Først vil jeg bare si at jeg er en åpen person, jeg er ikke redd for å fortelle om dette, selv om det er et sårt tema. Jeg vet at det er så mange der ute som har opplevd det samme, noen får raskt hjelp til å klare å takle ting å klarer etterhvert å leve så normalt som det går ann å gjøre. Men for andre igjen så kan det være vanskeligere, noen klarer ikke å bearbeide det som skjedde og hverdagen i seg selv blir tøffere å vanskeligere. Et NEI er et NEI!! Jeg vil ikke. Hvorfor hører ikke disse personene disse ordene?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Et overgrep kan bety flere ting, i denne sammenheng voldtekt. Jeg skulle bare på en fest, men festen ble ikke sånn jeg hadde sett for meg, det ble istedenfor en lang natt med politiet og deretter sykehuset. Jeg var heldig å fikk raskt hjelp, i tillegg til legene og politiet fikk jeg også hjelp hos psykolog. Det som er viktig er at ting blir gjort ordentlig og i riktig rekkefølge. Undersøkelsen hos legen kan være ubehagelig, det er prøver som skal tas, i tillegg får du en angrepille, videre er det å snakke, som også kan være tøft. Jeg fikk veldig god hjelp fra familien også og hadde et godt støtteapparat rundt meg hele tiden. Dette skjedde for noen år siden og er ikke noe som er nytt. Ettersom dette stod i avisen er det mange som vet om dette. Det skjedde også på samme plass jeg bor nå, men det var før vi alle flyttet hit.

Det kan ta lang tid å bearbeide slike ting, og tar ofte år, men med tiden vil det bli lettere for veldig mange. Men det er ikke noe som kommer til å forsvinne, det vil alltid være der og er aldri noe du klarer å tilgi. Jeg kjente ikke personen, men jeg visste godt hvem han var.

Noe som kan følge med etter et overgrep er flere ting og ofte kommer disse automatisk. En av de var selvskading. Jeg brukte for det meste saks og øyenbrynsknivene når jeg kuttet. På det verste så ikke armene ut, det var sår over hele armene. Sårene var vonde og de verket også. Den ene gangen klarte jeg å kutte meg litt for dypt og måtte da til legen for å sy. Jeg ble tilslutt innlagt. Etter å ha holdt på 1 år syns jeg det var vanskelig å stoppe. Men jeg fikk god hjelp til dette også og klarte etterhvert å slutte med dette.

Det er så utrolig mange som sliter med selvskading i dag, så enkelt men så vanskelig. Det var bare armene mine det gikk utover, arrene er der, med små hvite streker, men ikke fullt så synlig som de var. Det var en vondt tid, men jeg har bearbeidet og bearbeidet, jeg har snakket og snakket, jeg har fått råd og hjelp. Det har vært mange samtaletimer. Selv om det var en tøff periode av livet mitt, kom jeg meg videre, takket være all hjelp og støtte. Det var tøft å vanskelig i starten, men etterhvert som tiden gikk ble det lettere å snakke åpent om det.

Jeg vet det er mange av dere der ute som har opplevd dette. Jeg vil oppfordre alle som er i en sånn situasjon til å oppsøke hjelp, ta en ting om gangen, snakk med familien, og de som jobber rundt dette. Gjør det som føles riktig for deg. Det som føles rett for meg er kanskje ikke det som er det rette for deg. Dette gjelder både det å være åpen om ting å snakke om det, åpenheten rundt det, det handler om deg som person, om hvordan du har det, hvordan du takler det. Vi reagerer på ulike ting som personer, vi har ulike måter å takle ting på. Noen klarer ikke å snakke i det hele tatt, mens andre velger å være åpne om det.

På bildet ser dere venstre albu, det var denne armen jeg kuttet mest på som da ofte ble oppover.

Dette er noen av arrene fra den venstre albuen

Selvskading er en fellesbetegnelse på atferd hvor en person bevisst påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte. Begrepet har blitt diskutert i medisinsk litteratur og man har kommet fram til ulike definisjoner ut fra ulike vinkler. Det er mange forskjellige grunner til at noen mennesker velger å skade seg selv. Mange som bedriver selvskading beskriver at selvfremkalt fysisk smerte demper vanskelige emosjoner og at det gir en følelse av kontroll.

Selvskading – sett ord på det

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen vil påføre seg selv kutt og sår. Selvskading er et emne som kan være vanskelig å snakke om, men åpenhet er ofte det beste.

Selvskading

Det er mange grunner til at man skader seg selv med vilje, men ofte er det for å klare å håndtere en sterk følelsesmessig smerte. Selvskading kan skje på mange måter. Skader du deg selv, eller tenker på å gjøre det, bør du oppsøke hjelp.

Typer selvskading

Kutting og risping er typiske eksempler på selvskading, men det kan skje på mange andre måter. Alvorlighetsgraden og intensiteten varierer fra person til person, noen ganger også fra situasjon til situasjon.

Årsaker til selvskading

I mange tilfeller handler selvskading om å prøve å flytte smerte eller regulere følelser som tristhet, opplevelse av kaos, angst eller sinne. Men selv for den som påfører seg skader, kan det være vanskelig å forstå hvorfor.

Hvorfor skader man seg selv?

For noen år siden ble selvskading sett på som et mislykket selvmordforsøk. I dag ser vi annerledes på det. En som selvskader gjør det for å mestre- og overleve sterk følelsemessig smerte. Både for de rundt og for en person som påfører seg selv skader, kan det være vanskelig å forstå hvorfor en gjør dette. Noen sier til og med at de ikke føler den fysiske smerten, når de kutter seg selv eller gjør andre ting som man tenker at er smertefulle.

Snakk med noen om det!

Vær klar over at det gjør noe med dem rundt når de ser sår etter selvskade. Det kan være overveldende og vanskelig for søsken, foreldre og venner å se sår og arr etter selvskading og de kan reagere på ulikt vis. Dette gjør det også viktig at du setter ord på hvordan du har det og at du ber om hjelp.

Er problemene med selvskading og vanskelige følelser store, kan man bli henvist videre til Barne- og ungdomspsykiatrien(BUP) eller eventuelt psykiatrisk poliklinikk(DPS) om man er over 18 år.

De faktiske grunnene til at noen begynner å skade seg selv kan ofte være godt skjult. Derfor er det viktig at man viser at man ser og respekterer personen som kutter seg selv, uansett om det kan virke uforståelig for en utenforstående. Grunnene til selvskading kan være mange og utenkelige. En traumatisk opplevelse i barndommen, kan få langvarige følger, og være en ting som ligger til grunn for vanskelige følelser og selvskading senere. Man kan til og med som voksen slite med vonde opplevelser fra barndommen. Slike traumatiske opplevelser kan være noe som har skjedd med kroppen mot ens egen vilje. Men det er også mange som ikke har opplevd noe konkret traume som driver med selvskading. Noen ganger vet man ikke helt selv hvorfor man gjør det. Uansett er det viktig å prate med noen om det og prøve å finne ord for de vanskelige følelsene.

Flere undersøkelser har vist at selvskading ofte forekommer ved psykiske lidelser som depresjon, posttraumatisk stressforstyrrelse, spiseforstyrrelser, dissosiative lidelser, rusmisbruk og personlighetsforstyrrelser preget av impulsiv aggressivitet. Særlig er det påpekt en sammenheng mellom bulimi og selvskading. Selvskading er også sterkt forbundet med ettervirkninger av traumatiske hendelser, særlig seksuelt misbruk og voldtekt.

På høyre hånd har jeg nesten ikke noen arr, det er alikevel et lengre arr som vises som dere også kan se her.