Som jeg skrev i et innlegg før jul så ble bloggen min flyttet over til en ny bloggside, en forbedret side som er enklere å skrive fra. Dette fikk jeg mail om i Desember og ikke lenge etter var bloggen overflyttet. Det er jo litt å sette seg inn i, siden er også forandret i forhold til den jeg er vandt til, noen problemer har det også vært, men det er jo ofte sånn det er.
Jeg leste flere plasser at det var flere som ikke ble flyttet over. Noen av de har blogget i 6-7 år, men også mindre. De som ikke blir flyttet over innen April vil miste bloggen og alle blogginnleggene sine. Men, en mulighet som flere har benyttet seg av er å flytte bloggen sin over til en annen plattform.
Dette er jo veldig frustrerende for de som har blogget i flere år. Tenk all den jobben, alle blogginnlegg som har blitt skrevet og puplisert, ikke minst alle timene som har blitt brukt.
Men som sagt, de kan flytte bloggen til en annen plattform før den blir slettet, og det er jo positivt. Så til dere som fortsatt ønsker å blogge, og som ikke har flyttet bloggen deres. Husk å gjør det innen April.
Jeg trodde alle ble flyttet over automatisk, men sånn ble det ikke. Jeg har ikke blogget like lenge som mange andre har, så jeg er både overrasket og samtidig veldig glad for at jeg var en av de som ble flyttet over.
Jeg leste også at de som ble flyttet over er de som står for ca 80-90% av trafikken, men jeg vil tro at det også handler om andre ting.
Med en kronisk sykdom som barneleddgikt/leddgikt kan det være fint å være medlem i NRF.
Jeg har vært medlem i NRF siden jeg var barn. Jeg betaler 470 kroner i året og støtter så klart Revmatikerforbundet, en organisasjon for barn og unge med revmatiske sykdommer. Det er jo grunnen til at jeg har vært medlem i alle disse årene, men også det å være en del av NRF.
Hvert år får jeg medlemskort, R-magasiner samt medlemsfordeler ved kjøp av ulike ting, som rabatter/redusert pris.
Norsk revmatikerforbund jobber politisk for å bedre vilkårene for mennesker med en revmatisk sykdom. Desto flere som støtter en sak, desto lettere er det å bli hørt.
Et medlemskap i Norsk revmatikerforbund er verdifullt på mange plan.
NRF er en organisasjon som gir tidsriktig informasjon til både revmatikere og pårørende.
Som medlem i NRF får du:
* Kunnskap om diagnoser og rettigheter
* Tips om hvordan du best kan leve med diagnosen
* Bli del av et større fellesskap med forståelse for din situasjon
* Muligheten til å snakke med en likeperson, som kjenner systemer og rettigheter og har egen erfaring med revmatisme
* Mange gode medlemsfordeler
* Være med å bidra i en viktig sak – enten som medlem eller som tillitsvalgt hvis du ønsker
Her får jeg rabatter/redusert pris alt fra Advokat, hjelpemidler, gunstige hotellpriser, kostholdsprodukter, varmeplagg osv.
For noen dager siden mottok jeg et brev i postkassen, i brevet stod det når jeg hadde fått time i tillegg til noe informasjon. Jeg måtte endre litt på klokkeslettet, og fikk etter noen dager et nytt brev.
Nå er det en stund siden jeg har vært på kontroll med leddgikten, så det kan nok være greit med en sjekk.
Kontrollen er på Revmatismesykehuset i Haugesund. Jeg har vært der noen ganger før så jeg vet hvor jeg skal. Men for å komme seg dit er det 8 timers kjøring, 4 timer hver vei. Du tilbringer nesten en hel dag i bil, som er slitsomt nok i seg selv, dette er i tillegg til båt som også skal tas.
Men før det, skal det tas blodprøver og urinprøve, sånn at det er klart til timen i Haugesund den 8 Februar.
Dette er vanlige blodprøver, rutine prøver for leddgikt. Blodprøver har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har tatt, men det er på tusenvis, og har vel egentlig bare blitt en rutine for meg.
Det er fortsatt en liten stund til enda, så jeg kommer tilbake med en oppdatering etterhvert.
Dagens innlegg handler om hva som er greit å dele å hva som ikke er greit. Jeg har allerede delt mye med dere. Både fine ting å ting som ikke alltid har vært så greit. Det er mye personlig, men det er sånn jeg har ønsket å ha det. En av grunnene er at jeg er en åpen person, jeg er ikke den som er redd for å skrive om ting, det er jo på den måten dere blir kjent med meg. Det føles godt å skrive ned ting, å fortelle om det til dere.
Noen velger å ikke dele så mye av det personlige, men heller skrive om andre ting, mens andre velger det motsatte.
Det jeg ikke har delt og som jeg heller ikke kommer til å dele er bilder og navn av personer som jeg ikke har fått tillatelse fra. For at navnene skal komme med skal personene godkjenne det først, det samme gjelder bildene. Det er ulovlig å dele navn og bilder uten at de har sagt ja til det. Jeg har derfor heller ikke gjort det. De bildene og navnene jeg har delt på bloggen har blitt godkjent av personene.
Som hovedregel bør man derfor alltid be om samtykke før bilder eller filmer skal pupliseres.
Når det kommer til å dele bilder av barna sine tenker jeg at det må være opp til hver enkelt. Jeg forstår de som vil skåne barna sine og ikke ønsker å ha bilder av barna sine på nettet, men jeg forstår også de som velger å dele bilder av barna sine. Det er ingen fasit på det, gjør det som føles rett for deg.
Samtykke skal hentes inn før offentliggjøringen. Publiserer du familiebilder eller festbilder av omgangskretsen må du derfor ha samtykke fra alle som kan identifiseres på bildene. Dette gjelder selvsagt uansett om bildene publiseres på en hjemmeside, på en blogg, på sosiale medier som snapchat eller andre nettsider. Det gjelder også om bildene deles i åpne eller lukkede grupper (slik som Facebook-grupper med flere medlemmer), og det gjelder direktestreaming selv om ingenting lagres. Brudd på disse reglene kan være straffbart.
Noe som er irriterende og ganske så frustrerende er når det går ut over tennene.
Når du har gått på medisiner siden 2 års alderen sier det seg jo selv at det går ut over tennene. I tillegg så tygger jeg alle mine tabletter siden jeg ikke klarer å svelge de hele. Grunnen er at jeg alltid har hatt problemer med selve svelget, jeg har opplevd å sette fast tabletter før, selv om jeg tygger tabletter kan de fortsatt sette seg fast i halsen.
Jeg har egentlig ikke hatt noen problemer med tabletter, og heller ikke noen bivirkninger. Men det har gått ut over tennene, så det er vel det eneste jeg kommer på og at jeg mister en del hår da som også er en bivirkning. Jeg leser aldri papirene som følger med tablettene. Det er vel egentlig en av de dummeste tingene du kan gjøre. Det beste er å ta tablettene uten å lese på arket, ikke gå å kjenn etter om du kjenner noe, for da blir du bare gal i hodet, du vil merke vist noe føles annerledes, og da kan du heller lese over papiret som følger med.
Før gikk jeg til tannlegen hver uke å hver 14 dag, godt jeg ikke har tannlegeskrekk for å si det sånn. For en tid tilbake fikk jeg porselenstenner i overkjeven, planen er å få porselenstenner i underkjeven også. Men før det har jeg noen ting som må fikses. Det er jo best å ta det i riktig rekkefølge.
Jeg har fått operert inn to titanskruer i underkjeven, en på hver side. Dette var for å få en bedre tyggefunksjon. De andre jeg hadde ble trukket for en tid tilbake. Jeg hadde en periode der jeg måtte tygge på gommene, men etterhvert begynte det å bli sårt å vondt, i tillegg begynte også tannkjøttet å verke.
Jeg får dekket ca 90% av Helfo, ellers hadde det nok ikke gått. Jeg måtte betale en egenandel på over 23.000, som jeg i utgangspunktet syns er mye. Det kostet over 50.000 for to skruer, to nye tenner og bedøvelse. I tilegg har jeg også fått 4 nye tenner på den ene siden i overkjeven.
Det å få operert inn skruer i underkjeven er ikke vondt, men mer ubehagelig. Men, jeg kan love deg at smertene kom når bedøvelsen gikk ut.
Jeg fikk operert inn en og en skrue om gangen. Jeg hadde en tann på venstre side som de opererte ut på grunn av betennelse i tannkjøttet, jeg fikk flere sprøyter med bedøvelse men jeg kjente det likevel. Tannen måtte deles for å tas ut, jeg fikk panikk, det var vondt og jeg ble liggende i stolen å gråte samtidig som jeg var tildekket med en duk over øynene mine. Det var ingen god følelse. Etter å ha fått fjernet tannen måtte området gro før de kunne operere inn den ene skruen. Selve gro perioden tok ca 6 måneder.
Under operasjonen ble det brukt en boremaskin som skrur ned skruen i tannkjøttet. Jeg hadde heldigvis nok kjevebein, som da skulle gro sammen med skruen. Vist ikke måtte de tatt bein fra hoften for så å satt inn i munnen.
På grunn av trykket i kjeven mistet jeg følelsen fra nesen å ned til haken, i tillegg mistet jeg også følelsen i leppene.
Selv uten følelse, merket jeg godt smerten. For etter noen dager begynte ansiktet å brenne, det boblet og det dunket. Brennhetsfølelsen var værst, jeg slet med å sove og jeg fikk heller ikke til å slappe av. Jeg prøvde å massere området, som faktisk hjalp litt. Dette var visst normalt på grunn av trykket i kjeven
På en voksen person kan det ta fra 1 år til 18 måneder før hele følelsen er tilbake, mens hos barn kan det ta 6-7 måneder. Dette kommer ann på hvordan gro-prosessen er. På meg tok det mellom 6-8 måneder før alt var normalt igjen. Jeg fikk beskjed at gro-prosessen hos meg er som på et barn, sånn har det vært etter de andre operasjonene også, der operasjonssår og arr har grodd fort, noe de også sa til meg på sykehuset.
Det å få nye tenner er virkelig en lang prosess, som gikk over et år. Men jeg er godt fornøyd å veldig takknemlig over hjelpen og ikke minst at jeg fikk nye tenner. Det har vært mye tannlege og tannlegespesialiser, og jeg kan innrømme at jeg mange ganger har vært oppgitt. Det er jo litt av et styr.
På det øverste bildet kan dere se skruene som er operert inn, tennene er plassert oppå selve skruen.
Vist du har sterke og gode tenner, ta godt vare på de og vær glad så lenge du slipper alt det styret som følger med når tennene ikke er helt på topp. Du vet aldri når problemene dukker opp.
Dette er noen av tennene som disse sitter på siden i overkjeven sammen med resten av porselenstennene.
Et nytt år og årets første blogginnlegg. Håper dere har hatt en fin og fredfull jul. I dette innlegget har jeg samlet noen av julegavene jeg fikk samtidig som jeg har skrevet litt om julaften og nyttårsaften
Som jeg skrev i blogginnlegget før jul, så har vi juletradisjoner der vi spiser julefrokost å ser 3 nøtter til askepott. Jeg er jo ikke så glad i frokost, men jeg gikk hjem sånn at jeg kunne se askepott med de andre, og fikk spist litt eggerøre å skive etter filmen var ferdig. Bonny fikk også julesokk av mine foreldre, med biffstrimler og ny leke.
Julaften ble ikke helt den samme siden foreldrene mine var hjemme alene. De var syke å ikke helt i form. Jeg og min bror feiret julaften hos søsteren våres Gunn Hege. Middagen bestod av både pinnekjøtt og ribbe. Jeg spiser ingen av delene, men spiste poteter, grønnsaker og kålrabistappe. Til dessert hadde vi riskrem. Mamma hadde laget både riskrem og jorbærsaus av rørte jordbær.
2 juledag var vi alle hos mamma og pappa, de hadde laget kalkun, noe jeg heller ikke spiser. Men poteter, grønnsaker og saus er mer en nok for meg. Etterhvert var det tid for julebingoen. Alle skulle skrive tall, tallene skulle leses opp, og alle fikk bingo i løpet av kvelden. Det var mange pakker som skulle deles ut. Jeg fikk bingo 3 ganger å fikk 3 fine pakker. Til dessert ble det riskrem, is, hjemmelaget dronning maud og kake.
Nyttårsaften ble feiret hos min søster Gunnhild Marie, hennes mann og 2 unger + flere. Middagen ble kalkun å god saus, til dessert ble det dronning maud som mamma hadde laget, det var også is, nonstop og chips. Hunden min Bonny var hos mine foreldre så han ble passet godt på. Etter desserten gikk jeg hjem til mine foreldre og Bonny og ble værende en stund før vi gikk hjem.
Bonny fikk Sileo gel hver andre time, men han var så klart urolig og redd. Han var rolig en periode men ble verre når vi hadde kommet oss hjem. Han bjeffet i 3 hele timer og var veldig redd. Men han roet seg i 2 tiden og da gikk vi å la oss.
Til jul fikk jeg blant annet blender og treningsmanualer
To av julegavene var 3 pakker med kaffekopper fra Rosendahl og skål og lysbeholder i Wik å Walsøe alv serien
3 vaser i forskjellige størrelser
Swell drikkeflaske og glasskrukke med smågodt oppi
Gavene fra julebingoen ble 2 par med sokker, en søt nisse jente og en lysestake
Desember måned og 3 dager til julaften, en fin tid for mange, men samtidig tøff for noen.
Jeg syns julen er den fineste høytiden vi har, med julepynt å juletre, og julelys utenfor som jeg syns er så fint. Spesielt når du kjører forbi husene på kvelden.
Huset er pyntet og ute henger det et hjerte med lys på. Det ble hengt opp en stor stjerne i det ene vinduet i tillegg til en mindre stjerne. Jeg fikk hjelp av både foreldrene mine og søsteren min Gunn Hege.
Det som kan være stressende er jo alle disse gavene som skal kjøpes og ordnes. Det er jo litt å holde styr på. Enda vanskeligere når du ikke vet hva du skal kjøpe til alle. Jul blir det jo uansett, om du er klar eller ikke.
Men nå er jeg så å si klar, julegavene er kjøpt, og det meste er ordnet, så nå kan bare julen komme.
I min familie har vi alltid hatt juletradisjoner. På julaften samles vi alle hos mamma og pappa og spiser julefrokost og ser 3 nøtter til Askepott. Ingen jul uten 3 nøtter til Askepott, i tilegg må jeg også ha med meg Reisen til julestjernen. På kvelden har vi hatt både ribbe og pinnekjøtt, og til dessert hjemmelaget riskrem med mandel i.
2 juledag samles vi alle, da har vi hatt kalkun til middag og dessert etterpå. Etter det pleier vi å ha bingo, som er utrolig kjekt for både store og små. Da har vi kjøpt inn gaver på forhånd som vi har pakket inn. Det blir ofte mye pakker, men det er jo kjekt at bingoen kan vare en stund når det bare er en gang i året. Vi handler for 150-200 kroner, men det blir ofte litt mer en det. Dette er jo en veldig fin juletradisjon, og tradisjoner syns jeg er viktig å ta vare på.
Tørkerull i julemotiv har også kommet på plass
Denne nissedukken fikk jeg av min mormor når jeg var 2 år gammel. Jeg finner alltid frem denne når det nærmer seg juletider. Litt flekker har den visst også fått seg i løpet av årene.
Min snille å gode mamma var også å kjøpte julekalender til meg <3
Dette hjertet er laget av kvister av min søster Gunn Hege, hun ordnet også lysene, som jeg fikk av mamma.
Jeg vil ønske dere alle sammen en riktig God Jul ☆ Ikke glem å ta vare på hverandre ♡
Etter omleggingen fra Blogsoft til WordPress har det vært noen problemer, i tillegg er det fortsatt litt å sette seg inn i, men regner med at det ikke skal ta så lang tid. Formen er hvertfall bedre en den var, så det er jo positivt.
I år ble det en aldri så liten førjulsgave fra mine foreldre. Jeg var spent på hvordan dette ville bli med tanke på at Bonny er små skeptisk til nye ting.
Det var nok på tide å skaffe seg et hundebur. Det har jo gått greit uten bur til nå, selv om jeg burde hatt det tidligere. Men nå har vi hvertfall fått oss et veldig greit bur.
En fin førjulsgave til Bonny fra mine foreldre <3
Jeg var så klart spent på hvordan han ville reagere, om han ville bli vandt med et bur siden han ikke har hatt det før. Han var jo redd når det ble skrudd opp, da begynte han bare å rygge bakover. Vi satte inn snop i buret etterpå men han ville ikke inn. Han stod bare utenfor buret og gryntet på snopet, så vi bar han inn i buret selv, som han selvfølgelig ikke likte.
Jeg tok med buret hjem og satte det på gulvet, jeg bar han inn selv og satte meg ned på gulvet med han. Han la seg ned til slutt og ble en stund i buret før jeg slapp han ut. Etter det fikk han både ros og hundesnop
Dagen etter fortsatte treningen, jeg tok han inn i buret selv, og ble værende en stund før jeg slapp han ut igjen. Jeg prøvde å legge hundesnop inni som han ikke turte gå inn å ta, men han klarte til slutt å gå inn å hente det før han tok det med seg ut igjen.
Senere på kvelden ble jeg faktisk overrasket. Bonny gikk faktisk inn i buret sitt selv, og la seg fint ned på teppet som lå i buret. Der ble han liggende en god stund før han hoppet opp i sofaen på plassen sin. (Som er favorittplassen) Noen timer etter gikk han inn i buret igjen, der la han seg ned og sovnet. Jeg må si at jeg er både overrasket og stolt over at han faktisk klarte det selv etter bare en dag. Han har blitt tryggere på buret nå, og går selv inn når han vil sove.
Nå er også Bonny klar til Nyttår, etter å ha fått Sileo, som er en beroligende gele. Denne hadde jeg også i fjor og fungerte utrolig bra. Året før fikk jeg noen tabletter, men disse fungerte ikke i det hele tatt. Noen ganger kunne det bli motsatt effekt av tablettene, og det merket jeg godt kan du si. Sileo geleen kan gis hver andre time og virker da beroligene. Denne ble han sløv av i fjor og sovnet rundt tolv på kvelden.
Jeg må si jeg er glad for at det fins noe som fungerer når det er sånne ting som dette. For hverken du eller hunden har det noe bra når hunden er så redd og engstelig. Bonny har det selvfølgelig bedre når han er rolig og ikke stresset. Så vist du har en hund som er redd og stresset, og som ikke takler rakettene på nyttår så kan jeg virkelig anbefale denne geleen. Selv har jeg aldri vært noe glad i raketter og ser egentlig ingen poeng i det. Hva er vitsen? Å bruke flere tusen på raketter liksom? Skjønner ikke helt greia, men det er meg.
Sileo geleen ser ut som dette og er på 3 ml
På den andre siden har sprøyten flere prikker som viser doseringen alt etter vekt.
Doseringstabellen nedenfor viser dosevolumet (i antall prikker) som skal gis til hunder i de ulike vektintervallene. Dersom dosen er mer enn 6 prikker (1,5 ml) skal halvparten av dosen gis på den ene siden av munnhulen og den andre halvparten av dosen på den andre siden av munnhulen.
Doseringssprøyten kan levere ett eller flere enkeltvolum av 0,25 ml. Hvert enkeltvolum av 0,25ml vises som en prikk på sprøytestempelet. Doseringstabellen viser antall prikker som skal administreres til hunder basert på kroppsvekt
Bonny veier ca 6 kg og skal derfor ha to prikker av doseringssprøyten.
På fredagskveld ble jeg mer uvel, det begynte med kvalme som ikke ville gi seg. Jeg var kvalm i flere timer som gjorde hele kvelden forferdelig. Jeg prøvde å drikke litt vann, men det ble bare verre, så jeg stod på badet ved siden av doen og svelget og svelget for ikke å spy. Jeg svettet, jeg frøs og jeg skalv.
Alt jeg hadde spist var to god morgen yoghurter. Jeg prøvde en jeg ikke hadde smakt, en brun god morgen yoghurt med nøttemix. Den var ikke mye god så jeg spiste bare selve vaniljen. Etter en stund tok jeg den gule yoghurten med vaniljesmak og havrefras, for den syns jeg hvertfall er god. Men etter det fikk jeg ikke i meg noe, det ble lite med vann også.
Jeg fikk ikke med meg hverken håndballen eller serien jeg så på, å når jeg skulle fortsette husket jeg ikke at jeg hadde sett det en gang. Når kvalmen forsvant klarte jeg hvertfall å slappe litt mer av, og sovnet fort når jeg endelig fikk lagt meg. For en deilig følelse det er når kvalmen slipper taket. Når jeg våknet dagen etter var jeg fortsatt ikke i form. Jeg kjente det godt i hodet og i kroppen. I tillegg hadde jeg også diare både fredag og lørdag.
Jeg har alltid hatt panikk for kvalme og oppkast, det er det verste jeg vet. Du gjør alt for ikke å spy. Jeg velger heller andre ting en dette. Det som følger med panikk er hjertebank, og ofte kan du gå inn i en slags boble der det kun er fokus på akkurat den tingen. Det er selfølgelig ubehagelig når panikken oppstår, men likevel er det helt vanlig. Jeg visste jo om det, for det er sånn det er å ha panikk.
Jeg antar at det var spysyken jeg hadde, det kan ikke være så mye annet. Jeg har hvertfall fått avsmak på god morgen yoghurtene, jeg kjenner jeg blir kvalm av å bare tanken. Jeg har ikke spist så mye siden fredag, men jeg har prøvd å få i meg nok vann. Selv om fredagen var verst, har jeg likevel vært uggen i 2 dager. Jeg var bedre i går, så nå kan det vel bare gå oppover.
Jeg har vel hatt spysyken 2 eller 3 ganger i løpet av 10 år, og da har jeg også bare hatt det at jeg svelger og svelger til du kjenner at det går ned, utenom en gang og da var det så vidt det bare var litt syre og det er 7-8 år siden. Jeg husker når jeg var yngre, da har jeg vel hatt et par ganger at jeg har spydd skikkelig. Men jeg har jo hatt nok av andre ting da når det kommer til sykdommer
En spysyke kan for meg mange ganget være lik, det har jo hendt at jeg har spydd flere ganger, mens andre ganger er det å gå med den kvalmen i tillegg til diare. Det varer som regel alt fra 1-3 dager. Hos andre er nok spysyken litt annerledes. For spysyken kan variere fra person til person, noen får diare og oppkast, mens andre kan ha diare og kvalme. I tillegg har jeg andre sykdommer som kan gjøre at spysyken kan virke annerledes hos meg en hos andre, som er i tillegg til Emetofobien jeg har.
Som jeg har skrevet litt om før så er Emetofobi en fobi for å kaste opp. Dette vil være det verst tenkelige scenario for emetofobikere.
* Emetofobikere kaster omtrent aldri opp
* Å være kvalm er fysisk, og ikke noe man kan styre. Man kan derimot bestemme seg for å ikke kaste opp, og mange emetofobikere har hatt graviditeter, omgangssyke og annet uten å kaste opp av det.
* I de fleste tilfeller vet ikke emetofobikere hva som gjør at de har denne type angst. De fleste har ikke hatt noen ubehagelige eller skremmende opplevelser rundt oppkast.
* Emetofobikere sliter med: Angst, angstanfall, stress, kvalme, uvelhet, magesmerter, diare, luftsmerter, angst for mat, angst for bakterier, angst for å være i et sted der det er mange folk som f.eks. ( buss, fly, butikk, restaurant, jobb, skole/barnehage, osv. ) Noen får også vansker med å reise, noen blir reisesyk av å få den fobien. Mange får også vansker med å puste fordi det er så mye spenning i kroppen. Mest av alt er man redd for omganssyke og matforgiftning.
* Mange personer har så mye angst for å bli smittet av bakterier/virus at de vasker hendene så mye at huden blir tørr og sprekker og detter av.
Emetofobi kan også kalles spysykeskrekk og oppkastfobi, men navnet emetofobi er det vitenskapelige uttrykket for akkurat denne denne fobi. Emetofobi (emetophobia) er angst for å spy, å kaste opp, å få brekninger, eller oppgulp fra magesekken.
De mange som lider av emetofobi har en herskende og omfattende fobifrykt for å spy. Det bakenforliggende til fobien for å spy er i de fleste tilfeller uviss, men det kan skyldes deprimerende erfaringer eller en feil læring.
Omgangssyke, tarminfeksjon.
Virusinfeksjon i tarmen, omgangssyke, er en vanlig årsak til kortvarig diarè og oppkast.
Viral gastroenteritt er den medisinske betegnelsen på virusinfeksjon i tarmen eller omgangssyke. Dette er en vanlig årsak til diaré og oppkast. Infeksjonen kan ramme alle aldersgrupper, men den er alvorligst hos små barn (hos spedbarn under 3 måneder forekommer tarminfeksjon sjeldent). På samme måte som forkjølelse er også virusinfeksjon i tarmen vanligst om vinteren, men tilstanden forekommer i alle årstider.
Det finnes en rekke virus som kan gi diaré og oppkast. Noen virus gir først og fremst kvalme og oppkast, andre gir hovedsakelig diaré – det vanligste er likevel en kombinasjon. I de fleste tilfellene tar det 2-3 dager, men både lengre og kortere intervall forekommer.
Jeg kan ikke få sagt det nok, tusen takk til alle dere fantastiske lesere, takk for alle tilbakemeldingene og for alle de fine kommentarene jeg har fått <3 Jeg setter så utrolig pris på at dere tar dere tid til å lese bloggen min.
I dag var det igjen tid for den såkalte celleprøven som jeg måtte ta på ny. Jeg tok celleprøven 19 Mars tidligere i år når jeg var i Stavanger, samtidig som de da også sjekket Endometriosen. (Endometriose er en sykdom, som jeg har skrevet om i tidligere innlegg)
Etter noen dager fikk jeg brev i posten, svaret fra celleprøven viste noen bakterier. Jeg var på kontroll igjen i Stavanger angående oprasjonen av Endometriosen, da fikk jeg også beskjed om at det bare var noe rusk. Men de skulle ta ny celleprøve under oprasjonen mens jeg lå i narkose. Men det ble ikke gjordt.
Jeg ringte å fikk time hos fastlegen til å ta en ny celleprøve, men han ville sende meg videre til en gynekolog. Jeg fikk hvertfall alle reseptene jeg skulle ha. Disse får jeg på blå resept. Jeg fikk også tatt en del blodprøver og i tillegg ønsket jeg også å ta en Ekg som sjekker hvordan hjertet er. Hjertet har de sjekket flere ganger på meg med Ekg. Denne gangen var det bare et ønske, Ekg er jo fort gjordt. Du får flere lapper på kroppen og deretter en ledning på hver lapp, ledningene kobles til en maskin som da også tar prøven. Det så greit ut, men de sender likevel prøven videre.
En celleprøve er i utgangspunktet ikke vondt, det skal hvertfall ikke gjøre vondt, ubehagelig er vel mer rett. Også er det jo det at du ligger der, med beina opp å ut til siden, noe som derimot kan være mer ubehagelig for veldig mange. Jeg skal være ærlig å si at jeg syns ikke det er noe gøy, det er ikke akuratt noe høydepunkt, men prøven er fort gjordt også er det veldig godt å vite etterpå at prøven er unnagjordt. Jeg tenker også at for mange så handler det litt om det å ha kontrollen, for å sitte på en stol å snakke er ikke det samme som å legge seg ned for å ta en celleprøve. Du føler du mister litt av kontrollen i det du legger deg ned.
Han slet med å finne livmorshalsen i dag, instrumentet han brukte ble dratt frem og tilbake samtidig som han trykket det ned, men han fikk det heldigvis til etter en stund.
Jeg foretrekker å gå Stavanger når jeg skal til gynekolog, men jeg har også vært mye i Oslo, der er de også dyktige. Det er faktisk stor forskjell på gynekologer. Noen gynekologer har mer erfaring en andre. I tillegg jobber de på andre måter og kan mer om andre ting.
Vi er veldig heldig i Norge, vi får automatisk innkallelse til å ta celleprøve, men også mammografi. For mange har ikke den muligheten som vi har her i landet. Det er så viktig å sjekke seg. Så ikke utsett timen, vist du absolutt ikke må, ta timen du får på alvor. Vi gjør ikke dette for morro skyld, vi får faktisk den muligheten og vi får faktisk den hjelpen vi skal ha. For dette er noe som er viktig for oss alle.
