Så var det tid for en liten makeover hos frisøren. Nå er det en stund siden jeg har vært å ordnet håret, så med en liten stuss og striper følte jeg meg så mye bedre. Det ble lysere, siden det var det jeg ønsket.
Jeg trengte nok en liten boost for å føle meg bedre. Det er ikke alltid det skal så mye til, men det kommer også ann på hvordan du føler deg på forhånd.
Jeg ble i alle fall fornøyd og syns resultatet ble veldig bra.
Jeg tenkte jeg kunne komme med en liten oppdatering til dere på hvordan ”jeg” har det for tiden.
Jeg skrev for en tid tilbake at jeg slet litt med at jeg hadde mistet energien, at jeg var mye trøtt og at hodet føltes tomt. Formen generelt er bra føler jeg. Men det er alt det andre som du ikke alltid har helt kontroll på. For selv om jeg har det bra er det flere ting som kunne vært bedre. Det er dager der jeg fortsatt er tom i hodet, sliten i hodet, og til tider er det bare kaos. Jeg får bare ikke skrudd det av, det er liksom ikke bare en knapp jeg kan trykke av på. Jeg sover dårligere og er generelt mer trøtt. Men jeg fungerer, så jeg burde være fornøyd, jeg burde være glad, men det er ikke alltid det kommer frem.
For det er dårlige dager, selv om de fleste er bra. Det er ting som er vanskelig å forklare, noen ganger er det vanskelg å sette ord på det. Når folk spør meg om hvordan jeg har det, sier jeg stort sett bra selv om det kanskje er noe som plager meg eller noe jeg tenker på. Jeg er sånn som overtenker, og da kan det være lett for andre å se at det er noe. Men jeg prøver å være positiv, jeg er positiv, jeg er glad og jeg er også fornøyd. Og har du positive ting i livet ditt så hold fast på de, det er det som får deg videre og gjør ting lettere.
Tanker tar generelt opp mye av tiden, og det er vanskelig å være motivert hele tiden. Det er bare sånn det er noen ganger. Motivasjonen til ting blir borte, noen ganger tar det lengre tid å komme seg tilbake til der du var, det gjelder bare å være tålmodig å ta en dag av gangen.
Det går bra, det kunne alltids vært bedre men det kunne også ha vært verre.
Som jeg har skrevet før, så måtte jeg ta røntgen av nakken siden jeg skal ha narkose. Under narkosen bøyer de hodet bakover når de legger inn tuben i halsen. Og siden jeg har slitt med nakken tidligere og en skiveutglidning må de være sikre på at den ikke har blitt verre. Jeg tok røntgen av nakken i fjor, og da så det greit ut. Nå er det bare å vente på operasjonen, som sannsynligvis blir i løpet av August.
Fortiden har gjort meg sterk til å være takknemlig for den jeg er i dag.
Jeg burde vite en del om dette, men jeg vet ikke hvordan det er å få leddgikt som voksen. Jeg har ofte tenkt at det vil være bedre å få som voksen, men jeg tror det kan være verre. For du vet hvordan det er å være frisk. Å gå fra frisk til syk er ikke alltid like enkelt når du vet hvordan livet ditt var før.
Et barn tåler ofte mer en de voksne, de takler det ofte bedre og mange er tilfreds med at det er sånn det er. Et barn vet ikke om noe annet, og heller ikke hva det vil si å være frisk.
Som barn opplever du mer når du får diagnosen tidlig. Det er prøver på prøver, tester, sykehus etter sykehus, leger, spesialister, revmatologer, hjelpepleiere og sykepleiere, ortopeder, operasjonssykepleiere, anestesileger, ulike kirurger osv. Alle er ulike, alle med hver sin personlighet.
Det fins mange ulike diagnoser innen leddgikt både hos barn og voksne. Jeg har Juvenil Revmatoid Artritt.
Er du frisk å får en diagnose som leddgikt kan det være vanskelig å akseptere, det gjelder jo uansett hvilken sykdom du får. Jeg tror det er lettere å få sykdommer generelt når du er barn, det er hvertfall det jeg har erfart og sett.
Barneleddgikt kan være annerledes enn leddgikt hos voksne. Symptomene hos voksne kan ofte være mildere, og føre til mindre ødeleggelse av leddene. Barn får ofte høy feber, stive og vonde ledd, mye smerter, og mange klarer ikke å gå. Hos en voksen kan det ofte starte med et eller flere ledd som er stive og vonde, det kan være smerter og verk, du sover dårlig og blir fort sliten. Noen voksne kan på lik linje med barn ha flere ledd som blir rammet, mens noen får det i alle ledd. Feber er ikke like vanlig hos voksne som hos barn men det kan forekomme. Leddbetennelse er nok også mest vanlig hos barn, men jeg vet det er flere voksne som også får det.
Jeg kan ikke snakke for alle, jeg vet bare av erfaringer hvordan det har vært for meg men også for andre jeg kjenner.
Det jeg vet er at mange ganger må du gjennom det vonde for å kunne sette pris på det gode.
Jeg har lagt med litt informasjon som forklarer mer vist noen ønsker å lese.
Forekomst av Revmatoid artritt – leddgikt
Klima og leddgikt
Klima med endringer i temperatur, luftfuktighet og luttrykk hevdes å påvirke symptomene: “Væromslag, kulde og fuktighet er ille, varm, tørr luft er bra for leddgikt”
Symptomer
Diagnose
Alt er ikke tipp topp hele tiden, hverken med eller uten en diagnose. Ingen kan være 100% hele tiden. Men det er likevel viktig å fokusere på det som er bra og ha tro på seg selv. Fokuser på de bra og gode egenskapene dine i steden for det du ikke kan. Jeg vet at livet som kronisk syk ikke alltid er like enkelt, jeg har hatt mye tanker, jeg har vært lei meg, innimellom har jeg også følt jeg alene. Noen ting er bare vanskelig å forklare, selv om jeg prøver. For selv om jeg stort sett alltid har vært positiv, noe jeg fortsatt er, har det likevel vært mye negative tanker, men det kommer til et punkt hvor du innser at du ikke får gjort noe med sykdommen. Den er der, du har den på gode dager, du har den på vonde dager. Men det handler om å klare å snu det negative til noe positivt.
Vist du klarer å fokusere på det som er positivt, så vil ting bli lettere. Som min søster (Gunn Hege) har sagt til meg flere ganger, ”Vær glad for at du klarer og stå opp om morgenen” ”Vær glad du kan se, høre og snakke” For det er ikke en selvfølge for alle. ”Vær glad for at du har bein og ikke minst at du klarer å gå på de” For ting kunne vært så mye verre. Det er mange som ikke har det så bra som det du har det i dag. Når jeg tenker over hvor bra jeg egentlig har det innser jeg at jeg skal være takknemlig for alt det jeg har, og være stolt av meg selv og den jeg er. Det å være kronisk syk har gjort meg sterkere som person. Fokuser på det du kan, å ikke på det du ikke kan.
Denne teksten syns jeg er fin, den passer også godt til hvordan jeg velger å tenke. Bildet er fra http://Pinterest.com
Jeg er fornøyd med tanke på hvordan det kunne vært, men det er alltid noe som kan bli bedre. Det er ingen som har det ”perfekt” verken på den ene eller andre måten. Alle har noe de sliter med, noen har bare fått litt ekstra å drasse på. For hvem ville jeg vært uten barneleddgikt? Det sies at alle arr er et tegn på styrke og et tegn på at du har kjempet deg gjennom noe tøft.
Det kan være vanskelig for andre å sette seg inn i ting. Selv om jeg forteller hvordan ting har vært og hvordan det er i dag, så kan det fortsatt være vanskelig å forstå. Men hva om det hadde vært deg, hvordan ville du tenkt?
Ingen har det perfekt, det er derfor godt nok er mer en godt nok.
Det er mange ulike ansikter i verden, vi har alle vårt ansikt som definerer hvem vi er.
Når det kommer til barneleddgikt og medisinen Prednisolon (Kortison) vil ansiktet forandre seg med store doser kortison. Det har jeg erfart utallige ganger, spesielt som barn. Jeg var oppe i 30-35 mg med Prednisolon, som er mye. I dag har jeg 5 mg, som er en lav dose.
Jeg kjenner best til det ansiktet jeg hadde som barn på grunn av store doser med kortison, et rundt ansikt, store kinn, som alle skulle ta å kjenne på. Utrolig irriterende og frustrerende. Det var alltid ansiktet det syntes best på. Som liten tenkte jeg ikke like mye over det. Når jeg ble noen år eldre forandret tankegangen seg, ansiktet var noe av det værste jeg visste. Jeg hatet det ansiket, jeg likte det ikke i det hele tatt. Jeg vet jeg ikke er den eneste som hatet det ansiket, men det var sånn det var. Etterhvert som tiden gikk fikk jeg trappet ned på kortisonen, det tok tid, men det runde ansiktet ble borte. Jeg fikk et nytt ansikt, et ansikt som er mer meg, som passer meg, og som er meg.
Her er et bildedryss fra tiden da jeg gikk på store doser med Kortison. Et rundt ansikt, et ansikt jeg har mislikt i flere år, et ansikt jeg hatet, som jeg fortsatt hater. Men det var da, og ikke nå.
Hadde dette vært for ti år siden hadde jeg nok ikke delt disse bildene med noen, men det er dette som er virkeligheten, for det var sånn det var.
Bildene er noen år gamle og kvaliteten er ikke den beste, men bildene viser likevel hvordan ansiktet så ut på den tiden sammenlignet med i dag. Det øverste bildet er fra sykehuset, alderen på noen av bildene er jeg usikker på.
Dette er fra sykehuset
På dette bildet er jeg 6 år
Her lå jeg klar for nok en operasjon. På nattbordet hadde jeg bøker og Polly Pocket, som jeg fikk i premier av mine foreldre. Jeg hadde et helt lager med bare Polly Pocket ting.
Her var jeg mega klar for å ta stingene på ankelen etter en operasjon.
Jeg var ofte innom vaktrommet på sykehuset for å slå av en prat med de som jobbet der. Jeg hadde alltid full kontroll på hvem som var på jobb. Noen ganger fikk jeg også lov til å sitte på vaktrommet å tegne eller skrive, som jeg gjør på dette bildet.
Dette er også fra sykehuset, og som dere kan se hadde jeg store doser med Kortison. Men jeg var nesten alltid glad, jeg hadde alltid et smil på lur.
Dette er fra sykehuset hos fysioterapauten. De tegnet ofte fine tegninger på knærne.
På dette bildet er jeg mellom 7-8
Her er jeg 8 år gammel
Her er jeg 8 år
På dette bildet er jeg 8 år
Her var jeg 8 år og hadde akkurat blitt store søster <3 (Bildet er godkjent av min søster Gunnhild Marie)
Her er jeg rundt 10 år
Her er jeg 13 år
På dette bildet er jeg 14-15 år
14-15 år
Dette er meg i dag, et ansikt som er veldig annerledes med tanke på alle de gangene da jeg hadde det runde ansiktet. Og så klart er jeg mer fornøyd med hvordan det er i dag, det ville alle vært om de har vært der jeg har vært.
Helgekos er ofte noe du forbinder med godteri, chips og brus. Noen har helgen der de spiser akkurat det de har lyst på, mens andre har en gang i uken, ofte lørdagen som en ”godteridag”
Det er vanskelig å bli kvitt det såkalte ”søtsuget” For det er noe vi alle har, spesielt når kvelden kommer og du setter deg ned med en film eller serie og skal slappe av.
Jeg har funnet et sunnere alternativ. Når jeg skal unne meg selv noe godteri velger sjokoladen med 70 eller 86 prosent kakao. Begge er sunne, men jo mer kakao jo sunnere er sjokoladen. I mørk sjokolade er det helsebringende plantestoffer, mineraler og antioksidanter på lik linje som i grønnsaker.
Forskjellen på disse er faktisk stor, den ene er mindre bitter i smaken en den andre. Jeg pleier å kjøpe begge sånn at jeg kan variere. Jeg spiser en til to ruter, det er også det som er anbefalt.
Dette er den mørkeste med 86% kakao. Denne er litt mer bitter i smaken en den med 70%
Den lyse med 70% kakao
Jeg har også prøvd Grete Roede sine kokosboller uten sukker. Jeg var litt spent på hvordan disse ville smake, men jeg ble positivt overrasket over hvor gode de faktisk var.
Det er bevist at å spise 1-2 ruter med mørk sjokolade har flere fordeler. Å spise en liten mengde sjokolade hver dag er sunt og godt for både hjertet og hjernen.
Det er altså mange fordeler med å spise sjokolade som har mye kakao i seg, jeg har aldri vært noe glad i de lyse sjokoladene, men jeg har alltid likt de mørke. Jeg drikker hverken brus eller saft, chips spiser jeg heller ikke. Sånn utenom syns jeg lakris kan være godt, men i små mengder. Alt med måte, men det gjelder jo det meste.
Husk at det er viktig, men også lov å unne seg noen godbiter selv om det ikke er helg.
Ha en fin fredag alle sammen 🙂
En ting jeg husker veldig godt fra førskolen, var et klatrehus, det var langt ned til bakken. Klatrehuset hadde vegger rundt seg og en trapp som lå nederst som du kunne gå inn fra. Jeg stod på toppen, utenfor klatrehuset. Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men det er fort gjordt at ting skjer. Jeg ramlet hvertfall, først rett ned i selve huset og deretter trillet trappen meg videre ut mot en fotballbane. Klatrehuset var laget av tre. Jeg var 5-6 år, men jeg husker fortsatt hendelsen godt. Jeg husker bare at jeg slo hodet kraftig. Jeg ble raskt løftet opp av en lærer som passet på meg etter fallet. Det gikk heldigvis bra, men det kunne gått verre.
Bildet er lånt fra denne siden: https://www.tilboligen.no/lekestativ-balconyfort
Det fins mange forskjellige lekestativer og klatrehus, dette er ikke likt det jeg falt fra, men er noe av det samme.
Jeg var mye på sykehuset mens jeg gikk på skolen. Jeg fikk tidlig ekstra undervisning, undervisning som var tilrettelagt på grunn av at jeg mistet så mange skoletimer, jeg var jo mer på sykehuset en jeg var hjemme. Når jeg kom hjem igjen hadde klassen kommet lenger i fagene en det jeg hadde. Jeg gikk på skolen på sykehuset når jeg klarte, når jeg ikke var for syk. Men det var ikke det samme, det var ingen klasse, og sjelden andre elever. Lærerne var 2 eldre damer, de hadde andre måter å undervise på, jeg forstod jeg veldig lite av for å være ærlig.
Jeg trengte tilrettelegging for at jeg skulle komme meg videre. Jeg fikk ekstra undervisining gjennom hele barneskolen og ungdomskolen, noe jeg er glad for.
Jeg hadde to sett med bøker, et sett hjemme og et på skolen. Det var for å slippe å bære på en sekk med alle de tunge bøkene i. I tillegg hadde jeg egen pult og egen stol, pulten var større og stolen var myk. Jeg hadde også en pute som jeg kunne hvile hodet mitt på når jeg var sliten, og ja, jeg sovnet faktisk en gang også.
Jeg var glad i skjønnhetsskrift, det å kunne skrive pent å sette sammen bokstavene syns jeg var gøy. Jeg syns fortsatt det er gøy å skrive og tegne. Det er noe jeg har tatt med meg som jeg forsatt bruker.
Her er tre eksempler. Jeg bruker for det meste den øverste, men jeg bruker også løkke/skjønnhetsskrift, alt etter hva som passer best. Blokkbokstaver bruker jeg sjelden, det hender av og til vist det er papirer som skal fylles ut.
Jeg fikk alltid mye skryt for håndskriften, det stod ofte som en beskjed på arkene ”nydelig håndskrift” fra innleveringer. Skriftlig var noe jeg likte, det å bare å sitte å skrive, det var noe jeg mestret og fikk til. Muntlig var jeg ikke noe glad i og prøvde som oftest å sluntre unna, det var jo ikke alltid det gikk da.
Det jeg slet aller mest med var det å være synlig, som det å snakke, stille spørsmål, høytlesning i timene, det å stå forann i klassen å fremføre noe eller å stå forann når klassen skulle synge. Jeg stod alltid bakerst når jeg måtte være med, for jeg sa som oftest nei til dette. Selv om ingen så meg når jeg stod bakerst på grunn av høyden, var jeg likevel redd. Men hvorfor aner jeg ikke. Jeg ønsket bare å være usynlig.
Jeg var en sjenert jente og var alltid forsiktig av meg, jeg satt alltid stille og snakket veldig lite i timene. Sånn var det stort sett gjennom hele skolen til jeg begynte på videregående, da forandret jeg meg og ting ble lettere.
På videregående gikk jeg Tegning form og farge, jeg har alltid vært glad i å tegne, jeg var også flink, å se streker bli til et bildet var gøy få til. (kanskje jeg deler noen av tegningene med dere senere en gang)
Jeg ble alltid lagt merke til, noe jeg fortsatt blir. Jeg var aldri upopulær, og hadde mange rundt meg gjennom hele skolegangen.
I dag er ting bedre, selv om enkelte ting fortsatt er de samme.
Håper alle får en fin helg 💞
Jeg skulle ha vært ferdig operert nå, men sånn ble det ikke.
Det ble litt forandringer. Jeg var usikker på om operasjonen var satt opp med eller uten narkose så jeg ringte sykehuset noen dager i forveien for å høre. Operasjonen var satt opp med lokalbedøvelse. Jeg sa jeg ønsket narkose, at det ble vanskelig uten.
Men jeg måtte først komme på en forundersøkelse, siden jeg ønsket narkose. Så da ble det en forundersøkelse på Onsdag i stedet for operasjon.
Det var så godt å få snakket med ei som, ”så meg” ei som forstod meg, ei som hørte på meg og som var forståelsesfull og bare ville hjelpe. Det skulle vært flere av henne. Selv om de fleste er flinke og kan det de gjør er det likevel ikke mange av de som faktisk ”ser deg” og som hører på deg når du prøver å forklare hvordan ting er.
Jeg kom inn på tiden, selve forundersøkelsen tok en time. Denne ”sykehus gangen” kjenner jeg godt til nå, jeg har tross alt vært her en del ganger nå. Noe ekstra blir det alltid når det gjelder narkose, men det er jo sånn det er. Siden jeg har skiveutglidning i nakken må jeg også ta røntgen før operasjonen. Et røntgenbilde av nakken skal ikke være eldre en 6 måneder, så selv om jeg tok røntgen av nakken i fjor må jeg ta et nytt før operasjonen.
Under narkosen legger de inn en tube i halsen som beskytter tungen, da må de også bøye hodet bakover. Et røntgenbilde vil vise hvor mye de kan bøye hodet mitt med tanke på skiveutglidning i nakken.
Nå er det bare å vente på brev om ny operasjonsdag, som er en konisering, i tillegg til en ultralyd av livmoren. Dette blir sannsynligvis i løpet av Juli/August.
Konisering er fjerning av den delen på livmorhalsen som har celleforandringer.
inneholder affiliatelenker blivakker
For noen dager siden testet jeg ut bryn- og vippefarge. Jeg tenkte derfor jeg kunne vise dere forskjellen og hvordan resultatet ble.
Vippene før farging
Tidligere har jeg hatt Depend sitt merket i fargen brunsvart til bryn og svart til vippene. Det fungerte veldig fint, men jeg hadde lyst å teste ut et annet merke for å se om det var noe forskjell. Så denne gangen gikk jeg for Refectocil. Jeg har lest mye bra om det og tilbakemeldingene har også vært positive.
Jeg bestilte alt fra Blivakker, men usikker på hvor jeg kjøpte Depend sine sett, mulig det var fra Sparkjøp.
Forskjellen etter jeg farget den ene siden
Her er begge farget, en del mørkere en de var
Tubene ser sånn ut, det er ikke mye du trenger så disse har jeg en god stund fremover.
Jeg kjøpte en tube med fargen svart, og en tube med fargen blåsvart, denne er litt mørkere en svart og gir litt mer dybde. Jeg kjøpte også Refectocil Oxidant Liquid 3% 100 ml, denne skal blandes med fargene, i tillegg ble det også en elf, small angled brush. Linkene til produktene finner dere her:
https://www.blivakker.no/product/3013088/refectocil-vippe-brynsfarge-sort-15mlinneholder
https://www.blivakker.no/product/3013090/refectocil-vippe-brynsfarge-blasort-15ml
https://www.blivakker.no/product/3092190/refectocil-oxidant-liquid-3-100ml
https://www.blivakker.no/product/3100147/e-l-f-small-angled-brush
Det jeg ikke fant var små pappskåler til å blande fargen i. Jeg hadde heldigvis en som følgte med når jeg kjøpte Depend sitt øyenbrynssett. Pappskålen er enkel, den er grei å vaske og kan brukes mange ganger.
Dette sette brukte jeg på vippene tidligere
Forskjellen på Refectocil og Depend er at Refectocil sin farge gir en mørkere farge til vippene. Jeg merket hvert fall forskjell etter å ha prøvd begge.
Her er noen av fargene bedre forklart:
Svart – Gir en dyp svart farge.
Grå/grafit – Bra på gråmelert hår og hvite bryn. Fin å blande med lysbrun dersom man er blond og ikke ønsker så mørke bryn. Toner effektivt ned rødtoner i farger.
Blå/svart – Brukes vanligvis ved farging av vipper. Blande da i 1/3 del av denne i nr 1 for en mer intens farge. Det blir ikke blått, bare en penere og mørkere svartfarge.
Naturbrun – Gir en mørk og dekkende brun farge. For deg som ønsker mørke og markerte, men ikke svarte, bryn. Blir ikke rødlig. Ved kort virketid blir den ikke like intens.
Ljusbrun – Perfekt for deg som har lysblondt til lysebrunt hår eller som ønsker en lysebrun farge på brynene. Denne går mot en rødlig farge, så vi anbefaler å blande inn litt grafitt for å nøytralisere det røde om man ønsker en kaldere farge.
Kastanj – Denne gir et vakkert resultat av en rødbrun farge av kastanje. Resultatet blir mer intens jo lysere din naturlige hårfarge er. Når det brukes på lyse hårstrå gir det en stor effekt. På mellombrune hårstrå gir det en diskret og vakker lys kastanje-farge.
Jeg bruker fortsatt Nanolash sitt vippeserum og er veldig fornøyd med resultatet. Vippene er både lengre å tykkere. Om noen har lyst å lese så har jeg lagt med blogginnlegget fra da jeg skrev om Nanolash. https://annlinda.blogg.no/1526652346_serumet_som_faktisk_virker.html
Jeg personlig syns jo det er fint med mørke vipper og bryn, det er noe jeg har alltid har syntes. Fargen sitter opp til 6 uker, men du kan la det gå lengre tid også før du farger bryn/vipper igjen. Det kan være bra å ta pauser også, sånn at bryn og vipper får litt hvile fra selve fargingen.
