Historien om disse to begynte for flere år siden, da mamma som 15 åring traff pappa, som da var 18 år.
Det er egentlig litt rart å tenke på, at de var så unge, de er fortsatt lykkelig gift.
Mine foreldre var også unge når jeg ble født, mamma var 18 år gammel og pappa var 21 år. De giftet seg også før de fikk meg. Etterhvert ble vi en familie på 6 stykk
Det er alltid stort å bli foreldre, du blir stolt, du blir lykkelig, du blir rørt, et magisk øyeblikk. Men det ble nok ikke helt sånn som dere hadde sett for dere. Det eneste jeg gjorde var å gråte, og dere gikk skift, med å bære på meg og være oppe med meg. Jeg vet det var tungt og tøft til tider, men jeg syns dere taklet det utrolig bra. Jeg syns dere gjorde en fantastisk jobb, noe dere fortsatt gjør. Dere har alltid vært der for meg, dere har alltid hjulpet meg og stilt opp. Jeg vil si tusen takk mamma og pappa, takk for alt dere har gjort for meg, takk for alt dere fortsatt gjør for meg. Takk for at dere har stått på dag og natt i flere år. Takk for at dere kjempet for meg når jeg selv ikke kunne. Jeg er så takknemlig og stolt over dere, stolt over at akkurat dere er mine foreldre.
Vi begynte å reise til Oslo på Revmstismesykehuset når jeg var 2 år, dere var bare 20 og 23 år. Etter det fortsatte det jo med reising etter reising og dere var alltid med. Jeg husker en av gangene jeg ville prøve å være helt alene på sykehuset uten dere, da reiste dere hjem med toget og jeg ble igjen noen dager på sykehuset uten dere. Når jeg skulle hjem tok pappa toget til Oslo for å hente meg og reiste hjem sammen.
Dere har kjørt på meg, og vært med meg på ting opp igjennom. Dere har alltid stilt opp for meg og mine søsken, uansett hva det har vært. Dere har pleiet og passt på oss når vi har vært syke og gitt oss omsorg. Jeg vet at jeg snakker for mine søsken også. Vi kunne ikke hatt det bedre.
Jeg husker at jeg var med Pappa når han arbeidet på jernbanen. Han jobbet av og til nattskift, og det passet jo meg ypperlig. Han kjørte en gul robel, og jeg satt på mens han kjørte. Denne blir kjørt på togskinnene. Dette var noe jeg syntes var gøy å få være med på. Vi hadde med kaffe, og en annen som var med å jobbet hadde med seg smørbrød. Vi var ikke hjemme før i 7-8 tiden på morgenen.
Dere er verdens beste mamma og pappa <3 Jeg er veldig glad i dere <3
Det blir nok litt mindre blogging nå i disse sommerdagene, men noe vil det nok bli.
Bildet er lånt fra Google
Bildet er lånt fra Pinterest
Bildet er lånt fra Google
Bildet er lånt fra Google
