Jeg har hørt mye bra om disse bøkene, etter flere anbefalinger måtte jeg nesten bare lese de selv. Men hva syns jeg?
For å være helt ærlig så har jeg aldri vært noe glad i å lese bøker. Jeg kan lese blader og magasiner, men når det kommer til bøker så har jeg bare ikke hatt interessen.
Jeg leste litt når jeg gikk på skolen, selv om det ikke var så mye da heller. Men jeg har lest Twilight bøkene, eller 3 og en halv, jeg kom bare til halvparten av den siste boken. Alle bøkene var også på engelsk.
Så hva syns jeg om bøkene til Sophie Elise?
Min mening er at begge bøkene er bra skrevet, det er bøker som er gøy å lese. Innholdet var så klart bra. Det er ikke tunge bøker å lese, teksten er også lett å forstå.
Begge bøkene er personlige, jeg kjente meg igjen i mye av det som var skrevet i Forbilde. Rart at andre også kan ha de samme tankene og følelsene, men det er også en lettelse å føle at du ikke er alene om ting. Du vet den følelsen når du sitter å leser, når det du leser stemmer så godt med ditt eget liv, det var sånn det føltes.
Forbilde handler om livet hennes, den handler om oppturer og nedturer, den har tanker og følelser både på godt å vondt. I tillegg er den også sår.
Elsk meg handler om forelskelse, en forelskelse mellom henne og en annen kjent person. Den er skrevet på samme måte som det en forelskelse er.
Begge er kjøpt på internett, den ene fant jeg på Tanum nettbokhandel til 79 kr, pluss 39 i frakt. Det var 300 kroner i rabatt. Den andre ble bestilt på Norli bokhandel, denne var også på tilbud til 190 kroner, frakten kom i tillegg på 24 kr. Den ble også signert av Sophie Elise. Bloggadressen hennes er forresten: https://sophieelise.blogg.no/
Jeg syns hun er flink til å formidle, og flink til å skrive. Hun er en dyktig forfatter.
Jeg er glad jeg kjøpte begge bøkene, det er faktisk bøker som kan leses om igjen.
Er det noe jeg klarer å spise, som glir ned uten at det setter seg fast i halsen så er det riskaker.
Jeg har alltid hatt problemer med svelg å det å få ned maten. Jeg er kresen og har alltid vært det både på smak og konsistens, men det er veldig mange matretter som jeg også har hatt, som jeg enda har problemer med å få svelget. Det er så mye som setter seg fast i halsen og jeg får det hverken opp eller ned. Hver gang har jeg fått panikk, tårene renner, ansiktet koker, jeg svetter i hendene og hjertet slår fort. En grusom følelse.
Så det har vært viktig å finne noe som jeg klarer å svelge uten at det setter seg fast. Så da kommer vi til riskakene, for de kan jeg spise uten problemer.
Jeg har prøvd begge variantene, men den jeg har likt best er den økologiske. Jeg måtte kjøpe first price sin sist siden det var tomt for den økologiske.
Ingrediensene er de samme, men noe er det mer av og noe er det mindre av. Prisforskjellen er kanskje den største forskjellen. First price sin koster 8 kroner mens den økologiske koster 29 kroner. Det jeg merker mest på selve riskakene er at det er mer salt i first price sin, den er også mykere å tygge en den økologiske som varierer litt og kan være litt mer harde mens noen er myke. De økologiske riskakene varierer og det er fra samme pakning
På riskakene bruker jeg litt smør, Gilde sitt servelat og litt majones, noen ganger har jeg også Avocado.
I tillegg spiser jeg også litt havregryn og yoghurt.
Vist jeg blander det og lar det stå litt trekker yoghurten seg mer inn i havregrynene og da blir det også mykere og enklere og få svelget ned.
Her hadde jeg havregryn blandet med vanilje yoghurt, denne fikk jeg litt avsmak av, så da gikk jeg over til kirsebær yoghurten.
Jeg har også kjøpt inn Chia-Frø som jeg tenkte å teste ut sammen med havregryn og yoghurt. Det gjenstår å se om det blir en favoritt eller ikke.
Noen ganger er det viktig å kunne unne seg noe for seg selv. Litt selvpleie har vi alle godt av, om det er den ene eller den andre tingen. Det er viktig å føle seg vel. Jeg har alltid vært opptatt av at brynene skal se bra ut. Jeg har jo alltid vokset og farget de hos frisøren, hjemme har jeg nappet de selv og noen ganger har jeg også farget de.
Alle har jo forskjellige bryn, det sies jo at brynene ikke er tvillinger men søstre. Med Microblading kan du få de så å si like. Det blir et renere resultat. Jeg fikk velge hvilken farge jeg ville ha, jeg har alltid likt at de er mørke så da var ikke valget så vanskelig. Jeg så også på ulike former, som hun rammet inn med en mal. Brynene skal jo passe inn til ansiktet så formen ble ikke så ulik den jeg hadde fra før av.
Microblading er jo små kniver som lager hårstrå, behandlingen tar rundt 2 timer pluss tegning, forming og finpuss. Jeg valgte også Microshading, da brukte hun en maskin og la inn skygge på resten.
Siden det var intro-tilbud så kostet det 2990 og da får du også med påfyll. Til vanlig koster det 5500. Microshading eller PMU skyggelegging kostet 800 utenom, pluss 4 små pakker med krem som skal smøres morgen og kveld på brynene. Disse kostet 20 kroner stykk. Til sammen ble det 3870, noe som er billig.
Påfyll skal tas innen 4-6 uker, dette er noe som må gjøres for at resultatet skal bli bra. Etter behandlingen kan du bli litt rød og hoven, men skal gå bort innen 24-36 timer.
Jeg og søsteren min Gunn Hege var å tok påfyll samme dag, vi hadde begge fått time 10 Mai. Denne gangen tok det rundt en og en halv time på meg. Det var flere runder med påfyll, men jeg tok ikke Microshading denne gangen siden jeg ikke kunne se så mye forskjell. Øyenbrynene ble veldig fine på Gunn Hege, hun var også fornøyd med hvordan resultatet ble.
Brynene skal smøres i 10 dager med en spesial krem. Pakningene er små, så jeg kjøpte 5 pakker denne gangen.
Jeg ble både rød og hoven, det har også vært sårt og ømt, men det gikk over etter noen dager. Jeg blødde ikke første gang, men denne gangen blødde jeg litt. Microblading innebærer å skjære i huden så det sier seg selv. Men det kan variere alt etter dag, for ingen dager er like. Noen kan hovne opp, mens andre ikke hovner opp
Jeg fikk anbefalt å ta påfyll igjen om et år, da er det også halv pris av prisen i dag. Men det er mulig jeg må tilbake i løpet av en måned eller to for å fikse noe, vist det er mye av fargen som forsvinner blant annet, jeg mistet en del farge før påfyll, noe som er vanlig.
Microblading er en semi-permanent tatoveringsteknikk til øyenbryn der fine streker av pigment risses inn i huden for å etterligne naturlige øyebrynshår. Metoden er perfekt for å fylle ut tynne bryn eller for å gjenskape naturlige bryn for dem som ikke har. Microblading kan være like aktuelt for de som er 60 og 70, og eldre en det også.
Jeg er mer fornøyd nå en det jeg var før, brynene er fine, de er mer markerte, og de passer også til resten av ansiktet. Jeg kan fortsatt farge og vokse brynene hos frisøren, det er bare mindre arbeid nå.
Jeg har smakt og testet ut flere ulike istyper og da spesielt kroneiser. Så jeg tenkte jeg kunne dele hva jeg syns og samtidig fortelle hvilke to kroneiser som er mine favoritter.
Jeg merker stor forskjell på om det er Diplom eller Hennig Olsen, kanskje ekstra godt på jorbærisen.
Smaksmessig synes jeg Henning Olsen sin krone-is med Jordbær er best og den veganske fra Henning Olsen med sjokolade.
Det er ikke sånn at jeg ikke kan spise Diplom is, jeg syns bare Henning Olsen sine er bedre.
Dette er den veganske med sjokolade. På toppen er det mandler, ulike de som er på den vanlige. Jeg klarer ikke nøtter så disse må jeg spytte ut. Vaniljesmaken er også forskjellig fra den vanlige. På den veganske er det også mørk sjokoladesaus som ligger på toppen under mandlene og på bunnen. Kjeksen er en del mykere, noe jeg liker best. Kjøper du en pakning med vegansk is er kjeksen mykest, vist du kjøper de enkle er kjeksen noe mer sprø en de som ligger i pakningen.
Kjeksen på den veganske jorbærisen var så hard at jeg nesten ikke fikk tygd den. Så det er ganske stor forskjell på kjeksen på den veganske jordbær og sjokolade isen.
Noe kanskje ikke alle vet er at sjokoladen på innsiden av Krone-isen er for å beskytte kjeksen slik at isen ikke gjør den bløt. Det stemmer nok bra, men ikke på den veganske sjokoladeisen. Krone-isen er også 14 prosent mindre i esken, en det den er når du kjøper en enkel.
Dette er Henning Olsen sin krone-is, jeg syns jordbærsmaken er mye bedre en det den er på Diplom isen.
Prisen er jo også stor, en pakke med 6 stkligger på rundt 44 kroner mens en pakke med 4 stk av den veganske ligger på 74 kroner. Begge typene ble kjøpt på Kiwi.
Hva er deres favoritt is? Noen som har smakt den veganske?
Som jeg skrev tidligere så skal jeg ta konisering. Det tok ikke mange dager før jeg fikk brev om time etter at gynekologen ringte meg.
I brevet lå blant annet disse arkene. Jeg har fått time 12 Juni til konisering, der de skal ta bort noe på livmorhalsen.
Selve inngrepet tar ikke lang tid og operasjonen skal også være nokså grei. Jeg har hatt mange operasjoner, men ikke akkurat denne. Det er jo alltid greit å få det overstått.
Det er fortsatt en liten stund til enda, men jeg skal oppdatere når jeg vet noe mer.
Det ble en aldri så liten stuss og noen lyse striper i tillegg til etterveksten. Fargen som ble brukt skal være pleiende som da er bedre for håret. Følelsen av nyfrisert hår er virkelig god. En tur til frisøren er jo aldri feil.
Jeg går jevnlig til frisøren, som er hver tredje måned ca, når du sparer til lengre hår bør du helst stusse det hver tredje måned. For en stund siden klippet jeg meg kortere på grunn av slitasje i lengdene. Siden jeg tar Methotrexate (Cellegift) mister jeg en del hår.
Jeg hadde hatt langt hår i mange år, men selv et langt hår kan også få slitasje, selv om det er flere ting som gjør at håret forandrer seg. Håret mitt har vokst mye på bare noen måneder, jeg har tykt hår men det er også tørt. Prednisolon (Kortison) som jeg tar kan gjøre at håret blir tykkere.
Jeg har alltid vært flink til å pleie håret og bruker hårkur en gang i uken, noe som også er viktig. Mange glemmer nok ofte å pleie håret selv, et hår trenger fuktighet akkurat som en hud som trenger fuktighetskrem.
Det som er viktig er at håret blir klippet jevnlig, om du sparer til langt hår eller ikke så bør hårtuppene stusses regelmessig.
Her er frisørenes tips:
Stuss håret jevnlig minst hver tredje-fjerde måned slik at ikke tuppene knekker av og spiser seg oppover.
Bruk gode pleieprodukter hjemme som styrker håret.
Ikke bruk føner mer enn 1-2 ganger i uka. Bruk en varmebeskytter i form av krem eller spray når du føner.
Du bør helst avstå fra all lysning av hår. Alle kjemiske behandlinger svekker i utgangspunktet håret.
Vil du farge håret, finnes noen typer farge som tar mindre skade. Eksempler på dette er minicolor eller semi-permanente farger som ikke skader fullt så mye.
Enkelte typer kosttilskudd og sjampoer som skal styrke og fremme hårveksten, kan gjøre at håret vokser raskere.
Den 23 April 2018 hadde jeg en operasjon. Jeg har Endometriose som jeg har skrevet litt om tidligere. Jeg hadde flere plasser rundt livmoren der det hadde vokst ut flere utposninger. Disse ble fjernet og operasjonen gikk veldig bra.
Noe jeg er stolt over er at jeg klarte å slutte å røyke. Jeg hadde tenkt en stund på det før operasjonen og hadde bestemt meg for å forsøke uten. Jeg husker ikke mitt første trekk og heller ikke den første røyken, men jeg husker den siste røyken og mitt siste trekk.
Jeg hadde min siste røyk 22 April rundt 21.30-22.00. Når jeg tok de sise trekkene den kvelden tenkte jeg med meg selv. ”Dette var den siste” De andre gangene jeg har operert har jeg vært ute å røykt noen timer etter, men ikke denne gangen. Jeg gikk hele dagen uten røyk og dagen etter også. Jeg slet med å sove og sov nesten ingenting. Jeg valgte i stedet å prøve elektrisk røyk, som selvfølgelig er mye bedre og så klart uten noen skadelige stoffer. Jeg har ikke de jeg fyller på, men jeg har engans røykene. Det vil si at det er 600 trekk i en røyk og blir kastet når den er tom.
Jeg har aldri vært noen storrøyker men jeg kjente lenge at jeg hadde lyst på røyk, i dag merker jeg ikke så mye til det. Jeg klarer meg veldig fint med den elektriske og den har jeg i flere dager.
Jeg brukte ingen røykeslutt produkter som tabletter, plaster eller tyggis. Jeg vet at flere går over til snus, men noen snuser har jeg aldri vært.
Jeg er fornøyd med sånn jeg har det nå, og er faktisk utrolig stolt over meg selv. Det krever at du er sta, er bestemt og at du har styrke. Du må ha vilje og ha lyst til å slutte, for uten vilje blir det vanskelig å klare holde seg.
Den 12 Februar var jeg å tok en utvidelsesprøve siden celleprøven slo ut. Jeg skrev et innlegg om dette og fortalte hvordan det var. Det var både vondt og ubehagelig.
Jeg fikk telefon Tirsdag 9 April, nesten 2 måneder etter at jeg tok prøvene. Det var gynekologen selv som ringte. Han forklarte at det fortsatt var litt celleforandringer. Han sa jeg kunne vente en stund for så å gjøre det samme som jeg gjorde nå sist, som vil si celleprøve og utvidelsesprøve vist den fortsatt slo ut. Men han ville sende meg videre til Stavanger for å ta konisering, der de fjerner litt av livmorhalsen. Det høres egentlig bedre ut en å gjøre det jeg gjorde sist, når jeg vet hvor ubehagelig å vondt det var. Jeg foretrekker undersøkelser i narkose, og synes egentlig det er best.
Videre spurte han om jeg gikk på faste medisiner, jeg sa ja og han spurte om hva jeg brukte. Jeg begynte med den ene og fortsatte med den andre. Men så stopper han meg og spør om jeg heller kan skrive ned de jeg tar og ta med meg arket selv når jeg skal til Stavanger. Medisinene skal jo stå på papiret når han sender meg videre. Jeg synes det virket rart. Han begynte også å snakke om en operasjon jeg hadde for 10 år siden der de opererte en skillevegg. Jeg har jo operert flere ganger nedentil både cyster, myomer, en muskelknute, og Endometriosen som de tok bort i April i 2018. Den gangen fikk jeg også beskjed om at det ikke gikk ann å fjerne muskelknuten jeg hadde. Jeg ble videresendt til Stavanger for en grundigere undersøkelse, der sa de at det gikk ann å fjerne den å at det ikke skulle være noe problem. Men på grunn av høyden måtte de gjøre operasjonen med keisersnitt for å få muskelknuten bort.
Jeg har ikke tatt konisering før, men jeg regner med at det ikke er en smertefull operasjon. Konisering er nokså vanlig for mange å ta, det er en rutine operasjon som skal være grei og som ikke skal ta lang tid. Jeg vet ikke når det blir, men jeg skal oppdatere når jeg vet noe mer.
Dette er noe jeg har skrevet litt om før, men jeg tenkte jeg kunne dele noen av mine tanker rundt dette, og hva medisinene gjør for meg.
Benepali og tablettene jeg tar er jeg avhengig av for å fungere i hverdagen.
Benepali er i sprøyteform som jeg tar selv en gang i uken. Nå har de kommet med en ny pakning. Selve pakningen er smalere og inni ligger det to små pakninger til, med 2 sprøyter i hver. Jeg må si jeg likte den gamle best, for den var så enkel å åpne. Den nye er rett og slett idiotisk lagt til. Jeg sliter med å åpne denne, for her må du trykke inn for å få ut sprøytene. Jeg lurer på hva de har tenkt her, det kan umulig bare være meg som har problemer med dette. Når du er stiv og vond i hender og fingre så klarer du ikke å åpne denne.
Det er jo litt forskjell på disse, den største er den gamle pakken, den hadde jeg ingen problem med å åpne.
I den nye pakningen ligger denne pakningen med to sprøyter, her har jeg bare revet opp på toppen siden jeg ikke klarte å trykke inn der jeg skulle.
Prednisolon (Kortison) og Methotrexate (Cellegift) Dette et betennelsesdempende tabletter
Folsyre må jeg ta på grunn av Methotrexate. Jeg må også ta Niferex jerntabletter siden jeg ikke har jernlager.
For å klare å sove tar jeg også Tolvon sovetabletter. Jeg tar også Pantoprazol krka som er det samme som Somac, denne er forebyggende mot magesår, og hjelper også på halsbrann som jeg har hatt i alle år.
Smertestillende tabletter er jeg også avhengig av for å klare å fungere, jeg har prøvd flere ulike typer men akkurat nå bruker jeg Nobligan. Selv om smertene ikke forsvinner blirde likevel dempet.
Metoclopramide er det samme som Afipran og er kvalmestillende. Disse fikk jeg etter at jeg begynte på jerntabletter og kan tas ved behov.
Det jeg tenker generelt om tabletter, medisiner og sprøyter er at vist du trenger det for å bli bedre så mener jeg at det bør brukes. I mange situasjoner er det også livsviktig og nødvendig.
Når du får medisiner så skriver legen ut dosen du skal ta. Det kommer ann på høyde og vekt. Etter en stund kan du gå å ta blodprøver og da kan du finne ut hvordan medisinene virker på deg.
Det er selvfølgelig viktig å følge reglene fra legen og doseringen du har fått
Før du begynner på medisiner kan det være lurt og noen ganger nødvendig å ta blodprøver for å se hvordan prøvene ser ut. Noen kan få bivirkninger av medisiner, noen kan gå over etter en stund, mens andre ganger kan det være lurt å slutte og heller prøve en annen type, til du har funnet en som hjelper for deg. Det er jo likt med narkose, noen tåler narkose bra, mens andre tåler det ikke. Jeg har aldri reagert på narkose, jeg har vært oppe av sengen å gått, spist og drukket rett etter at jeg har våknet. Jeg har kun vært dårlig en gang, men det var på grunn av operasjonen på livmoren, som var nokså krevende.
Blodprøvene har vist at jeg tåler det jeg tar nå, prøvene har vært fine og viser at medisinene hjelper.
Dette er jo min mening, mine tanker å det jeg vet med tanke på mine medisiner. Jeg er vandt med mine, og noen av de har jeg gått på siden 2 års alderen. Jeg har prøvd mange forskjellige typer både tabletter, flytende medisin, intravenøs medisin og sprøyter. Noen er kanskje ikke helt enig i alt, men det er lov, for vi har alle ulike meninger og forhold til medisiner.
I tillegg tar jeg også noen vitaminer som jeg synes er viktig å få i seg. De fleste spiser jo variert å får derfor i seg det de skal.
Siden jeg ikke klarer å få i meg det jeg skal ha, så er det greit at det fins vitamintabletter som dette. Multivitaminene var på tilbud når jeg kjøpte sist, så jeg fikk to store bokser til 220 kroner, og det svarer seg jo når jeg tar de hver dag.
Jeg tenker at det må være fint å være frisk, uten noen form for diagnoser og plager. Du slipper å tenke på medisiner og det som følger med når du har en diagnose. Jeg misunner dere som slipper dette, for det er faktisk stressende til tider, spesielt på morgenen når det er flere ulike tabletter som skal tygges.
Etter at legen sendte henvisning tok det bare 5 dager før jeg fikk time til røntgen.
Som regel har jeg alltid fått time raskt, det har vært lite ventetid, men prosessen rundt det tar jo alltid tid, det er jo ofte steg for steg når det er ting som skal gjøres. Du skal jo innom ulike leger, samtaler og behandlinger før ting blir klart.
Onsdag en uke etter at jeg hadde vært hos legen fikk jeg tatt røntgen av begge hoftene og begge håndleddene. Det ble tatt 7 bilder pluss noen som ikke ble like bra. Jeg fikk ligge på benken mens det ble tatt bilder av hoftene på grunn av protesene.
Røntgenbildene ble tatt i Egersund i steden for Stavanger. Det var jo veldig greit at de kunne gjøre det såpass nærme.
Det å gå med smerter og plager over en periode gjør at jeg mister energien, jeg føler meg tom og humøret har heller ikke vært som det pleier. Jeg skulle ønske jeg hadde mer energi og at humøret var bedre, sånn som det pleier å være. Det er perioder der det bare er sånn men det pleier jo å gå over etter en stund. Jeg trenger bare litt tid innimellom.
Takk for at dere er så tålmodige med meg å gir meg tiden jeg trenger <3 Jeg skal oppdatere når jeg vet noe mer.
Jeg har tatt røntgenbilder av de fleste ledd, som regel ble de tatt når jeg var på Rikshospitalet i Oslo. Det kunne være at de trengte noen av de gamle bildene for å sammenligne, men da skulle de bare kontakte de på Rikshospitalet.
