I dag tenkte jeg å dele 2 fantastiske øyeblikk med dere. I 2008 var jeg så heldig å fikk være med på en fødsel. Det er vanskelig å finne ord som beskriver følelsene rundt en fødsel, men å se et barn som blir født er noe helt spesielt. Opplevelsen jeg hadde rundt det har bare vært positiv og jeg angrer ikke et sekund på at jeg ble med. Selv om det er noen år siden, så glemmer du aldri sånne øyeblikk. Jeg husker at jeg var nervøs for søsteren min, som ikke hadde det like bra. Jeg husker at jeg var stolt av henne å syntes hun var utrolig tøff. Fødselen gikk raskt og på 2.5 time var Leon født, og jeg var verdens stolteste tante <3 Tiden etter har bare vært fin og i dag har Leon blitt hele 9 år. I 2009 fikk jeg være med på fødsel nr 2, som jeg syntes var like fantastisk som sist. Jeg var like stolt av søsteren min og syntes hun gjorde en fantastisk god jobb. Denne fødselen gikk også raskt og etter 2 timer var Linnea født. Og jeg hadde igjen blitt stolt tante og Leon storebror <3 I dag har Linnea blitt 8 år og stor jente. Jeg må si at jeg føler meg utrolig heldig som har fått være med på 2 fødsler, for det å se et barn som blir født er virkelig magisk. Jeg har fått godkjennelse av søsteren min til å dele disse bildene
I mange år har jeg slitt med sterke rier, opp til flere uker i måneden. Disse riene er så intense, og det som følger med da er kvalme og oppkast. Du kan også få en reaksjon etter en rie, som diare, kvalme, oppkast og utmattelse. En rie kan variere fra person til person. Hos meg varer en rie alt fra 10 til 20 min. En rie kan begynne som lett murring og deretter øke å bli kraftigere, du kan i tillegg også få kraftige blødninger. For ca 3 år siden ble det oppdaget at jeg hadde noen flekker/sammenvoksninger i magen. Jeg fikk da vite at jeg hadde sykdommen Endometriose, som jeg nok har hatt i flere år. Disse flekkene kan tas bort med en kikkhullskirurgi, som vil være det beste for meg. Flekkene kan komme tilbake selv om du opererer det bort siden Endometriose er en sykdom. Operasjonen gir også mulighet for å fjerne arrvev og organer som har festet seg til hverandre på grunn av bettennelsen. Først blir det ny kontroll igjen denne måneden, for å få litt informasjon om selve operasjonen, som jeg virkelig ser frem til.
Noen fakta om Endometriose
Endometriose er en tilstand der livmorslimhinnen eller vev av samme type begynner å vokse utenfor livmoren, for eksempel i bukhulen.
Jeg husker godt dagen da jeg fikk akkurat denna innflytningsgaven. Det var noe jeg hadde ønsket meg lenge. Jeg fikk da verdens fineste hund av foreldrene mine, som var en Tibetansk Spaniel hannhund og som het Bonny <3 Navne hadde han da jeg fikk han og syntes det passet han perfekt. Denne rasen er i hovedsak en vakthund og selskapshund. Rasen krever heller ikke turer, som var det beste for meg siden jeg ikke kan gå noe særlig lange turer. Han er glad i å kjøre bil og elsker å være med på besøk. Bonny knyttet seg raskt til hele familien og han elsker også barn. Han er født i 2014 og har blitt 3 år i dag. Må si jeg er utrolig heldig som fikk denne god gutten av mine foreldre.
I tillegg til å bruke barneklær, bruker jeg også barnesko. Jeg og min tanteunge på 8 år bruker samme størrelse i sko, noe hun selfølgelig synes er veldig gøy. Det å bruke barnesko i størrelse 33 og 34 har i mange år vært et stort problem, spesielt når du er voksen. Det som var av sko da, var mye rosa sko med sløyfer og blonder, sko som var generelt laget til barn. Så å finne sko til meg var utrolig vanskelig. Det jeg hadde av sko var et par med svarte joggesko og et par med flip flopper, som jeg da brukte i flere år. Etter flere år ble utvalge bedre og i dag er det mer variasjon, som sandaler, joggesko og ikke mins boots med hæl. Disse bootsene med hæl passet meg jo helt perfekt og dere kan bare tenke dere hvor glad jeg ble. Endelig noen høyhælte sko som passet til akkurat meg 🙂
Først til alle kvinner der ute! Gratulerer med kvinnedagen <3
I dag tenkte jeg å fortelle litt om når jeg fikk bygget mitt eget hus og litt om prosessen rundt det. Jeg startet i 2014 som da ble måneder med papirer, møter og forberedninger. Jeg var også med å tegnet huset, noe som var både spennende å gøy.
I Desember 2015 var huset klart og jeg fikk nøklene. Så da var det bare vaskingen som gjenstod, som var en stor jobb i seg selv, men jeg fikk god hjelp av familie og venner <3 Og jeg flyttet så klart rett inn etter vaskingen.
Nå har jeg bodd i huset rett over 2 år og trives utrolig godt. Huset er passe stort med alt på et plan, noe som passer meg veldig bra. Hjemmefølelsen fikk jeg med en gang jeg flyttet inn, som selfølgelig er kjempe bra. Må si at jeg er stolt over hva jeg har klart å fått til, og jeg var eier av et helt nytt hus, som var veldig stort. Jeg legger med noen bilder av litt forskjellige ting jeg har 🙂
Blomsterpotte til å ha en grønn busk i ( Som jeg ikke har fått enda )
Spørsmålet har jeg stilt meg selv flere tusen ganger. Hvorfor var det jeg som måtte få barneleddgikt og ingen av de andre søsknene mine. Jeg har 3 søsken og ingen av de fikk leddgikt. Uansett hvor mye jeg tenkte, uansett hvor mange spørsmål jeg stilte så fantes det ingen svar på akuratt det. Å vokse opp som syk har gitt meg mange utfordringer som har vært tøffe. Det har vært begrensninger hele livet. Jeg husker barn som var ute og lekte, og barn som løp. Men jeg kunne ikke være med på noen aktiviteter, heller ikke gå små turer. Etterhvert godtar du ting som de er og ser heller positivt på ting. Det kunne vært verre og det er nok av andre som har det verre en meg. Det som er viktig i sånne situasjoner er å holde humøret oppe, noe som jeg alltid har klart. Jeg har alltid blitt fortalt at jeg er en sterk og tøff jente. Og ord som ''Du er en gledesspreder'' ''Du stråler selv om du har det vondt'' Sånne komplimanger gjør deg sterkere og ting blir lettere å takle. Kanskje det var derfor det var meg som ble syk og ingen av mine andre søsken.
Legger med et par bilder som viser noen fine barneklær 🙂
På Valentines dagen fikk jeg besøk av en av mine beste venninner. Hun hadde vært og kjøpt roser til meg. For en fin gave å få fra ei så utrolig god og snill venninne. Det er selfølgelig kjempe koselig å få gaver eller roser. Det er vel noe alle liker. Men det å bli satt pris på kan bety så mye mer, som for eksempel tiden du gir av deg selv til andre. Som er det aller viktigeste synes nå hvertfall jeg. Husk å sett pris på de du har rundt deg.
Ettersom jeg er lavere en de fleste, må jeg kjøpe barneklær. Jeg bruker 140-146 i klær, som er 10 og 11 år. Jeg er tante til ei herlig jente på 8 år, og vi bruker samme størrelse i klærne. Det er noe min tanteunge synes er veldig stas, for da kan hun få mye klær i fra meg. Det som er positivt er jo at barneklær ikke er så dyrt. Det har også blitt bedre utvalg og barneklærne har blitt mer ungdommelige de siste årene, noe som passer meg bra. Det er alikevel ikke helt det samme som klærne de har til voksne. Jeg kan være heldig å finne noe i xs vist klesplagget er liten i størrelsen. Når jeg kjøper klær er det fra Lindex, Cubus, Kapphal, Hennes og Mauritz og Sparkjøp, har også bestilt fra nettsidene Boozt og Zalando.
Jeg legger med noen bilder av klærne mine som er fra mitt siste kjøp
Som jeg skrev i et tiligere innlegg så hadde jeg min første operasjon når jeg var 2 år gammel. I dag har det blitt over 30 operasjoner og flere vil det bli. Når du har barneleddgikt er leddene ofte betent, men det varierer fra person til person. Jeg har hatt betennelse i de fleste ledd. Kirurgen går da inn i leddet og skraper ut det som er av betennelse. Det har blitt flere operasjoner i samme ledd, som knær, ankler og håndledd. Betennelsen kan også komme tilbake selv om de har tatt det bort tiligere.
Når du blir værende på sykehuset over lengre tid, så knytter du sterke bånd til de som jobber der. Som Sykepleiere, leger og kirurger. Samholdet har vært viktig for meg sånn at jeg kunne ha det best mulig. Jeg må også si at jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg fikk til å finne medisiner som skulle hjelpe, alle operasjonene, oppfølgingen og ikke minst samtalene.
Etter flere år med barneleddgikt, gikk det blant annet ut over mine hofter og de ble til slutt helt ødelagt. Alt av brusk som skulle vært der hadde forsvunnet. Protesene ble spesialbestilt fra utlandet sånn at de skulle passe til meg. Jeg var bare 16 år gammel da jeg fikk hofteproteser, men det ble bare utført en om gangen. Det innebar flere uker på sykehuset. Etter operasjonen fikk jeg ikke lov til å sitte og gå, så jeg ble liggende i sykehus sengen over lengre tid. Og da jeg endelig skulle begynne å bruke den nye hoften, så måtte jeg lære meg å gå med gåstol som ble noen skritt hver dag til jeg klarte å gå selv. Jeg husker at det var en merkelig følelse å skulle gå med protesen og i det hele tatt bare stå å gå. Det tok over 6 uker for bare en hofte operasjon, så det tok lang tid. Men jeg fikk et helt nytt liv og alt ble utrolig mye lettere. I dag fungerer hofteprotesene veldig bra.
Som dere ser på bildet er det lengste arret fra hofteprotesen. Det øverste arret er fra en operasjon der de tok en bit av hoftebeinet og satte det inn i håndleddet. Grunnen til at de måtte gjøre det var på grunn av at jeg ikke hadde nok bein i håndleddet til og stive det av.
Håndleddet fungerer bra i dag. Det eneste er at jeg ikke kan bøye det etter avstivningen og er i tilegg veldig tynt. Men alt i alt er jeg fornøyd med resultatet.
