I dagens innlegg tenkte jeg å gå litt mer innpå operasjonene jeg har vært gjennom. Det har nå blitt 33 operasjoner, og det vil fortsatt bare øke.

Operasjoner er altså ikke noe som er nytt for meg, jeg hadde min første når jeg var 2 år, etter det ble det den ene etter den andre. Jeg hadde flere operasjoner i løpet av et år, når det var betennelse som måtte tas bort og ledd som måtte fikses på, dette var på grunn av barneleddgikt som jeg fikk når jeg var 2 år gammel.

Jeg har også prøvd håndleddsprotese, men den fungerte ikke på meg. Muskulaturen min var ikke sterk nok på den tiden og jeg fikk ikke til å trene den opp igjen. Hånden min var liten, og det å få inn proteser når leddet er lite er ikke alltid like enkelt, selv om de ble spesialbestilt. Det endte med at håndleddet bøyde seg mer og mer ned og ble tilslutt hengene i en skjev stilling. Det ble vanskelig å bruke hånden, så da gjensto en ny operasjon for å ta ut protesen, på forhånd ble det bestemt at håndleddet skulle stives av, det var det beste for meg, siden hånden hadde gitt meg så mye plager. Jeg hadde ikke nok bein i håndleddet så den beste løsningen var derfor å hente bein fra hoftekammen for så å sette det inn i håndleddet, Jeg skal love dere at denne var smertefull, ikke så mye i hånda men der de tok bort bein fra hoften. Jeg gråt hver gang jeg lo, hver gang jeg hostet og hver gang jeg nøs.

Det øverste bildet viser tydelig hvordan høyre håndledd så ut med håndleddsprotesen, beinet stikker ut og hele hånden er skjev.Her er arret fra da de tok ut bein fra hoftekammenHer har protesen blitt tatt ut og håndleddet stivet av. Hånden er rett uten noen skjevheter, men tynn og spinkel på grunn av avstivningen. Det beste er at jeg ikke har hatt noen smerter.

Jeg har skrevet litt om dette tidligere, men det er en del av meg og mitt liv og dermed blir det også mer av det her. Jeg fikk to nye hofter som 16 åring, begge mine var ødelagte, og det å gå fra hofter som ikke fungerer, som ikke virker til å få to nye hofteproteser var helt fantastisk. For en følelse det var, og endelig slippe de forferdelige smertene jeg hadde. Hofteprotesene ble spesiallaget og spesialbestilt til meg, muskulaturen i hoftene er noe annet en muskulaturen i hendene og noe helt annet å trene opp.Det lengste arret er fra da de satte inn den ene hofteprotesen.Dette er arret fra da jeg fikk den andre hofteprotesen.

Jeg har operert de fleste ledd, men ikke alle. Jeg har en kropp som er tildekket av arr, men de er hvite nå og ikke alltid lett å få øye på. Etter operasjoner er arrene rød, etter en stund blir de rosa og med tiden hvite. Jeg har aldri hatt infeksjon i operasjonssårene, det har alltid grodd fint på meg og har aldri vært noe problem. Noen tåler kanskje mer en andre, noen er mer utsatt, noen tar nok kanskje ikke alltid hensyn og dermed oppstår også infeksjoner oftere.

Artroskopi er undersøkelse av et ledd ved å kikke inn i en leddhule, med et kikkertinstrument (artroskop) med muligheter for kikkhullskirurgi. Et artroskop er et metallrør med diameter på cirka 5 millimeter og fiberoptikk hvor bildet overføres til en fjernsynsskjerm. Kneleddet er det ledd som oftest blir artroskopert, men for eksempel skulder, albue og hofte kan også undersøkes på denne måten.Dette er små arr fra en av kneoperasjonene jeg har hatt, men hos meg har det vært på grunn av betennelse og ikke menisken. På disse operasjonene blir det brukt kikkhullskirurgi.

Ved artroskopi kan årsaken til en lidelse påvises, for eksempel meniskskade. Ofte kan også lidelsen behandles, såkalt artroskopisk kirurgi. Spesialinstrumenter (slanke tenger og sakser) stikkes da inn i separate små hull i huden. Legen kan på en fjernsynsskjerm se stedet som skal opereres og hvordan instrumentene brukes og for eksempel fjerne eller sy en skadet menisk.

Det har blitt operasjoner i anklene, knærne, over tærne, hoftene, skuldrene, håndleddene, fingrene, inni hånden, oppå hånden, flere av disse har blitt operert flere ganger, jeg har også operert halsen, der de utvida spiserøret på grunn av blokkeringer, som stengte for selve svelget. I tillegg har jeg også hatt en del gynekologiske operasjoner, blant annet der de tok bort Endometriosen rundt livmoren, men det kan fortsatt oppstå andre plasser selv om de tar det bort. Jeg har også hatt en muskelknute som de tok bort med keisersnitt, den siste var en konisering og vannscanning, dette er bare noe av det gynekologiske som har blitt gjort.Dette arret er fra da de tok bort betennelse fra innsiden av hånden. På denne plassen kan det ofte dannes knuter som gir låsninger, samtidig kan det også gi låsninger i fingerleddene.

Jeg har operert store ledd og små ledd, noen ledd er enklere å operere en andre, da noen er mer avansert og innviklet. Leddbetennelse, som også blir kalt artritt er det jeg har hatt mest av.

Synovektomi er kirurgisk fjerning av synovialhinnen (leddhinnen) ved leddgikt for å hindre ytterligere ødeleggelse av ledd og sener.

Jeg vet ikke når neste operasjon blir, men jeg er alltid klar når den tid kommer.