Når jeg tenker tilbake på 2018 så er det spesielt to ting som dukker opp.
Den 23 April 2018 hadde jeg en operasjon. Jeg har Endometriose som jeg har skrevet litt om tidligere. Jeg hadde flere plasser rundt livmoren der det hadde vokst ut flere utposninger. Disse ble fjernet og operasjonen gikk veldig bra.
Noe jeg er stolt over er at jeg klarte å slutte å røyke. Jeg hadde tenkt en stund på det før operasjonen og hadde bestemt meg for å forsøke uten. Jeg husker ikke mitt første trekk og heller ikke den første røyken, men jeg husker den siste røyken og mitt siste trekk.
Jeg hadde min siste røyk 22 April rundt 21.30-22.00. Når jeg tok de sise trekkene den kvelden tenkte jeg med meg selv. ”Dette var den siste” De andre gangene jeg har operert har jeg vært ute å røykt noen timer etter, men ikke denne gangen. Jeg gikk hele dagen uten røyk og dagen etter også. Jeg slet med å sove og sov nesten ingenting. Jeg valgte i stedet å prøve elektrisk røyk, som selvfølgelig er mye bedre og så klart uten noen skadelige stoffer. Jeg har ikke de jeg fyller på, men jeg har engans røykene. Det vil si at det er 600 trekk i en røyk og blir kastet når den er tom.
Jeg har aldri vært noen storrøyker men jeg kjente lenge at jeg hadde lyst på røyk, i dag merker jeg ikke så mye til det. Jeg klarer meg veldig fint med den elektriske og den har jeg i flere dager.
Jeg brukte ingen røykeslutt produkter som tabletter, plaster eller tyggis. Jeg vet at flere går over til snus, men noen snuser har jeg aldri vært.
Jeg er fornøyd med sånn jeg har det nå, og er faktisk utrolig stolt over meg selv. Det krever at du er sta, er bestemt og at du har styrke. Du må ha vilje og ha lyst til å slutte, for uten vilje blir det vanskelig å klare holde seg.
