitt blå. Men jeg kom meg fort opp igjen. Vi kom oss ut av terrenget i skogen og gikk siste rest på veien. Turen hjem var noe tyngre en bort, jeg merket at den ene ankelen begynte å verke og dunke, men vi kom oss hjem til slutt. Stina er vandt med å gå mer, men jeg tror hun også syns at det var tungt. Vi brukte nok et par timer, men vi hadde også noen pauser da. Tur retur ble det nermere 3 km. Jeg må si meg fornøyd med å ha fått til denne turen også. Men denne turen syns jeg var tyngre en Fladen på 410 trappetrinn.

Tusen takk for en kjempe fin tur Stina <3

Lille presteskjær fyr

Utsikten mot Foksteinene, mellom Sogndalstrand og Jøssingfjord

Stina laget middag til oss før vi tok turen ut til fyret. Rødspetten var fylt med ost og brokkoli

Bildet er lånt fra denne siden turisokndal.no

På dette bildet ser dere terrenget vi gikk i

Bildet er lånt fra turisokndal.no

Bildet er lånt fra turisokndal.no

Vi gikk også over steiner som lå langs fjellet

For 3 år siden ville dette vært helt umulig, jeg var usikker på om jeg ville klare det nå også. Men jeg ville hvertfall forsøke.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

På Lørdag bestemte Stina og meg oss for at vi skulle prøve oss på en topptur. Hun hadde gått denne toppturen før, så hun visste at det kom til å bli tungt. Dette hadde vi snakket om for lenge siden, at det hadde vært gøy å prøvd.

Plassen heter Fladen i Jøssingfjord og er 410 trapper rett opp. Jeg brukte ca 25-30 min opp og er fornøyd med det Jeg skal være ærlig å si at det var utrolig tungt, å gå opp disse trappene, men jeg klarte det. Etter trappene var det klatring på fjell og oppover skråninger før vi var på toppen av fjellet. Her fikk vi se utsikten som var kjempe fin, i tillegg fikk vi skrevet i turboken Vi satte oss ned på fjellet og fikk hvilt beinene litt før vi tok fart på hjemveien.

Turen ned var ikke noe spesielt tung, så det tok ikke lang tid før vi hadde komt oss helt ned. Jeg fikk hvertfall tatt noen bilder. Jeg må være ærlig å si at jeg er stolt av meg selv, stolt over at jeg faktisk klarte denne toppturen. Jeg vet at ikke alle klarer denne turen, så jeg er fornøyd.

Tusen takk for en fin tur <3 Jeg koste meg og syns det var utrolig gøy.

For 3 år siden var jeg veldig dårlig å klarte så vidt å gå. Jeg måtte lene meg på møblene for å klare å ta et å et steg. Men etter at jeg startet med Benepali i sprøyteform tok det ikke lang tid før jeg merket forskjell, jeg ble så utrolig mye bedre av denne medisinen. Sprøytene setter jeg selv hver Tirsdag. Denne har virkelig hjulpet meg og er helt fantastisk. Den er rett og slett magisk.

Her er turboken som vi skrev i 🙂

Utsikten var fin den, men som dere ser var det langt ned

Fakta:

Fylke:                          Rogaland

Kommune:                   Sokndal

Tid:                              30min tur/retur (I tillegg kommer eventuelt pauser)

Lengde:                       1,2km tur/retur (Stigning 171m)

Høyde:                        Fladen 177m.o.h

Lyst til å oppleve god utsikt på kort tid? Da er Fladen ovenfor vakre Jøssingfjorden et godt alternativ. En følger trallbanen og vannledningen helt opp til demningen ved inntaksdammen, og videre går en i terreng på snaufjellet de siste minuttene. Det er turbok, varde og en fantastisk utsikt på toppen av dette fjellet.

Historien om disse to begynte for flere år siden, da mamma som 15 åring traff pappa, som da var 18 år.

Det er egentlig litt rart å tenke på, at de var så unge, de er fortsatt lykkelig gift.

Mine foreldre var også unge når jeg ble født, mamma var 18 år gammel og pappa var 21 år. De giftet seg også før de fikk meg. Etterhvert ble vi en familie på 6 stykk

Det er alltid stort å bli foreldre, du blir stolt, du blir lykkelig, du blir rørt, et magisk øyeblikk. Men det ble nok ikke helt sånn som dere hadde sett for dere. Det eneste jeg gjorde var å gråte, og dere gikk skift, med å bære på meg og være oppe med meg. Jeg vet det var tungt og tøft til tider, men jeg syns dere taklet det utrolig bra. Jeg syns dere gjorde en fantastisk jobb, noe dere fortsatt gjør. Dere har alltid vært der for meg, dere har alltid hjulpet meg og stilt opp. Jeg vil si tusen takk mamma og pappa, takk for alt dere har gjort for meg, takk for alt dere fortsatt gjør for meg. Takk for at dere har stått på dag og natt i flere år. Takk for at dere kjempet for meg når jeg selv ikke kunne. Jeg er så takknemlig og stolt over dere, stolt over at akkurat dere er mine foreldre.

Vi begynte å reise til Oslo på Revmstismesykehuset når jeg var 2 år, dere var bare 20 og 23 år. Etter det fortsatte det jo med reising etter reising og dere var alltid med. Jeg husker en av gangene jeg ville prøve å være helt alene på sykehuset uten dere, da reiste dere hjem med toget og jeg ble igjen noen dager på sykehuset uten dere. Når jeg skulle hjem tok pappa toget til Oslo for å hente meg og reiste hjem sammen.

Dere har kjørt på meg, og vært med meg på ting opp igjennom. Dere har alltid stilt opp for meg og mine søsken, uansett hva det har vært. Dere har pleiet og passt på oss når vi har vært syke og gitt oss omsorg. Jeg vet at jeg snakker for mine søsken også. Vi kunne ikke hatt det bedre.

Jeg husker at jeg var med Pappa når han arbeidet på jernbanen. Han jobbet av og til nattskift, og det passet jo meg ypperlig. Han kjørte en gul robel, og jeg satt på mens han kjørte. Denne blir kjørt på togskinnene. Dette var noe jeg syntes var gøy å få være med på. Vi hadde med kaffe, og en annen som var med å jobbet hadde med seg smørbrød. Vi var ikke hjemme før i 7-8 tiden på morgenen.

Dere er verdens beste mamma og pappa <3 Jeg er veldig glad i dere <3

Det blir nok litt mindre blogging nå i disse sommerdagene, men noe vil det nok bli.

Bildet er lånt fra Google

Bildet er lånt fra Pinterest

Bildet er lånt fra Google

Bildet er lånt fra Google

I dag vil jeg ta dere med på en liten reise, en reise gjennom flere år med mye historie, en historie om meg i bilder.

På noen av bildene er jeg mer syk en andre bilder. Jeg hadde store doser med prednison, kinnene var rundere, noe som er vanlig når du går på store doser med prednison/kortison. De runde kinnene forsvant når jeg trappet ned på prednisonen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Som dere ser så var jeg tidlig ute med å følge hårmoten men også motestilen 🙂

Jeg ser at jeg har forandret meg i løpet av disse årene, men det skulle jo bare mangle. Når jeg tenker tilbake må jeg si at jeg er mer fornøyd med meg selv i dag en det jeg har vært tidligere.

Her er jeg 8 måneder gammel

Her er jeg ca 1 og et halvt år

Ca 3-4 år

Her er jeg på sykehuset på det gamle Revmatismesykehuset

Her er det ingenting å si på motestilen, i vogna ligger en hvit liten kattunge som jeg ofte trillet tur på.

Her er jeg ca 6 år. Her gikk jeg på en stor dose med prednison. Som dere ser var kinnene runde

Her er jeg ca 6-7 år, jeg hadde operert å gikk på krykker

Ca 7-8 år

Her er jeg 10 år. Bildet er fra det gamle Revmatismesykehuset når jeg fikk blodoverføring.

Her er jeg også 10 år, bildet er fra sykehuset når jeg fikk medisin intravenøst

Her er jeg på skolen på det gamle Revmatismesykehuset

Dette er fra sykehuset når jeg feiret 17 Mai i Oslo.

Her gikk jeg også på en større dose med prednison, og ble også litt rundere i kinnene

Dette er fra 2012

annonse | Det Nye

Hva er vel bedre en å stå opp å sette seg ned med en kaffekopp og lese Det Nye. 

Er det noe jeg liker så er det nettopp dette, å nyte stillheten på morgenen mens jeg sitter og leser Det Nye. Hva kan være mer interessant å lese om en sminke og klær. Dette er noe jeg interesserer meg for og noe jeg elsker å lese om. Her har du underholdning akkurat når det passer deg. Med andre ord, Det Nye er et blad som har litt av alt og er et motemagasin som engasjerer de aller fleste. Er det noe jeg må ha, så er det akkurat dette. Det å sette av tid til seg selv er så viktig. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Er du glad i interiør og trenger inspirasjon til eget hjem, vil du også finne dette i bladet.

Nå får du et tilbudsabonnement på Det Nye til bare 279,- (+ 79,- i porto) Du får 8 utgaver og som abonnement får du en svarsgave, som er en utrolig fin beige lycke crossover veske. For å bestille abonnementet på Det Nye trykker du bare på denne linken http://abo.detnye.no/DNY180501/blogg/ eller direkte på bildet.

#detnyelycke

Dagens innlegg kommer til å handle om meg og mine 3.

Jeg er eldst i en søskenflokken på 4, så i dag har jeg skrevet litt om hver enkelt av dem.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Et og et halv år etter at jeg var født ble jeg storesøster til Gunn Hege. Den første tiden var det bare du og jeg. Vi gikk i samme barnehage der vi også var mye sammen. Mamma var med meg på sykehuset og pappa var hjemme med deg. Du var liten og skjønte ikke så mye av det. Når vi kom hjem fra sykehuset ville du ikke gå til mamma med en gang, når hun begynte å snakke kjente du igjen stemmen hennes og du visste da at dette var mammaen vår. Etterhvert som du ble eldre flyttet du til Haua. Jeg husker at jeg syns det var vanskelig, vi var så mye sammen, det var jo alltid du og jeg. Jeg var ofte på besøk hos deg når du flyttet og kunne ligge over i flere dager. Vi hadde jo noen fester sammen i starten, der vi også feiret bursdagen din. Jeg var så heldig å få være med deg på to fødsler, når Leon og Linnea ble født. Det var en utrolig fin opplvelse. I dag er du 32 år og fortsatt like nydelig som du alltid har vært.

Gunn Hege er nok den jeg har tilbrakt mest tid med ettersom hun er et og et halvt år yngre en meg. Vi er jevngammle og har hatt felles venner, noe vi også har i dag.

Etter fem år ble vi storesøstre til broren vår Kim Arne. Du ble født med klompfot der begge beinene lå innover istedenfor utover. Det ble sykehus på deg også og flere operasjoner opp igjennom årene. Du ble operert som baby. Du har enda litt forskjell men ikke noe som syns veldig. gikk med skinne som var festet inni beinene dine, disse skrudde du selv med en skiftenøkkel. Jeg husker at jeg syns det var fasinerende og syntes du var tøff. Det var ikke noe som var vondt sa du selv om det så sånn ut. Du er onkel til Leon, den første onkel ungen din. Det er ikke vanskelig å se at dere er i slekt. Leon har mye etter deg og ligner deg på en prikk, men han har nok noe fra oss alle. I dag er du 29 år og verdens beste bror.

Det har nok vært litt vanskelig for deg å vokse opp med 3 søstre, men jeg syns du har klart utrolig bra. Du har alltid passet på oss og vist omsorg.

Sammen bodde vi 3 søsken og mamma å pappa i gydalen, der bodde vi en stund før vi flyttet mot byen til Egersund, vi ble boende i Egersund der vi vokste opp.

På dette bildet var han 3 måneder når de byttet gips, da hadde han allerde gått med gips over lengre tid

Her er han noen måneder eldre, han fikk skinner som han brukte over en lengre periode

Etter 8 år fikk vi en lillesøster. Gunnhild Marie, hun fikk det lengste navnet av oss alle. Jeg husker at jeg var flink til å hjelpe mamma, jeg trillet deg ute i vogn, jeg passet på deg, jeg bar deg, jeg skiftet bleier og klær på deg oppå stellebordet. Du hadde en hvit korg, en vugge som du lå å sov i, jeg pleide å legge meg oppi den ved siden av deg. Du var baby, men jeg husker at du bare kikket rart på meg, jeg begynte å le av deg og fikk flere ganger latterkramper av deg. I dag er du 25 år og like pen som du alltid har vært, du er også mamma til 2 fine gutter.

Etter å ha bodd flere år i Egersund valgte vi å flytte til Sokndal. Eller Haua som vi kaller det. Gunn Hege flyttet allerede bort når hun var 18 år, og fikk senere sitt første barn, som er Leon. Vi flyttet bort en stund etter at Leon var født.

Bildet er hentet fra Pinterest

Vi har alltid hatt et godt å nært forhold, vi er veldig knyttet til hverandre, og er veldig gode venner, vi støtter hverandre i det meste. Vi kan snakke, vi kan le og vi kan også gråte. Vi er der for hverandre og hjelper til alle sammen

Vi har hatt noen fighter innimellom, men det er vel vanlig det. Vi har diskutert og vært litt små irritert på hverandre, men det varer aldri lenge. Vi kan være litt vimsete alle sammen, men her tror jeg kanskje at dere er hakke verre en meg. For de av dere som kjenner meg og mine søsken så vil dere nok kjenne igjen mye av det jeg snakker om her. Vi er stae alle sammen, men det er vel jeg som har fått stempelet for å være den staeste av oss. Det er viktig å stå for det man tror på.

Bildet er lånt fra Pinterest

Bildet er lånt fra Pinterest

Bildet er lånt fra Google

Når jeg har vært syk av barneleddgikten så har dere alltid passet på meg, dere har alltid vært der for meg og pleier meg når jeg har vært dårlig. Jeg er utrolig takknemlig for all den hjelpen jeg har fått.

Jeg er så takknemlig for at jeg har dere. Jeg er veldig glad i dere ♡ Dere er best!

Du og jeg har kjent hverandre i 14 år, et vennskap som har betydd alt og som fortsatt betyr like mye. Vi har festet sammen, vi har ledd og vi har ledd mye, tårene har trillet, men vi har også hatt mange gode samtaler. Vi kjenner hverandre veldig godt, og vet det meste om hverandre. Jeg var flere ganger på besøk hos deg mens du bodde hjemme, som begynner å bli noen år siden. Vi har hatt timer med timer med råning, og det er virkelig mange timer også, og kaffekoppen var så klart alltid med

Du var med når jeg skulle handle inn til huset der det gikk flere timer på Ikea, jeg kom ut med litt av hvert. Gunn Hege var også med å hjalp. Jeg hadde ikke klart dette uten dere. Du kjørte med tilhenger sånn at vi skulle få med oss alt. Det ble jo et helt lass.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg husker godt den gangen jeg lå over hos deg, jeg slet som vanlig med den søvnen, som da var helt normalt. Jeg hadde operert å måtte gå med gips i 3 måneder. Jeg var så lei av å ha på den gipsen og i tillegg klødde det også. Etter at du hadde lagt deg den kvelden satt jeg oppe en stund, jeg begynte å dra ut det som var av bomull, tilslutt var gipsen så hul så jeg tok av hele gipsen. På morgenen så du at jeg ikke hadde gipsen på, jeg kan huske at du var litt oppgitt. Det endte med at vi måtte til Stavanger på akutten der de måtte legge på ny. Jeg hadde fått time på forhånd. Dette var en lørdag og årstallet var 2006. Jeg husker det som om det skulle vært i går. Det ble alikevel en fin dag.

Legger med et bilde fra våre glansdager, og broren min i midten. Bildet er godkjent)

Stina, du er en utrolig god venninne, og jeg setter veldig stor pris på deg. Jeg er så takknemlig for å ha deg som venn. Du er så god å snill, så hjelpende og støttende. Så fin på alle måter. Jeg er masse glad i deg <3

Bildet er hentet fra Pinterest

Jeg kunne skrevet så mye mer, men da hadde det fort endt opp med en hel stil. Men jeg har funnet noen bilder som jeg legger med, som jeg syns passer så godt til deg 🙂

Historien jeg skal fortelle dere nå, skjedde for bare noen uker siden. Jeg fikk først besøk av venninnen min og barnet hennes. De skulle på kafe og spurte om jeg ville bli med, som jeg takket ja til.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

På vei ut fra kaffen la jeg merke til en eldre mann som satt for seg selv, jeg visste ikke hvem han var. Han begynte å snakke til venninnen min. På dialekt spurte han, ''E d dine begge?'' (Er det dine begge) Han trodde da at både jeg og hennes barn var ungene hennes. Jeg ble litt satt ut, noe jeg tror hun også ble. Hun svarte: ''Nei det er bare hun'' Vi gikk ut fra kafeen mens vi små lo. Vi skulle jo sagt ''Nei, det hadde vært vanskelig vist jeg var barnet hennes når jeg er et år eldre'' Men vi ble overrasket begge to å klarte ikke å få frem noe. Hun ser forresten ung ut 🙂

Senere på kvelden var jeg hos venninnen min, der ble jeg værende i flere timer. Kvelden var kjempe fin, og veldig koselig 🙂