Fortiden har gjort meg sterk til å være takknemlig for den jeg er i dag.

Jeg burde vite en del om dette, men jeg vet ikke hvordan det er å få leddgikt som voksen. Jeg har ofte tenkt at det vil være bedre å få som voksen, men jeg tror det kan være verre. For du vet hvordan det er å være frisk. Å gå fra frisk til syk er ikke alltid like enkelt når du vet hvordan livet ditt var før.

Et barn tåler ofte mer en de voksne, de takler det ofte bedre og mange er tilfreds med at det er sånn det er. Et barn vet ikke om noe annet, og heller ikke hva det vil si å være frisk.

Som barn opplever du mer når du får diagnosen tidlig. Det er prøver på prøver, tester, sykehus etter sykehus, leger, spesialister, revmatologer, hjelpepleiere og sykepleiere, ortopeder, operasjonssykepleiere, anestesileger, ulike kirurger osv. Alle er ulike, alle med hver sin personlighet. 

Det fins mange ulike diagnoser innen leddgikt både hos barn og voksne. Jeg har Juvenil Revmatoid Artritt.

Er du frisk å får en diagnose som leddgikt kan det være vanskelig å akseptere, det gjelder jo uansett hvilken sykdom du får. Jeg tror det er lettere å få sykdommer generelt når du er barn, det er hvertfall det jeg har erfart og sett.

Barneleddgikt kan være annerledes enn leddgikt hos voksne. Symptomene hos voksne kan ofte være mildere, og føre til mindre ødeleggelse av leddene. Barn får ofte høy feber, stive og vonde ledd, mye smerter, og mange klarer ikke å gå. Hos en voksen kan det ofte starte med et eller flere ledd som er stive og vonde, det kan være smerter og verk, du sover dårlig og blir fort sliten. Noen voksne kan på lik linje med barn ha flere ledd som blir rammet, mens noen får det i alle ledd. Feber er ikke like vanlig hos voksne som hos barn men det kan forekomme. Leddbetennelse er nok også mest vanlig hos barn, men jeg vet det er flere voksne som også får det.

Jeg kan ikke snakke for alle, jeg vet bare av erfaringer hvordan det har vært for meg men også for andre jeg kjenner.

Det jeg vet er at mange ganger må du gjennom det vonde for å kunne sette pris på det gode.

Jeg har lagt med litt informasjon som forklarer mer vist noen ønsker å lese. 

Forekomst av Revmatoid artritt – leddgikt

• Omtrent 1 av 100-200 personer har RA (prevalens) og nye tilfeller (insidens) synes å være avtakende
• I barnealder forekommer ulike former av barneleddgikt (juvenil revmatoid artritt) som skiller seg fra RA hos voksne. Antakelig er arveligheten også annerledes. 
• Blant voksne forekommer RA tre ganger vanligere hos kvinner. Sykdommen kan blant annet starte litt oftere i ukene etter en gjennomgått fødsel. 
• RA utløses til dels av arvelig disposisjon, men de fleste har likevel ikke RA i nærmeste familie. Sykdommen kan starte i alle aldersgrupper med en topp omkring 60 års alderen. RA forekommer i hele verden. Forekomsten er ikke spesielt høy i Norge
• Behandling av kreft med immunologiske sjekkpunkthemmere kan utløse RA

Klima og leddgikt

Klima med endringer i temperatur, luftfuktighet og luttrykk hevdes å påvirke symptomene: “Væromslag, kulde og fuktighet er ille, varm, tørr luft er bra for leddgikt”

• Det er gjort forskning som viser økt smerte ved leddgikt når luftfuktigheten er høy. Studier viser også at personer med leddgikt har best nytte av rehabilitering i varmt klima. Endringer i temperatur og lufttrykk har likevel ikke vist å påvirke revmatisk smerte, og bruk av klimatiserte rom og egnede klær virker uansett beskyttende. Studiene viser små utslag, men utelukker ikke at enkelte påvirkes mer av klima et enn andre

Symptomer

• Uten kjent årsak blir flere ledd stive og ømme ved sykdomsstart. Leddene er noe varme og hovne (artritt) ved undersøkelse
• Særlig suspekt er vedvarende, tydelige hevelser i håndledd, fingerledd (grunnleddene = ”knokene”) og i fremre del av føttene (følelse av å ”gå på puter”)
• Også knær, ankler, albuer, skuldre, kjeveledd og nakke angripes ofte. Fingrenes ytterste ledd (nærmest neglene) angripes ikke, utenom i tommelen
• Typisk er at de samme leddene på begge sider av kroppen angripes, men ikke nødvendigvis samtidig (symmetrisk leddaffeksjon)
• Mange har en “influensa-følelse” i kroppen
• Ca 7% får “Revma Knuter” senere i forløpet. De er ufarlige, harde knuter under huden, ofte over strekksiden av albuer eller over fingre
• Symptomer på Revmatoid artritt som har vart i mer enn to uker bør henvises til revmatolog
• Ved mistanke om Revmatoid artritt bør revmatologisk undersøkelse være utført innen seks uker fra symptomstart

Diagnose

• Diagnose må stilles av lege, fortrinnsvis en spesialist i revmatologi
• Allmennlege/fastlege gjør en vurdering av symptomer, tar de aktuelle blodprøver og henviser til nærmeste revmatologisk avdeling eller til en praktiserende revmatolog
• Spesialundersøkelser av ledd for å bekrefte diagnosen kan være
  • Ultralyd
  • MR (magnetresonanstomografi)
  • Røntgenbilder
• Blodprøver er viktige. Nesten alle har forhøyet CRP og “blodsenkningsreaksjon” (SR). De fleste har også det mer typiske anti-CCP (ACPA), og revmafaktor (RF) allerede før sykdommen bryter ut
• I forskning blir spesielle kriterier brukt for å stille leddgiktsdiagnose
• Når diagnosen er stillet, vil revmatologen for senere sammenligning registere:
  • Antall ledd som er smertefulle og ømme
  • Hvilke ledd (og antall) som er hovne
  • Ofte bes pasienten (og legen) å vurdere sykdomsaktiviteten (subjektivt) på en skala fra 0-10
• Ved behandling av RA er det viktig å starte tidlig. Behandlingseffekten er da størst

• Kortisoninjeksjoner
  • Hovne ledd kan tappes og injiseres med kortison som har god effekt. Likevel vil symptomene komme tilbake etter uker – måneder (residiverer). Immundempende medikamenter er oftest nødvendig og medikamentene må tas regelmessig over flere år
• Kortison / Prednison / Prednisolon
  • Over de første uker blir Prednisolon (kortison) ofte brukt, men i ganske lave doser (15 – 5 mg/dag). Effekten kommer raskt (innen få dager). Senere reduseres dosen.
  • Enkelte anbefaler en noe høyere startdose Prednisolon (15-30mg/dag) med gradvis nedtrapping av avslutning innen seks måneder. Det forutsetter oppstart med Methotrexate (se nedenfor) samtidig med Prednisolon
• Methotrexate
  • For å redusere bivirkninger av kortison på sikt og for å minske leddskader suppleres med Methotrexate i form av tabletter en dag i uken eller ukentlig en injeksjon(Metex). Dosen er ofte 15-20mg/uke. Effekten av Methotrexate merkes etter 6-8 ukers behandling. Methotrexate har bidratt til at personer med leddgikt nå har mindre aggressiv sykdom og får mindre skader på leddene.