Jeg har vært gjennom en lang reise

Vist jeg skulle satt sammen alle disse årene til en film, ville det ikke holdt med bare en film, men heller flere tusen. For så lang er min historie.Jeg har levd i en verden der sprøyter og sprøytestikk, etterfulgt av operasjoner og sykehus har vært vanlig. Jeg lever fortsatt i den verden, der alt av dette er normalt for meg

Det har vært mitt liv og er fortsatt en del av livet mitt, selv om det ikke er like ofte som før.

Jeg har opplved mye, og vært gjennom mer en noen kan forestille seg. For det har virkelig vært en lang reise

Jeg vet det er flere en meg, jeg er ikke den eneste, det er like normalt for andre som er i samme situasjon. Men det er også unormalt for andre igjen, som kanskje ikke har vært innom et sykehus en gang, og det er for meg unormalt igjen.

Jeg har lært mye om meg selv, om andre, om situasjoner, om ulikhetene mellom pasientene og personene med samme sykdom, og ikke minst samholdet mellom de som jobber på sykehuset og pasientene, for det har mye å si når du må være der over en lengre periode. Selv om det er få som har akkurat den typen jeg har, den er mer sjelden en andre, vet vi likevel at vi kjenner på noen av de samme smertene, lengsel etter familie og venner når du ikke kunne reise hjem, tårer, tap, lidelse, angst, panikk, et hav av tanker og følelser. For det er noe som setter dype spor etter flere traumer. Det er så mye mer som følger med når du har en sykdom.



Bildet er lånt fra http://Pinterest.com

Jeg har lært at å være syk gjør deg sterkere, selv om jeg ikke alltid føler det, du får en styrke som du ikke ville fått uten å ha kjempet deg gjennom alle kampene. Du ser kanskje andre løsninger på ting, samtidig som du lærer at hverdagen er annerledes og kan variere fra dag til dag.

I’m a FIGHTER
not a QUITTER
.

Bildet er lånt fra denne siden http://www.supportourribbons.com/custom-ribbon-magnet-sticker/86960/Support+Juvenile+Rheumatoid+Arthritis+Research

Bildet er lånt fra http://Pinterest.com

Jeg tenker også på foreldrene mine, som alltid var med meg når jeg var barn, som var på sykehuset med meg dag ut og dag inn, som stod opp tidlig for å følge meg når jeg skulle opereres. For det har vært mye for de også. Jeg ble alltid trillet opp i sengen, mens foreldrene mine gikk på siden. De stod alltid på siden av meg når jeg fikk veneflon og når de sprøytet inn narkosen. De stod å ventet på at jeg skulle sovne. Jeg var 2 år første gangen de overga meg til operasjonsykepleierne, men de måtte jo ha den tilliten. Det ble en rutine og en vane på det også, jeg husker selv når jeg var 5-6 år, det eneste jeg ville var å sove, som jeg alltid fikk når de sprøytet inn narkose i veneflonen. Når jeg sovnet gikk foreldrene mine ned på rommet igjen, og ventet på at de skulle ringe fra postoperativet og si jeg var våken. De var så raske at noen ganger hadde jeg sovnet igjen, men da satt de enten å ventet på siden av sengen, eller ble oppringt når jeg våknet igjen.
Det ble ofte 6 uker på sykehuset, noen ganger mer. Dag ut og dag inn, etter flere uker ble dagene lengre og lengre, men det sier seg jo selv. Det var faste rutiner, flere forskjellige blodprøver skulle tas, utskiftning og utprøving av medisiner, røntgenbilder av flere ledd, operasjoner og opptrening, det var trening med fysioterapeut hver dag utenom helgene. Alt ble gjort riktig men alt tar tid. Alle har gjort en utrolig bra jobb, de har vært hjelpsomme, de har lyttet og støttet. De tok alltid godt i mot meg, alle visste jo hvem jeg var, for sånn ble det når du var på sykehuset ofte og ikke minst lenge.Bildet er lånt fra http://Pinterest.com

Jeg har mange minner fra sykehuset, fine minner, for de fleste er faktisk gode.

Husk at det er viktig å være takknemlig, selv om du har en sykdom eller en diagnose. For det lærte jeg tidlig. Det koster så lite å si takk.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg