Helgekos er ofte noe du forbinder med godteri, chips og brus. Noen har helgen der de spiser akkurat det de har lyst på, mens andre har en gang i uken, ofte lørdagen som en ”godteridag”
Det er vanskelig å bli kvitt det såkalte ”søtsuget” For det er noe vi alle har, spesielt når kvelden kommer og du setter deg ned med en film eller serie og skal slappe av.
Jeg har funnet et sunnere alternativ. Når jeg skal unne meg selv noe godteri velger sjokoladen med 70 eller 86 prosent kakao. Begge er sunne, men jo mer kakao jo sunnere er sjokoladen. I mørk sjokolade er det helsebringende plantestoffer, mineraler og antioksidanter på lik linje som i grønnsaker.
Forskjellen på disse er faktisk stor, den ene er mindre bitter i smaken en den andre. Jeg pleier å kjøpe begge sånn at jeg kan variere. Jeg spiser en til to ruter, det er også det som er anbefalt.
Dette er den mørkeste med 86% kakao. Denne er litt mer bitter i smaken en den med 70%
Den lyse med 70% kakao
Jeg har også prøvd Grete Roede sine kokosboller uten sukker. Jeg var litt spent på hvordan disse ville smake, men jeg ble positivt overrasket over hvor gode de faktisk var.
Det er bevist at å spise 1-2 ruter med mørk sjokolade har flere fordeler. Å spise en liten mengde sjokolade hver dag er sunt og godt for både hjertet og hjernen.
Det er altså mange fordeler med å spise sjokolade som har mye kakao i seg, jeg har aldri vært noe glad i de lyse sjokoladene, men jeg har alltid likt de mørke. Jeg drikker hverken brus eller saft, chips spiser jeg heller ikke. Sånn utenom syns jeg lakris kan være godt, men i små mengder. Alt med måte, men det gjelder jo det meste.
Husk at det er viktig, men også lov å unne seg noen godbiter selv om det ikke er helg.
Jeg var 5 år når jeg begynte på skolen og var en av de som gikk på førskolen. Jeg gikk et år på førskolen før jeg begynte i første klasse. Vi var en klasse på ti elever som gikk sammen til vi gikk ut av 10 klasse.
En ting jeg husker veldig godt fra førskolen, var et klatrehus, det var langt ned til bakken. Klatrehuset hadde vegger rundt seg og en trapp som lå nederst som du kunne gå inn fra. Jeg stod på toppen, utenfor klatrehuset. Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men det er fort gjordt at ting skjer. Jeg ramlet hvertfall, først rett ned i selve huset og deretter trillet trappen meg videre ut mot en fotballbane. Klatrehuset var laget av tre. Jeg var 5-6 år, men jeg husker fortsatt hendelsen godt. Jeg husker bare at jeg slo hodet kraftig. Jeg ble raskt løftet opp av en lærer som passet på meg etter fallet. Det gikk heldigvis bra, men det kunne gått verre.
Det fins mange forskjellige lekestativer og klatrehus, dette er ikke likt det jeg falt fra, men er noe av det samme.
Jeg var mye på sykehuset mens jeg gikk på skolen. Jeg fikk tidlig ekstra undervisning, undervisning som var tilrettelagt på grunn av at jeg mistet så mange skoletimer, jeg var jo mer på sykehuset en jeg var hjemme. Når jeg kom hjem igjen hadde klassen kommet lenger i fagene en det jeg hadde. Jeg gikk på skolen på sykehuset når jeg klarte, når jeg ikke var for syk. Men det var ikke det samme, det var ingen klasse, og sjelden andre elever. Lærerne var 2 eldre damer, de hadde andre måter å undervise på, jeg forstod jeg veldig lite av for å være ærlig.
Jeg trengte tilrettelegging for at jeg skulle komme meg videre. Jeg fikk ekstra undervisining gjennom hele barneskolen og ungdomskolen, noe jeg er glad for.
Jeg hadde to sett med bøker, et sett hjemme og et på skolen. Det var for å slippe å bære på en sekk med alle de tunge bøkene i. I tillegg hadde jeg egen pult og egen stol, pulten var større og stolen var myk. Jeg hadde også en pute som jeg kunne hvile hodet mitt på når jeg var sliten, og ja, jeg sovnet faktisk en gang også.
Jeg var glad i skjønnhetsskrift, det å kunne skrive pent å sette sammen bokstavene syns jeg var gøy. Jeg syns fortsatt det er gøy å skrive og tegne. Det er noe jeg har tatt med meg som jeg forsatt bruker.
Her er tre eksempler. Jeg bruker for det meste den øverste, men jeg bruker også løkke/skjønnhetsskrift, alt etter hva som passer best. Blokkbokstaver bruker jeg sjelden, det hender av og til vist det er papirer som skal fylles ut.
Jeg fikk alltid mye skryt for håndskriften, det stod ofte som en beskjed på arkene ”nydelig håndskrift” fra innleveringer. Skriftlig var noe jeg likte, det å bare å sitte å skrive, det var noe jeg mestret og fikk til. Muntlig var jeg ikke noe glad i og prøvde som oftest å sluntre unna, det var jo ikke alltid det gikk da.
Det jeg slet aller mest med var det å være synlig, som det å snakke, stille spørsmål, høytlesning i timene, det å stå forann i klassen å fremføre noe eller å stå forann når klassen skulle synge. Jeg stod alltid bakerst når jeg måtte være med, for jeg sa som oftest nei til dette. Selv om ingen så meg når jeg stod bakerst på grunn av høyden, var jeg likevel redd. Men hvorfor aner jeg ikke. Jeg ønsket bare å være usynlig.
Jeg var en sjenert jente og var alltid forsiktig av meg, jeg satt alltid stille og snakket veldig lite i timene. Sånn var det stort sett gjennom hele skolen til jeg begynte på videregående, da forandret jeg meg og ting ble lettere.
På videregående gikk jeg Tegning form og farge, jeg har alltid vært glad i å tegne, jeg var også flink, å se streker bli til et bildet var gøy få til. (kanskje jeg deler noen av tegningene med dere senere en gang)
Jeg ble alltid lagt merke til, noe jeg fortsatt blir. Jeg var aldri upopulær, og hadde mange rundt meg gjennom hele skolegangen.
I dag er ting bedre, selv om enkelte ting fortsatt er de samme.
Jeg skulle ha vært ferdig operert nå, men sånn ble det ikke.
Det ble litt forandringer. Jeg var usikker på om operasjonen var satt opp med eller uten narkose så jeg ringte sykehuset noen dager i forveien for å høre. Operasjonen var satt opp med lokalbedøvelse. Jeg sa jeg ønsket narkose, at det ble vanskelig uten.
Men jeg måtte først komme på en forundersøkelse, siden jeg ønsket narkose. Så da ble det en forundersøkelse på Onsdag i stedet for operasjon.
Det var så godt å få snakket med ei som, ”så meg” ei som forstod meg, ei som hørte på meg og som var forståelsesfull og bare ville hjelpe. Det skulle vært flere av henne. Selv om de fleste er flinke og kan det de gjør er det likevel ikke mange av de som faktisk ”ser deg” og som hører på deg når du prøver å forklare hvordan ting er.
Jeg kom inn på tiden, selve forundersøkelsen tok en time. Denne ”sykehus gangen” kjenner jeg godt til nå, jeg har tross alt vært her en del ganger nå. Noe ekstra blir det alltid når det gjelder narkose, men det er jo sånn det er. Siden jeg har skiveutglidning i nakken må jeg også ta røntgen før operasjonen. Et røntgenbilde av nakken skal ikke være eldre en 6 måneder, så selv om jeg tok røntgen av nakken i fjor må jeg ta et nytt før operasjonen.
Under narkosen legger de inn en tube i halsen som beskytter tungen, da må de også bøye hodet bakover. Et røntgenbilde vil vise hvor mye de kan bøye hodet mitt med tanke på skiveutglidning i nakken.
Nå er det bare å vente på brev om ny operasjonsdag, som er en konisering, i tillegg til en ultralyd av livmoren. Dette blir sannsynligvis i løpet av Juli/August.
Konisering er fjerning av den delen på livmorhalsen som har celleforandringer.
Tidligere har jeg hatt Depend sitt merket i fargen brunsvart til bryn og svart til vippene. Det fungerte veldig fint, men jeg hadde lyst å teste ut et annet merke for å se om det var noe forskjell. Så denne gangen gikk jeg for Refectocil. Jeg har lest mye bra om det og tilbakemeldingene har også vært positive.
Jeg bestilte alt fra Blivakker, men usikker på hvor jeg kjøpte Depend sine sett, mulig det var fra Sparkjøp.
Forskjellen etter jeg farget den ene siden
Her er begge farget, en del mørkere en de var
Tubene ser sånn ut, det er ikke mye du trenger så disse har jeg en god stund fremover.
Jeg kjøpte en tube med fargen svart, og en tube med fargen blåsvart, denne er litt mørkere en svart og gir litt mer dybde. Jeg kjøpte også Refectocil Oxidant Liquid 3% 100 ml, denne skal blandes med fargene, i tillegg ble det også en elf, small angled brush. Linkene til produktene finner dere her:
Det jeg ikke fant var små pappskåler til å blande fargen i. Jeg hadde heldigvis en som følgte med når jeg kjøpte Depend sitt øyenbrynssett. Pappskålen er enkel, den er grei å vaske og kan brukes mange ganger.
Dette sette brukte jeg på vippene tidligere
Forskjellen på Refectocil og Depend er at Refectocil sin farge gir en mørkere farge til vippene. Jeg merket hvert fall forskjell etter å ha prøvd begge.
Her er noen av fargene bedre forklart:
Svart – Gir en dyp svart farge.
Grå/grafit – Bra på gråmelert hår og hvite bryn. Fin å blande med lysbrun dersom man er blond og ikke ønsker så mørke bryn. Toner effektivt ned rødtoner i farger.
Blå/svart – Brukes vanligvis ved farging av vipper. Blande da i 1/3 del av denne i nr 1 for en mer intens farge. Det blir ikke blått, bare en penere og mørkere svartfarge.
Naturbrun – Gir en mørk og dekkende brun farge. For deg som ønsker mørke og markerte, men ikke svarte, bryn. Blir ikke rødlig. Ved kort virketid blir den ikke like intens.
Ljusbrun – Perfekt for deg som har lysblondt til lysebrunt hår eller som ønsker en lysebrun farge på brynene. Denne går mot en rødlig farge, så vi anbefaler å blande inn litt grafitt for å nøytralisere det røde om man ønsker en kaldere farge.
Kastanj – Denne gir et vakkert resultat av en rødbrun farge av kastanje. Resultatet blir mer intens jo lysere din naturlige hårfarge er. Når det brukes på lyse hårstrå gir det en stor effekt. På mellombrune hårstrå gir det en diskret og vakker lys kastanje-farge.
Jeg bruker fortsatt Nanolash sitt vippeserum og er veldig fornøyd med resultatet. Vippene er både lengre å tykkere. Om noen har lyst å lese så har jeg lagt med blogginnlegget fra da jeg skrev om Nanolash. https://annlinda.blogg.no/1526652346_serumet_som_faktisk_virker.html
Jeg personlig syns jo det er fint med mørke vipper og bryn, det er noe jeg har alltid har syntes. Fargen sitter opp til 6 uker, men du kan la det gå lengre tid også før du farger bryn/vipper igjen. Det kan være bra å ta pauser også, sånn at bryn og vipper får litt hvile fra selve fargingen.
