Det er mange ulike ansikter i verden, vi har alle vårt ansikt som definerer hvem vi er.

Når det kommer til barneleddgikt og medisinen Prednisolon (Kortison) vil ansiktet forandre seg med store doser kortison. Det har jeg erfart utallige ganger, spesielt som barn. Jeg var oppe i 30-35 mg med Prednisolon, som er mye. I dag har jeg 5 mg, som er en lav dose. 

Jeg kjenner best til det ansiktet jeg hadde som barn på grunn av store doser med kortison, et rundt ansikt, store kinn, som alle skulle ta å kjenne på. Utrolig irriterende og frustrerende. Det var alltid ansiktet det syntes best på. Som liten tenkte jeg ikke like mye over det. Når jeg ble noen år eldre forandret tankegangen seg, ansiktet var noe av det værste jeg visste. Jeg hatet det ansiket, jeg likte det ikke i det hele tatt. Jeg vet jeg ikke er den eneste som hatet det ansiket, men det var sånn det var. Etterhvert som tiden gikk fikk jeg trappet ned på kortisonen, det tok tid, men det runde ansiktet ble borte. Jeg fikk et nytt ansikt, et ansikt som er mer meg, som passer meg, og som er meg.

Her er et bildedryss fra tiden da jeg gikk på store doser med Kortison. Et rundt ansikt, et ansikt jeg har mislikt i flere år, et ansikt jeg hatet, som jeg fortsatt hater. Men det var da, og ikke nå.

Hadde dette vært for ti år siden hadde jeg nok ikke delt disse bildene med noen, men det er dette som er virkeligheten, for det var sånn det var.

Bildene er noen år gamle og kvaliteten er ikke den beste, men bildene viser likevel hvordan ansiktet så ut på den tiden sammenlignet med i dag. Det øverste bildet er fra sykehuset, alderen på noen av bildene er jeg usikker på. 

Dette er fra sykehuset

På dette bildet er jeg 6 år

Her lå jeg klar for nok en operasjon. På nattbordet hadde jeg bøker og Polly Pocket, som jeg fikk i premier av mine foreldre. Jeg hadde et helt lager med bare Polly Pocket ting.

Her var jeg mega klar for å ta stingene på ankelen etter en operasjon.

Jeg var ofte innom vaktrommet på sykehuset for å slå av en prat med de som jobbet der. Jeg hadde alltid full kontroll på hvem som var på jobb. Noen ganger fikk jeg også lov til å sitte på vaktrommet å tegne eller skrive, som jeg gjør på dette bildet.

Dette er også fra sykehuset, og som dere kan se hadde jeg store doser med Kortison. Men jeg var nesten alltid glad, jeg hadde alltid et smil på lur.

Dette er fra sykehuset hos fysioterapauten. De tegnet ofte fine tegninger på knærne.

På dette bildet er jeg mellom 7-8

Her er jeg 8 år gammel

Her er jeg 8 år

På dette bildet er jeg 8 år

Her var jeg 8 år og hadde akkurat blitt store søster <3 (Bildet er godkjent av min søster Gunnhild Marie)

Her er jeg rundt 10 år

Her er jeg 13 år

På dette bildet er jeg 14-15 år

14-15 år

Dette er meg i dag, et ansikt som er veldig annerledes med tanke på alle de gangene da jeg hadde det runde ansiktet. Og så klart er jeg mer fornøyd med hvordan det er i dag, det ville alle vært om de har vært der jeg har vært.