Etter flere år med barneleddgikt, gikk det blant annet ut over mine hofter og de ble til slutt helt ødelagt. Alt av brusk som skulle vært der hadde forsvunnet. Protesene ble spesialbestilt fra utlandet sånn at de skulle passe til meg. Jeg var bare 16 år gammel da jeg fikk hofteproteser, men det ble bare utført en om gangen. Det innebar flere uker på sykehuset. Etter operasjonen fikk jeg ikke lov til å sitte og gå, så jeg ble liggende i sykehus sengen over lengre tid. Og da jeg endelig skulle begynne å bruke den nye hoften, så måtte jeg lære meg å gå med gåstol som ble noen skritt hver dag til jeg klarte å gå selv. Jeg husker at det var en merkelig følelse å skulle gå med protesen og i det hele tatt bare stå å gå. Det tok over 6 uker for bare en hofte operasjon, så det tok lang tid. Men jeg fikk et helt nytt liv og alt ble utrolig mye lettere. I dag fungerer hofteprotesene veldig bra.
Som dere ser på bildet er det lengste arret fra hofteprotesen. Det øverste arret er fra en operasjon der de tok en bit av hoftebeinet og satte det inn i håndleddet. Grunnen til at de måtte gjøre det var på grunn av at jeg ikke hadde nok bein i håndleddet til og stive det av.
Håndleddet fungerer bra i dag. Det eneste er at jeg ikke kan bøye det etter avstivningen og er i tilegg veldig tynt. Men alt i alt er jeg fornøyd med resultatet.
Livet som ikke var et liv, som og bli værende på sykehuset. Alt startet i 2 års alderen, så det begynner og bli noen år siden. På den tiden bare gråt jeg bare og kunne ikke gå. Jeg ble sendt på sykehuset der det ble tatt en del tester. Jeg hadde da min første operasjon som 2 åring. Legen fant da ut at det enten var Leukemi som er blodkreft eller Juvenil Revmatoid Artritt som er barneleddgikt. Det var da barneleddgikt jeg hadde fått og jeg ble satt på Prednisolon som er Kortison. Dagen etter sprang jeg i sykehus korridorene på Oslo Revmatisme sykehuset. Min oppvekst ble på sykehuset i Oslo, der jeg var alt i fra uker til måneder. Jeg husker ikke så mye av dette selv, men mine foreldre har fortalt meg hvordan det var. Den første operasjonen jeg hadde som jeg husker var i 5-6 års alderen, som var en Artrose i ankelen. Det har blitt en del operasjoner , men det kommer jeg tilbake til seinere.
Jeg er utrolig heldig som har hatt hele familien rundt meg, som har støttet og hjulpet meg og som alltid har vært der. Jeg hadde alltid med meg mamma på sykehuset, pappa var igjen hjemme med lillesøsteren min på den tiden. Jeg vet at det har vært både tøft og vanskelig for mine foreldre og min søster. Vi var jo aldri samlet som en vanlig familie. Men vi kom oss gjennom de tøffeste periodene. Det gjorde oss utrolig sterke som en familie og i dag er vi veldig knyttet til hverandre. Jeg har 3 søsken i dag og mine foreldre er fortsatt lykkelig gift.
Etter noen år med Kortison så sluttet jeg og vokse, så da ble min høyde 140. Jeg har gått på Kortison tabletter siden jeg begynte i 2 års alderen og går også på Methotrexate som er cellegift i tillegg til andre medisiner.
Jeg håper med disse innleggene at jeg kanskje kan hjelpe andre som er i samme situasjon som meg. Jeg velger derfor og dele mine historier som syk men også om helt andre ting.
Bloggen Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, laster opp et eget headerbilde og tilpasser designet slik at det passer til deg. Du kan også velge et helt annet design. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.
Hashtags Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/
Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere – det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.
Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.
